det eneste på yr.no jeg bruker er værradaren. Bruker den ofte for å vurdere behov for å plaste inn varer som skal ut fra anlegget vårt samme dag (Byggevarer, har salgs avdelinger i øyeblikkelig nærhet, 10 min kjøring) sparer fort ett minutt eller så per kolli om en ikke må plaste det inn.
Kan bare si at tekstvarslene er det som bør brukes. Det er skrevet av meteorolog. De stemmer som regel godt kontra de maskinelle varslene. Maskinvarslene avviker typisk enormt på vind. Usikker på hvorfor, men når det er meldt 11-12m/sek så er det som regel stiv kuling eller liten storm i kastene. Mulig snittet kan være 11-12m/sek, men det er kastene som betyr mest.
Syns ellers Accuweather er av det bedre, og liker RealFeel-funksjonen for opplevd temperatur.
Sysn å huske at YR's vind tall er høyeste kontinuerlige hastighet i 5 eller 10 minutter innenfor en gitt time.
Værmelding har begrensninger, spesielt relatert til oppløsning. Lokalt vil et varsel alltid være mer usikkert enn regionalt. Man kan gi relativt gode varsler for Hordaland, men man ikke for et punkt "2 km sør for Bergen sentrum". Lokalt vær er en funksjon av de regionale værsystemene pluss lokale variasjoner relatert til terrenget. Værmeldingen lages av datamaskiner som beregner sannsynligheten i punkter i et 10 x 10 km rutenett. Når man søker på et stedsnavn på yr.no, vil værmeldingen man får være et gjennomsnitt mellom beregnet varsle i de 4 nærmeste punktene i rutenettet, der temperatur korrigeres for høyde over havet.
Så værmeldingen har en oppløsning som er betydelig lavere enn det man får inntrykk av når man har kan søke svært lokalt. Her er det to ulike databaser - stedsnavn kommer fra en høyoppløselig geografisk database som i prinsippet kan være så detaljert man bare ønsker, men værvarslet kommer fra et mye grovere datasett. Været vil variere (noen ganger betydelig) lokalt. Når man gjør et oppslag i værvarslet basert på et geografisk punkt gjøres en korrigering for høyde, som skal gjøre det lokale temperaturvarselet bedre, men lokale vindforhold er vanskelig å håndtere. Spesielt dersom det er automatisk beregnet, vil vindvarslet være beheftet med stor usikkerhet. På Vestlandet er det lett å tenke seg en situasjon der 2 av 4 punkter i et rutenett ligger på høyfjellet, det tredje ligger nede i en dal og det siste ligger ute i en fjord. Det er ikke gitt at gjennomsnittsværet blir spesielt riktig noen steder i en slik situasjon. Spesielt ikke vind.
I tillegg til, og basert på, de maskinelle varslene lager meteorologene manuelle varsler. Her kan meteorologen tilpasse varslet basert på kunnskap og erfaring. Bor man i nærheten av et målepunkt, er nok sannsynligheten for "riktig" værmelding høyere. Som GR skriver, vil de tekstbaserte varslene være "bedre" enn de maskinelle - men geografisk mye grovere. Det sitter altså ikke meteorologer og utarbeider varsler for hvert eneste punkt i Norge. Så kan man kjøpe skikkelige, lokale, værvarsler dersom man ønsker det. Maritime selskaper gjør det, fordi man driver med værsensitive operasjoner. Samme gjelder flytrafikken. Media kjøper ikke slike varsler i stort omfang. Alternativt kan man ansette sin egen meteorolog som utarbeider lokale varsler, slik det svenske skilandslaget gjorde under VM.
Luftambulansen har for eksempel sitt eget værkamera-prosjekt fordi de ser at værvarslingen ikke er i stand til å gi informasjon på den lokale skalaen de krever når de skal fly.
Man får jo det man betaler for, også når det gjelder værvarsling. Så neste gang man er misfornøyd med "feil" varsel på hytta kan man jo se det opp mot hvor mye man betalte for varselet.
Noen ganger kan varselet også være "riktig", selv om det oppleves "feil". Spesielt om sommeren kan man ha svært forskjellige mulige utfall med relativt like stor sannsynlighet (f.eks regn eller ikke-regn). I slike enten-eller situasjoner vil værvarslingen ha lav sannsynlighet. Derfor er det viktig å ikke bare se på selve varselet, men også på sannsynligheten i varselet. Det oppgis på yr.no, men de fleste tar nok ikke stor notis av det. Dersom det er 70% sjanse for regn, er det "riktig" å melde regn. Men i 30% av tilfellene vil det regne likevel.
Når det gjelder vind er det nok, som Plasson skriver, middelvinden som varsles. Beauforts vindskala brukes når middelvindhastighet skal beskrives som f.eks. "liten kuling" eller "orkan". Siden skalaen kun beskriver middelvind, er det stort sett ikke-meteorologer som bruker uttrykk som "orkan i kastene". De gir egentlig ingen mening.
