Tror utfordringen din er å finne en jobb med lønn på over 1 mill og stabil arbeidstid.

Med master i Økonomi, har du jo relativt mange alternativer.
Det å jobbe i en økonomiavdeling er i og for seg alltid preget av korte deadlines og høye krav.

Hva med å skifte til mer administriell rolle? Hvordan er du som leder/personalleder?
Evner du å drive andre fremover? I såfall ville jeg ha satset på en lederrolle, der du fortsatt har eget budsjettansvar for egen avdeling, men har flere ledd under som tar de største bøygene. Du får mye ansvar, men med ansvar kommer ofte også frihet.
En mellomleder/toppleder-rolle bør det vel være ifht lønnsforventninger.

En slik rolle finner man jo i mange mange bransjer. Tenker på alt fra medisinsk ustyr til administrasjonsleder i Canal Digital, Servicedirektør i et mindre konsern.

For øvrig ligger jo vanlig senior controller på rundt 800 her jeg bor, så noenganger er det også godt å gå et steg ned i en periode.

Har selv trappet ned nå som barna er små og har ikke personalansvar for første gang på 15 år. Det har hvertfall gjort meg og min familie godt.

Ps. Tenker du i utgangspunktet burde engasjere deg skikkelig i hva som finnes i markedet, ringe litt rundt og ta tempen på ledige stillinger og hva de krever, kontakte et godt bemanningsbyrå (De "beste" jobbene går ofte gjennom byrå). Da kjenner du jo også etter på om det er riktig å bytte beite eller ikke og det er ikke sånn at du må takke ja om du får tilbud om en jobb du egentlig har funnet ut du likevel ikke vil ha..

Lykke til i jakten.

Egentlig en interessant tråd, selv om den kan virke litt smal, og sikkert ikke har så mye å tiføre her på BB...
Tror vel de fleste her inne har en drøm om å jobbe 8-16, tjene 1 mill, og ha utstrakt mulighet til bruk av hjemmekontor, og siden det er relativt rolig her på forumet i påvente av at redaksjonen skal trylle frem en ny Byggebolig, så kan man jo fundere litt over en yrkeskarrière.
Personlig steg jeg i gradene uten den formelle utdannelse, og endte i en alder av 32 opp med en jobb som beskrevet ovenfor, med et unntak, jeg arbeidet stor sett hele den tiden jeg var våken.
Det er jo litt av ulempene med å øke fra 600 til 1 mill i lønn, for som regel så tredobles ansvaret, og med den progressive beskatningen vi har, så står ikke dette i forhold til hverandre.
Mitt råd er at man senker litt på kravene, for man blir ikke spesielt mye lykkeligere av å tjene masse penger, for som regel så øker man bare forbruket i takt med inntekten.
Det som er mer viktig i den tiden man lever i, er at man klarer å posisjonere seg i jobben med tanke på fremtiden, slik at man fremdeles er en attraktiv ansatt, selv i en alder av 50, for med dagens lønnsutvikling, er det helt klart at arbeidsgivere ønsker ansatte som ønsker å yte mer enn de 37,5 timene som er lovpålagt.
Rådet er derfor å skaffe seg en spisskompetanse, slik at en men ikke risikerer å bli utkonkurrert av en ung master på 25.
Bransjemessing er det lettere å gjøre gode penger i et salgs relatert yrke, der man selger mer enn seg selv på timebasis.
Skulle jeg gi et konkret råd om bransje, som vil vokse kraftig i årene fremover, så er sikkerhetsrelaterte firma i sterk vekst, siden kriminalitet generelt er sterkt voksende.

Innen IT kan det være gode penger å tjene om man spisser seg innenfor et felt, og får til gode bonusordninger. Krever sjeldent formell etterutdanning, annet enn at man passer på å være faglig oppdatert.

Hjemmekontor pleier heller ikke være problem i denne bransjen, men det som er utfordringen er arbeidstid.
Godlønna i konsulentfirmaene er stort sett knyttet til faktureringsgrad, men om man er villig til å være litt fleksibel utenfor 08-16 så kan man tjene seg opp noen gode kroner uten altfor mye jobb.

Dette er OT, det skal være visst. Men det viser seg jo at folk på forumet har gode synspunkter på dette også.

For å klargjøre så er ikke mitt hovedformål å tjene gode penger. Jeg vil prioritere familietid. Jeg er villig til å gå en del ned i lønn, men ikke under en million.

