@Petterg: Reglene legger opp til en helhetsvurdering av hva som er fast arbeidssted, slik at 50 % vil ikke nødvendigvis være helt avgjørende. -lett å forholde seg til?
Mht diettgodtgjørelse er ikke kravene i særavtalen like strenge mer, men det kan ende opp med skatteplikt på dette. Hva du fakturerer er ikke relevant iht skattereglene. Begge godtgjørelsene gjelder i ansattforhold.

Til trådstarter: For å få bilgodtgjørelse må du være på yrkesreise og fylle ut kjørebok. Elektronisk er kanskje enklest? Hva du kan få per km står i statens satser, man får ekstra for passasjerer, tilhenger mv. Arbeidsgiveren din kan gi deg mer, men da blir det trukket forskuddstrekk og skattlagt.

Når det gjelder diettgodtgjørelse er reglene litt "i limbo". En kan nå få diettgodtgjørelse på rutinereiser og tjenestereiser, men skatteplikten kan bli endret i løpet av året. Reiseregning må fylles ut. Satsene (jo lenger du er borte jo mer måltider får du dekning for).

Skatteetaten krever ikke dokumentasjon på km-godtgjørelse, bare hvis du får et fast beløp pr måned, og skal trekke av yrkeskjøring på skatten. Da må du skrive kjørebok. Hvis du får fast beløp som du skatter av, så kommer km-godtgjørelse skattefritt i tillegg inntil en viss sum. Eneste som eventuelt krever dokumentasjon da er arbeidsgiver.

Dette fikk jeg opplyst på telefon av skatteetaten, da jeg spurte om akkurat det. De er sleipe og da, jeg sendte spørsmålet på mail og fikk svar på telefon. De vil nødig sende fra seg noe skriftlig har jeg skjønt

Edit: prøver å fatte meg i korthet så dette skal bli mulig å forklare. Såvidt jeg har forstått er det to vanlige ordninger:

Ordning 1. Det utbetales kun et fastbeløp. Dette er i utgangspunktet skattepliktig, men yrkeskjøring kan skrives av. Må dokumenteres med kjørebok.

Ordning 2. Det utbetales et fastbeløp + km.godtgjørelse etter kjørte km. Fastbeløpet er skattepliktig som et lønnstillegg, km.godtgjørelse er skattefritt til en viss grense. Her kreves ikke kjørebok, iallefall ikke av skatteetaten. De gir beng i det, så lenge det er greit for arbeidsgiver. Arb.giver kan derimot kreve dokumentasjon.

Når man skriver km-godtgjørelse må man kunne sannsynliggjøre at man har kjørt minst den distansen. Man trenger ikke kjørebok. En timeliste påført arbeidssted holder.

Hvis arbeidsgiver ikke får dokumentasjon i form av reiseregninger utfylt med alle legitimasjonsvilkårene vil arbeidsgiver ha plikt til å trekke forskuddstrekk ved utbetaling av bilgodtgjørelse. Arbeidsgiver vil da også ha plikt til å beregne og betale arbeidsgiveravgift av beløpet. Ved ligning året etter inntektsåret kan man som ansatt kreve fradrag såfremt reisene kan sannsynliggjøres og trukket forskuddstrekk av bilgodtgjørelsen vil bli tilbakebetalt. Dette krever at den ansatte korrigerer sin selvangivelse og sender inn dokumentasjon som sannsynliggjør kjøring i ettertid. Alle bevis kan da føres og en trenger ikke kjørebok etc. Skattekontoret må vurdere saken og en vil kanskje ikke få skatteoppgjøret i juni. Arbeidsgiver vil ikke få tilbake arbeidsgiveravgiften. Det er altså lettere og billigere å oppfylle legitimasjonsvilkårene med en gang, dvs føre kjørebok, få brutto godtgjørelse utbetalt og arbeidsgiver slipper arbeidsgiveravgift?

Vi skriver timer, bom, parkering og slikt på handyman, der det knyttes opp mot ordre og arbeidssted. Mulig det regnes som kjørebok da? Ikke vet jeg, men jobber for en av Nordens største elektrofirmaer, så jeg satser på at de gjør det i henhold til regelverket.

Jeg har brukt Abax quicklog i ca 18mnd nå, det letter jobben med kjørebok veldig. Bruker ca 15 min i mnd på å sjekke at alt stemmer og legge inn tillegg for tilhenger og parkering. Sender rapport til arbeidsgiver hver mnd. Koster litt men vel verdt det hvis du må føre kjørebok hele året.