Personlig syntes jeg varslene generelt er ganske gode, spesielt nedbørsvarslingen. Det har sikkert sammenheng med at jeg stort sett henter varsler for steder der simuleringene fungerer godt også lokalt. Med økende datakraft, flere målepunkter og flere meteorologer vil varslene bare bli bedre og bedre. Jeg vet at datakraften øker hele veien, men jeg er usikker på utviklingen av målepunkter og meteorologer. Den generelle trenden i Norge er vel at andelen som tar realfaglige universitetsutdannelser er stadig synkende. Mulig det gjelder metorologer også.
Sysn å huske at YR's vind tall er høyeste kontinuerlige hastighet i 5 eller 10 minutter innenfor en gitt time.
Så værmeldingen har en oppløsning som er betydelig lavere enn det man får inntrykk av når man har kan søke svært lokalt. Her er det to ulike databaser - stedsnavn kommer fra en høyoppløselig geografisk database som i prinsippet kan være så detaljert man bare ønsker, men værvarslet kommer fra et mye grovere datasett. Været vil variere (noen ganger betydelig) lokalt. Når man gjør et oppslag i værvarslet basert på et geografisk punkt gjøres en korrigering for høyde, som skal gjøre det lokale temperaturvarselet bedre, men lokale vindforhold er vanskelig å håndtere. Spesielt dersom det er automatisk beregnet, vil vindvarslet være beheftet med stor usikkerhet. På Vestlandet er det lett å tenke seg en situasjon der 2 av 4 punkter i et rutenett ligger på høyfjellet, det tredje ligger nede i en dal og det siste ligger ute i en fjord. Det er ikke gitt at gjennomsnittsværet blir spesielt riktig noen steder i en slik situasjon. Spesielt ikke vind.
I tillegg til, og basert på, de maskinelle varslene lager meteorologene manuelle varsler. Her kan meteorologen tilpasse varslet basert på kunnskap og erfaring. Bor man i nærheten av et målepunkt, er nok sannsynligheten for "riktig" værmelding høyere. Som GR skriver, vil de tekstbaserte varslene være "bedre" enn de maskinelle - men geografisk mye grovere. Det sitter altså ikke meteorologer og utarbeider varsler for hvert eneste punkt i Norge. Så kan man kjøpe skikkelige, lokale, værvarsler dersom man ønsker det. Maritime selskaper gjør det, fordi man driver med værsensitive operasjoner. Samme gjelder flytrafikken. Media kjøper ikke slike varsler i stort omfang. Alternativt kan man ansette sin egen meteorolog som utarbeider lokale varsler, slik det svenske skilandslaget gjorde under VM.
Luftambulansen har for eksempel sitt eget værkamera-prosjekt fordi de ser at værvarslingen ikke er i stand til å gi informasjon på den lokale skalaen de krever når de skal fly.
Man får jo det man betaler for, også når det gjelder værvarsling. Så neste gang man er misfornøyd med "feil" varsel på hytta kan man jo se det opp mot hvor mye man betalte for varselet.
Noen ganger kan varselet også være "riktig", selv om det oppleves "feil". Spesielt om sommeren kan man ha svært forskjellige mulige utfall med relativt like stor sannsynlighet (f.eks regn eller ikke-regn). I slike enten-eller situasjoner vil værvarslingen ha lav sannsynlighet. Derfor er det viktig å ikke bare se på selve varselet, men også på sannsynligheten i varselet. Det oppgis på yr.no, men de fleste tar nok ikke stor notis av det. Dersom det er 70% sjanse for regn, er det "riktig" å melde regn. Men i 30% av tilfellene vil det regne likevel.
Når det gjelder vind er det nok, som Plasson skriver, middelvinden som varsles. Beauforts vindskala brukes når middelvindhastighet skal beskrives som f.eks. "liten kuling" eller "orkan". Siden skalaen kun beskriver middelvind, er det stort sett ikke-meteorologer som bruker uttrykk som "orkan i kastene". De gir egentlig ingen mening.
Personlig syntes jeg varslene generelt er ganske gode, spesielt nedbørsvarslingen. Det har sikkert sammenheng med at jeg stort sett henter varsler for steder der simuleringene fungerer godt også lokalt. Med økende datakraft, flere målepunkter og flere meteorologer vil varslene bare bli bedre og bedre. Jeg vet at datakraften øker hele veien, men jeg er usikker på utviklingen av målepunkter og meteorologer. Den generelle trenden i Norge er vel at andelen som tar realfaglige universitetsutdannelser er stadig synkende. Mulig det gjelder metorologer også.
Slik lager yr.no sitt varsel.