Å referere til et faktum fra en religions egen historie, noe de selv skriver, og analysere den handlingen opp mot norsk lov og hva handlingen defineres som i norsk juss er tydelig ikke akseptert.
Jeg har på grunn av dette vært både støtende, krenkende og ufredende.
I tillegg lastet jeg opp en tegning som illustrerte hvordan religioner tolker virkeligheten på en annen måte enn hva som er den juridiske virkeligheten. Dette var vistnok også støtende, krenkende og ufredende.
At noen blir støtt og krenket over at juridisk sett er handlinger deres religiøse fremste leder har utført noe som faller langt innenfor strafferammene i alle vestlige land mener jeg ikke bør være grunnlag for å kneble det å beskrive vedkommende med lovens terminologi.
Siste redigering: Monday, August 29, 2011 12:18:27 PM av Aasg
Og for å svare på påstanden din: En sharia-domsto hører ikke hjemme i Norge. Akkurat som en kristen domstol ikke heller gjør det, eller en jødisk, buddhistisk, hinduistisk eller åsatru. Alle trossamfunn skal rette seg etter norsk lov.
Norsk lov MÅ være for alle. Vi kan ikke ha egne lover alt etter hvilken tro den enkelte forholder seg til. Likhet for loven er en av de grunnleggende ting som har vært utgangspunkt for selve statsdannelsen. Dersom vi oppretter shariadomstoler får vi et lovverk i lovverket. En bærende definisjon på en stat er den legitime utøver av makt. Dersom vi skal gi en shariadomstol rettigheter får den rett til å utøve makt og dermed står hele statsdannelsen i fare gjennom akurat en stat i staten. Landet vil da smuldre opp fra innsiden og det vil true hele grunnlaget for den sosialdemokratiske staten Norge. Vi får en islamsk stat i staten.
De som absolutt må ha en sharialov å leve under får reise tilbake til de landene hvor sharia praktiseres.
"Shariaråd" er noe annet. Det er ikke rettskraftig. Jeg liker ikke tanken akkurat som jeg ikke liker katolske straffer eller annen inngripen i folks frihet. Religion er likevel et fritt valg i dette landet så da får man bare ta de personlige konsekvensene av dette(*).
(*) Ikke inkludert i dette er personer som lever i undertrykkelse i sitt eget hjem, men dette er ikke avgrenset religion eller kultur.
Religion dekker flere behov: 1. Det er "noe" som styrer livet mitt som jeg ikke har kontroll på. Derfor kan jeg legge livet i Guds hender og trenger ikke ta ansvar selv. Jeg skal heller ikke stille spørsmål ved absurditetene i religionen for det er ikke i min makt å forstå de store ting. 2. Jeg har den "rette tro". Derfor kommer jeg til himmelen med evig frelse. Dvs jeg har i motsetning til de vantro funnet den evige sannhet og det skal Gud belønne meg for. 3. De som ikke tror det samme som meg skal jeg kunne slakte med Guds velsignelse for de er bare noen vantro kjøtere. Kirken kan derfor skape en fiendebilde og få menigheten til å gjøre hva som helst i Guds navn.
Kort sagt. Jeg trenger ikke tenke selv, jeg er bedre enn de andre, jeg trenger ikke frykte døden for jeg er lovet evig lykke i himmelen.
Det positive er at religionen i noen grad har virket oppdragende. De 10 bud er et eksempel på greie leveregler de fleste kan akseptere. (Med unntak av: Du skal ikke ha andre guder enn meg.)
Religiøse bud og lover er End-user agreement som alle bare klikker "Agree" på. ;)
Mange er skremt av Islam og muslimer, men personlig er jeg redd den ny-konservative kristendommen som vokser frem i USA. Den er ignorant og krigersk. Skapelsen er nå valgfritt i statene som om evolusjon er noe man "tror" på (dette er argumentet til kreasjonistene). Vitenskapen må være gal fordi den ikke kan besvare alle spørmål mens det kan "The Holy book". Folk argumenterer med manglende beviser/teorier i vitenskap som om det i seg selv motbeviser vitenskap.
Dette er de samme menneskene som hyller (ikke bare hyllet) Bush og synes det er helt kosher (religionsvits!) å dra verden rundt å "frigjøre" land (som er rike på olje). Jepp, gudsfryktene mennesker det der.
Om en skal dominere et menneske er religion perfekt. En trenger ikke bruke masse penger på å utruste en hær, for en kan slå seg sammen med en verdslig hersker og la han sørge for sikkerheten. Egentlig et perfekt opplegg og så for å legge flest mulig under seg så pålegger en de som allerede tror å skaffe nye medlemmer, misjonering. For å skape samhold så demoniseres de som ikke er medlem. Oss og dem, en kjent hersketeknikk som fungerer hver eneste gang.
