Jeg googla kunstgjødsel tidligere i uka og med datalagringsdirektivet i effekt så sees vi vel på Ila. :D
jammen på tide at POT våkner. Vi er ufattelig mange som har sett at det finnes hemmelige koder i innleggene til Fishy og TiaZzz. Jeg har sagt fra til POT for lenge siden, men de ville aldri høre på meg >:(
På vegne av ufattelig mange a
Siste redigering: Friday, December 9, 2011 4:10:46 PM av ariens
Se vedlagte link til omtale av doktorgradsstudie på temaet fra i fjor: http://www.na24.no/article2983777.ece Tallet 20 mrd er verken nytt eller omdiskutert.
Landbruket og matindustrien, utenom fiskeri, sysselsetter omlag 120.000 mennesker så det vil være en vesentlig inntektsside her også, både på skatt, men også andre avgifter som utslag av investeringer, samt sysselsetting i leverandørindustrien til landbruket.
Mener du at folk som jobber i Forsvaret ikke betaler skatt? Eller at det ikke er mange indirekte inntekter fra Forsvarets virksomsomhet? Ser ikke helt hvorfor landbruket er i en spesiell situasjon her.
De betaler selvsagt skatt, selv om det i praksis ikke betyr noe. Lønnen kommer, og skatten går, direkte til/fra Staten. En bondes inntekter kommer ikke bare fra Staten. Han får heller ikke lønn, men må skape sin egen inntekt gjennom et overskudd på driften. Det foreligger ingen "overskuddsgaranti".
Forskjellen mellom forsvar og landbruk, som begge er politisk betingede virksomheter er at for landbruket så tas investeringen av den enkelte. I forsvaret er det forsvaret ved Staten som foretar investeringen. Eks; et nytt melkefjøs, med løsdrift tilfredsstillende dagens eller kjente kommende krav, koster ca 6,0 MNOK å bygge. Så kan man jo bla litt i jordbruksavtalen, og se om man finner tall som forsvarer en slik investering rent bedriftsøkonomisk sett... http://www.bondelaget.no/getfile.php/Om%20Bondelaget/Nettbutikk/Kunnskapsmateriell/Avtaleguide2011-2012.pdf
Med ditt resonnement blir alle offentlige ansatte i samme kategori som Forsvaret. Å si at bonden skaper sin egen inntekt halter litt hvis inntekten er betinget av statlige overføringer.
Forøvrig var jeg nettopp i butikken. Ikke noe smør der. >
Inntekten er ikke betinget av statlige overføringer. Mesteparten av tilskuddene er basert på tiltak bonden gjør, oftest mht miljø, slik at driften ikke er mest mulig effektiv, men mest mulig miljøvennlig. Samfunnet betaler altså bonden for å ikke optimalisere driften sin.
Subsidiene kommer fordi en bonde ikke får produsere så mye han vil. Det er politisk bestemt at en bonde må forholde seg til kvoter, regulert av markedsregulatorene, både for å sikre mindre bruk (levende bygder), men også for å unngå et industrielt landbruk. Når en bedriftseier ikke går med overskudd har han to valg; 1: redusere kostnadene, eller 2: Øke inntektene. For en bonde er alt 2 ikke mulig da dette er regulert av fellesskapet. Alt 1 er forsåvidt mulig til en viss grad, men å slutte å gi kuene mat er nok ingen varig løsning... Bonden får da subsidiert sin drift, fordi det politisk er vedtatt at han hverken får produsere så mye han vil, eller til hvilken pris han vil (priser på landbruksvarer er regulert i jordbruksavtalen)
Overføringene er altså to-delt: 1) Tilskudd for å ikke kunne drive optimalt mht miljø 2) Subsidier for å utjevne politisk vilje om maksimale produksjonsmengder
De fleste andre offentlige ansatte er tilknyttet lovpålagte tjenester (helse, politi/påtale mv) og er ikke politisk betinget for det til enhver tid sittende regime. Forskjellen er derfor stor.
At det ikke er smør i butikken din er bare et bevis for at smør er et produkt laget av gode, trygge råvarer der klima, vær og andre naturpåkjenninger bestemmer tilgangen til råvaren. Alternativet ville vært at det ble kastet tonnevis med ubrukt smør hvert eneste normalår. At det tidvis oppleves mangel av matvarer er et sunnhetstegn for norsk landbrukspolitikk og norsk matvaresikkerhet.
