Gi det en sjanse? Er ikke sikkert det er like ille som du forestiller deg.
Kjenner meg igjen i grublingen, har det på samme måten når avgjørelser skal tas.

Livet er for kort til å vantrives, hvis jobben ikke blir å endre seg så er det bare å slutte.Får du gamlejobben tilbake?

Hehe, takk. Nei, gamlejobben er ikke aktuell. Geografi var en av årsakene til bytte

uten å ha tunge studiepoeng i psykologi å komme med, leser jeg ut av det du skriver at;

"hei, jeg har begynt i ny jobb som suger. til vinteren suger den ennå mer. jeg har lyst å slutte og finne meg en annen jobb."

jeg ville sjekka litt opp i markedet hvor jeg bor, om det finnes andre jobber som er mulig å tak på, for så å bytte når noe er sikkert.
kjedelig å slutte og gå arbeidsledig. tror ikke du får nyte godt av den nye trenden "naving" heller dersom du slutter  frivillig.

Sleng inn noen søknader og se hva som skjer, kanskje du finner noe som rocker? Hvem vet.

Let etter ny jobb. Logikken er enkel: Hverken du eller arbeidsgiver er tjent med at du går og mistrives. Da er du mindre produktiv og misnøyen kan dra moralen ned hos andre ansatte. At du går ut og finner deg noe nytt er best for begge parter.

Når du finner deg noe nytt så undersøk skikkelig hva jobben går ut på. Jeg var nylig på et intervju der arbeidsoppgavene var delvis hemmeligstemplet og hadde skikkelig problemer med å kunne si ja til en jobb jeg ikke visste helt hva var. Jeg ble ikke førstevalget til den jobben så jeg slapp (heldigvis) å ta det valget. Jeg har en meget god jobb så en ny, uklar jobb er vanskelig å si ja til.

Når du så skal informere arbeidsgiver om at du skal skifte jobb så lønner det seg å være ydmyk, men bestemt. Fortell det som det er, at dette passer ikke deg, men at det er personlig preferanse, ikke arbeidsgiver eller arbeidet(eller er det det?). Si noe slikt som at ikke føler deg komfortabel med å sitte på en stilling som du ikke er helt fornøyd med når arbeidsgiver heller burde ha noen som trives i stillingen. På dette tidspunktet kan arbeidsgiver forsøke å lokke med endringer og slikt for å bedre din situasjon, men her må man være bestemt. Dette er litt sleip og enkel psykologi, men du opprettholder forhåpentligvis et godt forhold til arbeidsgiveren og ingen broer er brent. Enkelte arbeidsgivere tar en oppsigelse personlig så dette burde avverge eller minske det. Mistenker du dette så fokuser på at de er bedre tjent med noen som trives i stillingen. Pass på at du ikke svartmaler deg selv.

Du trenger ikke gjøre stuntet over. Du er i din fulle rett til bare å levere papirene og si at jobben suger, men ved å være litt sleip og ydmyk så skilles dere på vennlige termer. Metoden er litt sleip fordi du flytter fokuset over på at du ikke trives og du vil la dem finne noen som passer bedre, men uten at du svartmaler deg selv eller fokuserer på at de må ut og finne noen andre (er jo en del jobb å ansette noen). Enkelte gjennomskuer dette, men det er ikke så farlig for det du sier er sant og du er ydmyk. Kanskje må du samarbeide med firmaet ved senere anledninger, eller en ny og enda bedre stilling åpner seg hos dem noen år frem i tid?

Tusen takk, for at Dere tar dere tid til å synse og svare. Lange konstruktive innlegg, og det er vel overvekt mot at jeg må ta dette oppgjøret...

I firmaet jeg jobber er arbeidsoppgavene og mulighetene mange. Vi driver med mye forskjellig.
Jeg er ikke ukjent med alternativet (som jeg ser det) ift de oppgavene jeg har nå. Så å forlate min nåværende arbeidsgiver, er ikke nødvendig, imo. Det kommer selvsagt an på hvordan arbeidsgiver ser på det, selvsagt!
Jeg har de kvalifikasjonene som kreves for den andre oppgaven også, i alle fall til å begynne med.

Nei, jeg får ta meg sammen, notere meg noen stikkord og ta en prat med nærmeste leder i morgen. F*, jeg gruer meg! Jeg får garantert ikke sove i natt...
Er veldig arbeidsvillig, det ble bare ikke riktige oppgaver denne gangen.
Er vel som med plaster dette også, greit å røske de av i én kjapp bevegelse. Jo lenger det sitter jo mer gror det fast

Hvordan gikk det?

Etter råd på pm OG her, har jeg snakket med min arbeidsgiver.

Hvordan det hele gikk vet jeg ikke noe om, enda, annet enn at jeg ble forstått og hørt. Det ble undersøkt om andre muligheter i firmaet, men ingen åpninger akkurat nå..
Jeg spiller alltid med åpne kort, så mine ledere vet hvor de har meg.

Det gjenstår å se hva som skjer, og hvordan min arbeidsgiver vil løse dette.

Jeg sover nok bedre i natt, men er i en dyp dal følelsesmessig. Dette er en gedigen personlig nedtur.

Har selv vært i samme båt som deg, og vet hvor jævli kjiptdu har det! Men noen ganger må man bite tenna sammen, så dukker det opp noe bedre en eller annen gang:) jeg sleit veldig og var mye sykemeldt osv. Nå har jeg ny jobb og trives veldig godt. Jobber dog ute store deler av vinteren, men føler meg priviligert som får være ute istedeforog sitte inne på kontor og rotne:)