Jeg er enig i dette. Men jeg tror samtidig at spørsmålet er mer sammensatt. Religionene avspeiler menneskeheten på både godt og vondt. De tar opp i seg menneskers maktmisbruk, brutalitet, konspirasjoner og you name it. Men de rommer også menneskets evne til kjærlighet, oppofrelse og uselviskhet. De skaper fellesskap som gir tilhørighet og de søker å svare på de eksistensielle spørsmål.
Synes det er litt rart med en tråd som heter "religionsfrihet" når tråden uten unntak inneholder dårlig kamuflerte angrep på religion og religiøse mennesker. Virker som om de fleste her bare sier "greit for meg at folk kan tro på hva de vil, men religion er bare noe dritt og bare idioter tror på [sett inn passende guddom her]."
Det er ikke spesielt tolerant, og i lengden (som i denne tråden) blir det påfallende monotont.
Nå er ikke jeg spesielt religøs av meg; jeg kaller meg taoist men siden et ikke inngår noen guddom eller trosbekjennelse i taosimen så er jeg vel i praksis ateist. Nok om det - poenget mitt er at denne tråden kanskje virker som en diskusjon, men det er den ikke, for her er jo alle prikk enige i å fordømme alle former for religion mens de klapper seg på skuldra for å være så tolerante og vidsynte.
Men det kommer jo ikke til å komme inn en eneste religiøs sjel inn her og våge å si at "jeg er faktisk litt religiøs av meg, jeg tror på Hare Krishna (eller noe) og jeg vil bare si at religionen gir meg veldig mye i hverdagen og så videre".
Da kommer 20 mann til å stå klare med å idiotforklare at denne stakkars skrullingen har rett til å tro på hva han vil, men det som ikke er å diktutere er at han er en hjernevasket tulling, men det får vel gå, for det er jo tross alt religionsfrihet i landet, hø hø, og da er det vel greit, men ikke kom her og prakk på meg religionsdrittet ditt.
Norge er omtrent like sekularisert som USA er fundamentalisert. Å stå frem som ateist og religionsfordømmer er ikke spesielt originalt her til lands. Jeg mener vel bare at dersom dette skal være en slags diskusjon så må vi slippe til ikke-ateistene litt også, og sånn denne tråden har utviklet seg vil jeg ikke tro at det mange religiøse som har lyst til å stikke hodet frem. Det er ikke akkurat religionsfrihet det, er det vel?
Hvis ikke blir vi jo bare sittende og klappe hverandre på skuldrene for hvor opplyste og ukristelige vi er, og... vel, det er vel greit nok det, men noen egentlig debatt eller meningsutveksling blir det ikke. Blir bare enighetsutveksling. Sånn som på document.no og sånt... så sitter vi i hver vår leir og skryter av hvor overlegent det er å ikke tro på noe, og så har hele greia blitt like elitiserende og eksluderende som de forskjellige religionene vi fordømmer sånn.
Nå er det vel ikke ansvaret til dem som er kritiske til religion å forsvare den. Det bør jo de som er religiøse gjøre. De fleste av oss sier jo at vi respekterer at andre er religiøse, men at vi selv ikke er det og heller ikke finner noen fornuft i religionen. Du skriver jo selv at du ikke er spesielt religiøs. Hvorfor skriver du det? Det må jo være fordi du også har behov for å tone flagg i denne diskusjonen. At du mener det er for mye enighet i innleggene er det vel i tilfelle de religiøse som må gjøre noe med.
Å referere til et faktum fra en religions egen historie, noe de selv skriver, og analysere den handlingen opp mot norsk lov og hva handlingen defineres som i norsk juss er tydelig ikke akseptert.
Jeg har på grunn av dette vært både støtende, krenkende og ufredende.
I tillegg lastet jeg opp en tegning som illustrerte hvordan religioner tolker virkeligheten på en annen måte enn hva som er den juridiske virkeligheten. Dette var vistnok også støtende, krenkende og ufredende.
At noen blir støtt og krenket over at juridisk sett er handlinger deres religiøse fremste leder har utført noe som faller langt innenfor strafferammene i alle vestlige land mener jeg ikke bør være grunnlag for å kneble det å beskrive vedkommende med lovens terminologi.
Norsk lov MÅ være for alle. Vi kan ikke ha egne lover alt etter hvilken tro den enkelte forholder seg til. Likhet for loven er en av de grunnleggende ting som har vært utgangspunkt for selve statsdannelsen. Dersom vi oppretter shariadomstoler får vi et lovverk i lovverket. En bærende definisjon på en stat er den legitime utøver av makt. Dersom vi skal gi en shariadomstol rettigheter får den rett til å utøve makt og dermed står hele statsdannelsen i fare gjennom akurat en stat i staten. Landet vil da smuldre opp fra innsiden og det vil true hele grunnlaget for den sosialdemokratiske staten Norge. Vi får en islamsk stat i staten.
De som absolutt må ha en sharialov å leve under får reise tilbake til de landene hvor sharia praktiseres.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=61199
Lotto er frivillig skatt på naivitet.