Tja, det kunne la seg høre, den vil kunne avhjelpe smørmangelen mye bedre enn noen stakkars batteridriller
Betongbil?
Det hadde vert praktisk, betongbilen hentar melka hos bonden, og ferdig smør ankommer meieriet.
Klart til pakking.
I dag kjøpte jeg både SMØR og KUNSTGJØDSEL, så nå blir det både jul og god mat.
Bi-effekten er vel at vi er registrert hos Krisåpos, POT og og andre skumle etater ;D
Hilsen anti-universitetet ;D
jammen på tide at POT våkner. Vi er ufattelig mange som har sett at det finnes hemmelige koder i innleggene til Fishy og TiaZzz. Jeg har sagt fra til POT for lenge siden, men de ville aldri høre på meg >:(
På vegne av ufattelig mange
a
Landbruks- og matdepartementets totale budsjett er 16,5 mrd, og herav går endel til andre ting en selve landbruket. Finansdepartementet oppgir 13,7 mrd til jordbruksoppgjøret.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2011/statens-inntekter-og-utgifter---en-overs.html?id=660116
Landbruket og matindustrien, utenom fiskeri, sysselsetter omlag 120.000 mennesker så det vil være en vesentlig inntektsside her også, både på skatt, men også andre avgifter som utslag av investeringer, samt sysselsetting i leverandørindustrien til landbruket.
De betaler selvsagt skatt, selv om det i praksis ikke betyr noe. Lønnen kommer, og skatten går, direkte til/fra Staten. En bondes inntekter kommer ikke bare fra Staten. Han får heller ikke lønn, men må skape sin egen inntekt gjennom et overskudd på driften. Det foreligger ingen "overskuddsgaranti".
Forskjellen mellom forsvar og landbruk, som begge er politisk betingede virksomheter er at for landbruket så tas investeringen av den enkelte. I forsvaret er det forsvaret ved Staten som foretar investeringen.
Eks; et nytt melkefjøs, med løsdrift tilfredsstillende dagens eller kjente kommende krav, koster ca 6,0 MNOK å bygge. Så kan man jo bla litt i jordbruksavtalen, og se om man finner tall som forsvarer en slik investering rent bedriftsøkonomisk sett...
http://www.bondelaget.no/getfile.php/Om%20Bondelaget/Nettbutikk/Kunnskapsmateriell/Avtaleguide2011-2012.pdf
Forøvrig var jeg nettopp i butikken. Ikke noe smør der. >
Mesteparten av tilskuddene er basert på tiltak bonden gjør, oftest mht miljø, slik at driften ikke er mest mulig effektiv, men mest mulig miljøvennlig. Samfunnet betaler altså bonden for å ikke optimalisere driften sin.
Subsidiene kommer fordi en bonde ikke får produsere så mye han vil. Det er politisk bestemt at en bonde må forholde seg til kvoter, regulert av markedsregulatorene, både for å sikre mindre bruk (levende bygder), men også for å unngå et industrielt landbruk.
Når en bedriftseier ikke går med overskudd har han to valg; 1: redusere kostnadene, eller 2: Øke inntektene.
For en bonde er alt 2 ikke mulig da dette er regulert av fellesskapet. Alt 1 er forsåvidt mulig til en viss grad, men å slutte å gi kuene mat er nok ingen varig løsning... Bonden får da subsidiert sin drift, fordi det politisk er vedtatt at han hverken får produsere så mye han vil, eller til hvilken pris han vil (priser på landbruksvarer er regulert i jordbruksavtalen)
Overføringene er altså to-delt:
1) Tilskudd for å ikke kunne drive optimalt mht miljø
2) Subsidier for å utjevne politisk vilje om maksimale produksjonsmengder
De fleste andre offentlige ansatte er tilknyttet lovpålagte tjenester (helse, politi/påtale mv) og er ikke politisk betinget for det til enhver tid sittende regime. Forskjellen er derfor stor.
At det ikke er smør i butikken din er bare et bevis for at smør er et produkt laget av gode, trygge råvarer der klima, vær og andre naturpåkjenninger bestemmer tilgangen til råvaren. Alternativet ville vært at det ble kastet tonnevis med ubrukt smør hvert eneste normalår.
At det tidvis oppleves mangel av matvarer er et sunnhetstegn for norsk landbrukspolitikk og norsk matvaresikkerhet.