Folk har forskjellige beveggrunner for å gå i retten, og selv om jeg personlig har meninger om det kan jeg som representant for et firma ikke flagge disse meningene her, uten at det blir brukt imot meg.

Men vi ser at den tiden man bruker for å bestemme seg og kjøpe et hus ofte er kort, og man bruker sjelden egne rådgivere når man kjøper. Med fare for å virke fordomsfull tror jeg mange bruker mer tid på å se på tapet og overflater enn å gå noe særlig i dybden på det tekniske og det som koster penger å ordne.

Først når man har flyttet inn ser man detaljer og hører lyder man ikke liker. Det som ikke ble oppdaget før overtakelse er de vanskelig å få gjort noe med i ettertid. Men vi har  selvsagt forskjellige måter å reagere på og noen reagerer kraftigere enn andre.

Jeg skal være forsiktig med å si hva som er riktig og galt å reagere på, men det er jo ofte retten som avgjør hva man bør reagere på. I det omtalte tilfellet mener jo retten at det ikke var grunn til å reagere.

Vi har et meget godt forbrukervern her i Norge, og det tror jeg kommer til å bli ytterligere styrket i fremtiden. Derfor vil det bli helt nødvendig med eierskifteforsikringer for både kjøper og selger. Da får advokatene leke sammen og krangle.

Men det er vel så at noen klager på mer og oftere enn hva en del andre gjør.

Unersøkelsesplikt? Du bør få med deg noe på visningen. Dette ville aldri kommet noen vei. Maken til sløv kjøper.