"Shariaråd" er noe annet. Det er ikke rettskraftig. Jeg liker ikke tanken akkurat som jeg ikke liker katolske straffer eller annen inngripen i folks frihet. Religion er likevel et fritt valg i dette landet så da får man bare ta de personlige konsekvensene av dette(*).
(*) Ikke inkludert i dette er personer som lever i undertrykkelse i sitt eget hjem, men dette er ikke avgrenset religion eller kultur.
1. Det er "noe" som styrer livet mitt som jeg ikke har kontroll på. Derfor kan jeg legge livet i Guds hender og trenger ikke ta ansvar selv. Jeg skal heller ikke stille spørsmål ved absurditetene i religionen for det er ikke i min makt å forstå de store ting.
2. Jeg har den "rette tro". Derfor kommer jeg til himmelen med evig frelse. Dvs jeg har i motsetning til de vantro funnet den evige sannhet og det skal Gud belønne meg for.
3. De som ikke tror det samme som meg skal jeg kunne slakte med Guds velsignelse for de er bare noen vantro kjøtere. Kirken kan derfor skape en fiendebilde og få menigheten til å gjøre hva som helst i Guds navn.
Kort sagt. Jeg trenger ikke tenke selv, jeg er bedre enn de andre, jeg trenger ikke frykte døden for jeg er lovet evig lykke i himmelen.
Det positive er at religionen i noen grad har virket oppdragende. De 10 bud er et eksempel på greie leveregler de fleste kan akseptere. (Med unntak av: Du skal ikke ha andre guder enn meg.)
Mange er skremt av Islam og muslimer, men personlig er jeg redd den ny-konservative kristendommen som vokser frem i USA. Den er ignorant og krigersk. Skapelsen er nå valgfritt i statene som om evolusjon er noe man "tror" på (dette er argumentet til kreasjonistene). Vitenskapen må være gal fordi den ikke kan besvare alle spørmål mens det kan "The Holy book". Folk argumenterer med manglende beviser/teorier i vitenskap som om det i seg selv motbeviser vitenskap.
Dette er de samme menneskene som hyller (ikke bare hyllet) Bush og synes det er helt kosher (religionsvits!) å dra verden rundt å "frigjøre" land (som er rike på olje). Jepp, gudsfryktene mennesker det der.
Jeg er enig i dette. Men jeg tror samtidig at spørsmålet er mer sammensatt. Religionene avspeiler menneskeheten på både godt og vondt. De tar opp i seg menneskers maktmisbruk, brutalitet, konspirasjoner og you name it. Men de rommer også menneskets evne til kjærlighet, oppofrelse og uselviskhet. De skaper fellesskap som gir tilhørighet og de søker å svare på de eksistensielle spørsmål.
Et godt poeng så lenge velstanden fordeles. Og neste spørsmål, hva har vi fått i stedet?
Det er ikke spesielt tolerant, og i lengden (som i denne tråden) blir det påfallende monotont.
Nå er ikke jeg spesielt religøs av meg; jeg kaller meg taoist men siden et ikke inngår noen guddom eller trosbekjennelse i taosimen så er jeg vel i praksis ateist. Nok om det - poenget mitt er at denne tråden kanskje virker som en diskusjon, men det er den ikke, for her er jo alle prikk enige i å fordømme alle former for religion mens de klapper seg på skuldra for å være så tolerante og vidsynte.
Men det kommer jo ikke til å komme inn en eneste religiøs sjel inn her og våge å si at "jeg er faktisk litt religiøs av meg, jeg tror på Hare Krishna (eller noe) og jeg vil bare si at religionen gir meg veldig mye i hverdagen og så videre".
Da kommer 20 mann til å stå klare med å idiotforklare at denne stakkars skrullingen har rett til å tro på hva han vil, men det som ikke er å diktutere er at han er en hjernevasket tulling, men det får vel gå, for det er jo tross alt religionsfrihet i landet, hø hø, og da er det vel greit, men ikke kom her og prakk på meg religionsdrittet ditt.
Norge er omtrent like sekularisert som USA er fundamentalisert. Å stå frem som ateist og religionsfordømmer er ikke spesielt originalt her til lands. Jeg mener vel bare at dersom dette skal være en slags diskusjon så må vi slippe til ikke-ateistene litt også, og sånn denne tråden har utviklet seg vil jeg ikke tro at det mange religiøse som har lyst til å stikke hodet frem. Det er ikke akkurat religionsfrihet det, er det vel?
Hvis ikke blir vi jo bare sittende og klappe hverandre på skuldrene for hvor opplyste og ukristelige vi er, og... vel, det er vel greit nok det, men noen egentlig debatt eller meningsutveksling blir det ikke. Blir bare enighetsutveksling. Sånn som på document.no og sånt... så sitter vi i hver vår leir og skryter av hvor overlegent det er å ikke tro på noe, og så har hele greia blitt like elitiserende og eksluderende som de forskjellige religionene vi fordømmer sånn.