#11
 1,323     Østlandet     0
Må man virkelig ha en formel for trykk og trykkendring for å skjønne at en gitt mengde oppvarmet vann forsvinner fortere hvis man åpner krana mer  ??? Shocked

   #12
 7,685     Bærum     0
Det er jeg enig i, men TS var ikke fornøyd med en enkel forklaring. Hva han er ute etter skjønner jeg ikke.
ivo
  (trådstarter)
   #13
 496     0
Jeg skjønner at jeg ikke får noen flere svar her. Det er vanskelig å teste dette da det vil være variabelt hvor mye varmtvann som er i rørene til enhver tid, men jeg regner med at dere har rett.
   #14
 22,342     Akershus     0
Det å ta med utvidelse pga oppvarming av vann i dette er bare tull. Dette volumet som lages av det oppvarmete vannet trykkes tilbake på nettet eller renner ut ett eller annet sted. Det er uhyre lite røropplegget kan/vil utvide seg før det blir en skade. Unslipper ikke vannet vil det bli et meget høyt trykk i systemet.

Her er det bare snakk om å skifte ut vannet i rørene med "friskt" vann. Dvs full åpning gir raskere kaldt vann.
   #16
 2,413     Ønsker ikke besøk av deg     0
1. Ekspansjon fra varmtvannstanken kan du neglisjere. Varmtvannstanken er trykksatt av vanntrykket fra stikkledningen din, vel å merke hvis du har det. Det er ikke mye vann kan komprimeres. Evt. ekspansjon blir ført ut i stikkledningen, med mindre du har enveisventil og alle kraner er stengt i huset.

2. Tiden det tar er vi alle enige om: Tiden det tar det kalde vannet å nå servanten din. Og tid er strekning delt på hastighet.

Spørsmålet blir så hastigheten på vannet. Den er bestemt av motstanden vannet møter og trykket fra stikkledningen. Trykket på stikkledningen er gitt av kommunen. Motstanden vannet møter er gitt av diameter på rør til servant, kuplinger, servantbatteri osv.

Du er nok enig i at hvis kranen er 100% stengt så tar det uendelig tid, så i motsatt fall, 100% åpen så vil det gå raskest målig med de forutsetningene man har.

3. Tanken rundt trykkregulatoren er god. Men trykk og vannstrøm er to helt forskjellige ting. Du ønsker selvsagt så stor vannstrøm som mulig for å få kaldt vann. Siden det er så populært å henvise til ekstemaliteter: Når blir vannet fortest kaldt? En tynn vannstråle eller full spiker? Svaret sier igrunn seg selv.

Vil du ha matematiske bevis her inne?




Jeg lurer på en ting:

Når en tapper vann fra springen og venter på at det skal bli kaldt, vil det påvirke ventetiden om jeg løfter hendelen og åpner full vannmengde, eller vil vil det bli like fort kaldt hvis jeg bruker f.eks. halv vannmengde (hendelen på halv)?

Jeg skjønner at det kan komme varmt vann i rørene pga. ekspansjon fra varmtvannstanken, og jeg regner med at trykket er konstant på f.eks. 5,5 bar.

Hva tror (eller vet) dere? Jeg har hadde fysikk til og med 2FY, men husker ikke så mye av det tydeligvis... Smile Teorien min går ut på at siden trykket er likt vil det bli kaldt akkurat like fort, men den ulogiske delen av hjernen tenker seg at det går dobbelt så raskt hvis krana står på fullt.

Noen som vet bedre?
ivo
  (trådstarter)
   #17
 496     0
Takk for engasjementet  8)

Virker som om noen tok dette ille opp eller ble fornærmet. Jeg får passe på å spørre et vanskeligere spørsmål neste gang. Et alternativ er at de som synes det ble for lett ikke svarer (evt.) neste gang?

   #18
 7,685     Bærum     0

Mer myte enn fakta. Prøv å forklare hvordan en humle flyr eller hvorfor du kan ta deg fram med en robåt med ligningene til denne karen.


"Pågrunn av Bernuolli" kan vi fly.

At humler ikke kan fly ifølge aerodynamisk teori er en myte. Løftet i en flyvinge kan forklares både med  Bernuollis ligning og Newtons 3. lov.
   #19
 24,032     Akershus     0
Er vel et moment til her? Gitt at vannest står stille i et rør om sommeren: godt oppvarmet. Det må mer til enn bare vannutskifting for å få kjølt ned "camcoilen" tilstrekkelig til at den ikke varmer vannet som går gjennom.

Varmt vann som ev skyves tilbake mot nettet vil neppe har stor innvirkning. Dette vil skje langsom slik at det er lite vann og det vil raskt få samme temp som rørene.
Signatur
   #20
 2,413     Ønsker ikke besøk av deg     0
ikke det som er poenget med humlen. Den har som du sier også myter på seg.

den har ikke  luftstrøm over vingene så hvordan får du bernuolils ligning til å fungere da? vingen kjører med konstant stall.

Newtons ligninger, ja da begynner det å ligne på noe.

Å blåse på et papirark forkarer ikke alt.




Mer myte enn fakta. Prøv å forklare hvordan en humle flyr eller hvorfor du kan ta deg fram med en robåt med ligningene til denne karen.


"Pågrunn av Bernuolli" kan vi fly.

At humler ikke kan fly ifølge aerodynamisk teori er en myte. Løftet i en flyvinge kan forklares både med  Bernuollis ligning og Newtons 3. lov.