Denne saken er en fin inspirasjon:
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Lykkens-pris-7393916.html

Det er noen forutsetninger i regnestykket ditt som ikke går opp. Det er de færreste offentlig tilsatte som har lønn over millionen. Med tilgang til statens sentrale tjenestemannsregister, finner en slike stillinger typisk i lederroller.

Min erfaring som offentlig tilsatt, er at slike arbeidsforhold er vel så krevende som privat sektor - dog oftest dårligere betalt. Kikker man på lønnsopplysningene for direktoratet for økonomistyring, er masterutdannede innen økonomi med lønn under hva du ønsker. Snittet for staten generelt med master i 2013 er 48.000 brutto i mnd = halvparten av hva du forventer deg.

Man finner muligens noen unntak i forvaltningen av oljefondet - men dette er ikke stillinger man "bytter karriere til" - det er et produkt av oppnådde kvalifikasjoner. Husk at tilsettingsforutsetningene i det offentlige er at vedkommende skal være best kvalifisert og få lønn deretter.

Spørsmålet til trådstarter, er da: Er du verdt over en mill i året i offentlig sektor og hvilke institusjoner er det som har interesse av din kompetanse. Skal du inn i en fast tilsetting, er nåløyet smalt og trangt.

Offentlig sektor er ikke automatisk noe mindre krevende, men det ofte mer fokus på arbeidstagers rettigheter og mindre rovdrift. Det frister litt når man har bakgrunn fra et rått, brutalt og globalt selskap.

Om jeg er verdt en million får andre vurdere, men jeg har vesentlig mer i dag. En stor andel er selvsagt variabelt avhengig av de resultatene jeg skaper og bidrar til. I tillegg jobber jeg mye mer enn 40t uke.

Jeg vet det finnes jobber som passer min kompetanseprofil i staten som betaler + 1 mill (f.eks som erfaren prosjektleder). Jeg vil nok helst ha noe mindre stressende, men jeg forstår utmerket godt at jeg har tatt på meg Ole Brum hatten her....

Jeg tror du må utenfor staten som sådan for å oppnå de lønningene du ønsker. Statlig eide selskaper for eksempel. Hos oss (direktorat) har vi folk som leder store omstillings- og utviklingsprosjekter som har ditto store budsjetter og ansvar. Jeg vet ikke hva de tjener, men at de har passert 1 million er jeg svært tvilende til.

Om man kan velge mellom stat og privat og man velger stat er det nok fordi staten som regel har monopol på en del oppgaver som både er spennende og som gjør at man kan bidra i samfunnsutviklingen på en helt annen måte enn i privat sektor. Dessuten har man et annet stillingsvern og forhold til arbeidsbelastning. Veldig mange av mine kollegaer jobber langt mer enn som forventes av dem, men det er heller ingen som får rare blikk om de rusler hjemover klokka fire og ikke svarer på e-post klokka ni om kvelden.

Sakser inn fra Statens tjenestemannsregister 2013 (det som er grunnlaget for årets oppgjør i sektoren). 

Du skriver du har masternivået innen økonomi og legger derfor inn oversikt over de to relevante - hvor du kan sammenligne deg med ca 400 andre med tilsvarende utdanning og ulik alder: 

Merk at dette er statistikk, bare tall - og det finnes enkelte som tjener mer enn andre. Merk med interesse at kvinner med MBA jevnt over tjener bedre enn menn i sektoren (det tilhører sjeldenheten)

Snittet er egentlig ikke så interessant. Jeg kjenner folk med 10-15 års erfaring fra ledelse, prosjektledelse, IT eller endringsledelse i privat sektor som har gått over til NAV, Skatteetaten, Jernbaneverket, Avinor og Helsesektor m.m og fått +1 mill.

Det som er trikset er å ikke ende opp i jobb med lavere lønn og fortsatt rotterace. Derfor vil jeg egentlig skifte karriere i størst mulig grad, men ikke så mye at kompetansen min blir verdiløs. Hilsen Ole Brum

Uansett: i statlig sektor inkl statlige selskaper slipper man ofte noen vesentlige faktorer:
- personlig rangering av innsats
- ansvar for salg og direkte målbare resultater
- karrierestoppbhvis man går hjem for å rekke barnehagen
- i tillegg får du ikke sparken hvis du ikke presterer helt som forventet