542
6
1
skatt: Når privatlivet blir arbeid
5,111
Sørnorge
0
Jeg leste en artikkel ( http://www.hegnar.no/juss/artikkel532853.ece ) om en byggmester som brukte boligen som visningshus for produkter han selger i jobbsammenheng. Det slo ikke godt ut hos skatteetaten.
Så kom jeg til å tenke på at han er jo ikke alene om å ha litt uklare grenser for hva som er privatliv og arbeid. Hvor går grensene for om det er greit eller ikke at et selskaps eiendeler benyttes privat?
F.eks utfører biljournalister til stadighet jobben sin i form av å teste familiebil ved å ta med familien på fjellet. En klesdesigner vil helt sikkert ikle seg en prototyp av nye klær (uten firmalogo) utenfor kontortiden. Er slike ting skattepliktige goder?
Oppfinneren av et nytt gulvmateriale trenger kanskje å teste produktet i virkelige omgivelser før det ble satt i salg. Kunne han stilt huset sitt til disposisjon til forsøket? Bedriften trengte et bebodd hus for forsøket. Oppfinneren hadde kanskje et hus som trengte nytt gulv. (Det er gjerne slik ideer oppstår.) Kunne han (antatt at han var norsk og bodde i norge, med norske skatteregler) da fått testgulv av bedriften sin? Ville det utløst fordelsskatt? Hva ville i så fall skatten basert seg på? Materialkosten for gulvet? Den fremtidige salgsprisen for produktet? Utviklingskostnadene? Hva så om det senere viste seg at produktet ikke fungerte etter hensikten og aldri ble satt i produksjon? Hva om gulvet kanskje medførte kondensproblemer og råte i bærende konstruksjoner. Kunne da kostnaden for reparasjon legges på bedriften?
Hvordan er det med de forsknings-passivhusene som har blitt bygget, og som brukes til å utføre en rekke målinger i årevis etter sin bygging. Får beboerene her en kompensasjon for bryderiet med forskningen som pågår eller var prisen på husene redusert med betingelse om å stilles til disposisjon for forskningen? Var i så fall den reduserte prisen en skattepliktig fordel?
(Når jeg skriver skattepliktig mener jeg skatte- og/eller mva-pliktig)
Så kom jeg til å tenke på at han er jo ikke alene om å ha litt uklare grenser for hva som er privatliv og arbeid. Hvor går grensene for om det er greit eller ikke at et selskaps eiendeler benyttes privat?
F.eks utfører biljournalister til stadighet jobben sin i form av å teste familiebil ved å ta med familien på fjellet. En klesdesigner vil helt sikkert ikle seg en prototyp av nye klær (uten firmalogo) utenfor kontortiden. Er slike ting skattepliktige goder?
Oppfinneren av et nytt gulvmateriale trenger kanskje å teste produktet i virkelige omgivelser før det ble satt i salg. Kunne han stilt huset sitt til disposisjon til forsøket? Bedriften trengte et bebodd hus for forsøket. Oppfinneren hadde kanskje et hus som trengte nytt gulv. (Det er gjerne slik ideer oppstår.) Kunne han (antatt at han var norsk og bodde i norge, med norske skatteregler) da fått testgulv av bedriften sin? Ville det utløst fordelsskatt? Hva ville i så fall skatten basert seg på? Materialkosten for gulvet? Den fremtidige salgsprisen for produktet? Utviklingskostnadene? Hva så om det senere viste seg at produktet ikke fungerte etter hensikten og aldri ble satt i produksjon? Hva om gulvet kanskje medførte kondensproblemer og råte i bærende konstruksjoner. Kunne da kostnaden for reparasjon legges på bedriften?
Hvordan er det med de forsknings-passivhusene som har blitt bygget, og som brukes til å utføre en rekke målinger i årevis etter sin bygging. Får beboerene her en kompensasjon for bryderiet med forskningen som pågår eller var prisen på husene redusert med betingelse om å stilles til disposisjon for forskningen? Var i så fall den reduserte prisen en skattepliktig fordel?
(Når jeg skriver skattepliktig mener jeg skatte- og/eller mva-pliktig)
til mine byggeprosjekter, så tas dette ut til selvkost pluss 10% admin. kostnad.
Jeg spurte revisor, om jeg kunne ta ut varmefolie og led pærer, og føre dette
som testmateriell, siden jeg seriøst ville gjøre målinger på effektforbruk, som
kunne dokumenteres på firmas hjemmesider, men fikk et klart NEI...
Prisen kan være " kampanje ", B varer uansett veldig billig......
Skatteetaten kan ikke gjøre noe da, og de er glade om mva er betalt........
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Hvis en bedrift som utvikler et produkt skal kreve at arbeidstagere skal betale utviklingskostnaden for produktet av egen lomme, for å teste en prototyp, ville neppe noen ansatte vært villige til å gjøre jobben.
Lovverket virker litt diffust, så det jeg undrer meg over er hva som er praksis? Hvordan gjorde de det, de som satt opp og solgte passivhus for å ha noen familier boende i forskningsprosjektet sitt?
Tror det enkleste for å unngå bråk, er å kjøpe produkter på vanlig måte fra "eget" firma......med mva og evt andre avgifter!
Prisen kan være " kampanje ", B varer uansett veldig billig......
Skatteetaten kan ikke gjøre noe da, og de er glade om mva er betalt........
ikke sikert unngår du bråk hvis du overdriver. Hvis f.esk ditt firma kjøper gulv som koster 100 000,- og du selger den fra,, eget,, firma til deg selv for 1 000,- blir det nok bråk hvis det oppdages tror jeg
• rabatten må anses rimelig
• varen produseres eller omsettes i arbeidsgiverens virksomhet
• vareuttaket må anses å dekke et vanlig privat forbruk. Kjøp oftere enn hvert tredje år av betydelige
kapitalgjenstander som f.eks. bil, båt o.l., kan ikke anses å dekke vanlig privat forbruk.
Finansdepartementet har inntil videre lagt til grunn at skattefritaket kan omfatte tjenester når vilkårene som gjelder på personalrabatter på varer er oppfylt.
For at rabatten skal anses som rimelig må den ikke bringe prisen under arbeidsgiverens kostpris inklusive indirekte kostnader. Rabatten må normalt ikke være større enn det som gis storkunder.
Dersom rabatten overstiger et rimelig nivå eller det ikke betales noe for ytelsen, skattlegges fordelen som oppnås fullt ut.
Skattefritaket gjelder ikke utlån av formuesgjenstander som ikke leies ut i arbeidsgivers virksomhet."
.
Jeg fant dette om MVA: "Ved salg av varer til ansatte med personalrabatt, blir avgiftsgrunnlaget satt til den prisen som faktisk betales av den ansatte dersom prisen ikke ligger under arbeidsgivers kostpris inkl. omkostninger. Dersom prisen ligger under dette nivået er det snakk om en kombinasjon mellom salg og gave og det må foretas en avgiftskorrigering. Avgiftsgrunnlaget settes normalt ikke høyere enn til antatt selvkost, dvs. at virksomheten slipper å beregne merverdiavgift av differansen mellom vanlig omsetningsverdi og kostpris."