FrP har ikke fått styre noe særlig, og får de sjansen klare de helt sikkert å rote det til de også.
Det største problemet vi har er egentlig demokratiet. Vi får mange uansvarlige politiske beslutninger fordi maktglade politikere vil gjenvelges. På en annen side er vel et alternativ til demokrati noe jeg ønsker.
Øhhh...hvilket alternativ? Forutsatt at det ikke innebærer deg selv som diktator.
En markedsregulator må nødvendigvis beregne forventet forbruk etter erfart forbruk.
Utvilsomt korrekt. I dette ligger årsaken til problemet - vårt valg om å bruke planøkonomiske modeller for denne sektoren. Et fritt marked er langt bedre rustet til å takle uforutsette ting, så enkelt er det.
Hvorfor mener du det? Ingen land vi liker å sammenligne oss med har slept storkapitalen løs på maten de produserer. Alle føler et behov for å beskytte egen mat produksjon.
FrP har ikke fått styre noe særlig, og får de sjansen klare de helt sikkert å rote det til de også.
Det største problemet vi har er egentlig demokratiet. Vi får mange uansvarlige politiske beslutninger fordi maktglade politikere vil gjenvelges. På en annen side er vel et alternativ til demokrati noe jeg ønsker.
Øhhh...hvilket alternativ? Forutsatt at det ikke innebærer deg selv som diktator.
Ser ut til at man glemmer markedsregulators andre plikter, utover å sørge for nok tilgjengelighet for forbrukerne. Regulator har f eks også plikt til å hente og kjøpe f eks melk uansett hvor avsidesliggende produsenten måtte befinne seg, altså et rent distiktspolitisk krav fra samfunnet. Dette kan selvsagt ikke skje uten en viss kostnad.
Når man snakker varmt om frie markedskrefter innen landbruket, så må man se litt videre. Poenget er at vi har allerede frie krefter i næringen, som Q-meierine (melk), Fatland (kjøtt), A. Magnussen (egg). De opererer i markedet, velger sine produsenter utfra beliggenhet og betaler marginalt bedre enn regulatorene. Dvs at de skummer fløten i en bransje som i seg selv er et politisk verktøy. Storsamfunnets penger, ment til distriktspolitikk, går altså til å berike kapitalkrefter som utelukkende beveger seg i det mest lønnsomme sjiktet av næringen. Til stor jubel fra enkelte...
Mismatch: Hva med EU da, bruker de planøkonomi eller fritt marked i matproduksjonen? Og hvordan plasserer du det at de må regulere landbruksproduksjonen slik jeg skrev ovenfor? Kan det være slik at matproduksjon må/bør reguleres i større grad enn andre varer?
Se bort fra Norge siden du mener vi ikke skal produsere mat her. Men tenk på et EU-land hvor du mener man skal gjøre det. Min tese er at markedet vil styre hvor varene produseres, og et stykke på vei er det fordel for alle. I dag produseres stadig mer varer i Kina, og det gjør bl.a. at vi får billigere verktøy, også det som ikke er laget der. Jeg tenker at maten kommer i en annen stilling enn verktøy. EU-landet X har stort jordbruksareal, stor mat- og foredlingsindustri og må forsvare denne sektoren på en sterkere måte enn f.eks verktøyproduksjonen. Og da unngår man vel ikke reguleringer.
Den vestlige suksessoppskriften har vært en blanding av fritt marked og regulering. Og politisk dissens har gått mye på hvordan blandingsforholdet mellom dem skal være. Markedskreftene ble frisluppet mye mer i en prosess som begynte med Milton Friedman, Reagan og Thatcher. Det virker som at det har gitt større velstand til mange. Men spørsmålet er om ikke denne bevegelsen nå har utnyttet sitt potensiale. Occupy Wall Street kan være et symptom på det, for det bakenforliggende er at middelklassen er sterkt redusert i USA, fordi storfinansen kontrollerer stadig mer av ressursene og har fått altfor stor makt, også i forhold til de demokratiske organer.
Jeg vil tro at krisen i EU ikke akkurat tilsier noe mer liberalisme. En ting er hva politikerne tenker. Det viktigste på sikt er hva som rører seg i grekere, italienere og spanioler som må finne seg i å miste stadig mer av sine goder. Det er vel ikke mer liberalisme som er medisinen der
FrP har ikke fått styre noe særlig, og får de sjansen klare de helt sikkert å rote det til de også.
Det største problemet vi har er egentlig demokratiet. Vi får mange uansvarlige politiske beslutninger fordi maktglade politikere vil gjenvelges. På en annen side er vel et alternativ til demokrati noe jeg ønsker.
Churchill: Demokrati er en dårlig styreform, men jeg vet ikke noen bedre Lille meg: av tilgjengelige alternativ i nåtid og fortid ser jeg ingen som frister noe mer. Det er krevende å styre, og jeg er mange ganger frustrert over dem jeg har stemt på. Men alle kjente alternativ er verre.
Europeisk landbruk er nok langt mindre regulert enn norsk, men beskyttes også av høye tollmurer. I flere ti-år har en meget stor del av det felles EU-budsjettet nettopp gått til dette. Se gjerne franske bønder demonstrere mot kutt. Også de har store problemer med overproduksjon, jeg tror alle husker kjøttbergene fra 1990-tallet.
Er mat viktigere enn andre varer? Ja, utvilsomt, denne tråden hadde ikke eksistert om det var snakk om parfyme. Derfor er sikkerhet for matleveranser en viktig del av samfunnskontrakten. Akkurat slik energileveranser er for stater i Europa. Det gir dog ingen automatikk i at mat skal lages der det er dårlige forhold for det.
Nær sagt alle stater i verden er medlemmer av WTO, hvis mål er å redusere handelshindringer. "Alle" er enige om at konkurranse fremmer priseffektivitet, men mange land sliter politisk med å gi slipp på sine egne kjepphester - USA ikke minst. Altså økonomisk korrekt, men politisk vanskelig.
Det jeg sårt savner i Norge er åpenhet rundt hvilket system vi har. Kun gjennom åpenhet vil folket kunne velge om dagens system er best eller om markedet bør bestemme på denne sektoren som i andre sektorer.
Norge har trolig verdens beste industriarbeidere - de klarer å fortsette lønnsom virksomhet trass i langt høyere lønnskostnader enn andre. Ingen grunn til å tro at norske bønder er dårligere, men forholdene for næringen er så mye dårligre fra naturens side.
FrP har ikke fått styre noe særlig, og får de sjansen klare de helt sikkert å rote det til de også.
Det største problemet vi har er egentlig demokratiet. Vi får mange uansvarlige politiske beslutninger fordi maktglade politikere vil gjenvelges. På en annen side er vel et alternativ til demokrati noe jeg ønsker.
Øhhh...hvilket alternativ? Forutsatt at det ikke innebærer deg selv som diktator.
Han er jo tross alt Høvding da,,,,,
Blir jeg nestkommanderende da? For da er det selvfølgelig helt greit
Det jeg sårt savner i Norge er åpenhet rundt hvilket system vi har. Kun gjennom åpenhet vil folket kunne velge om dagens system er best eller om markedet bør bestemme på denne sektoren som i andre sektorer.
Det står enhver fritt å informere det norske folk. Men i denne saken er det vanskelig eller umulig å finne den objektive sannhet. Både du og jeg har noen ideologiske føringer som farger hvordan vi oppfatter virkeligheten. Legg så til at dette er komplekse spørsmål hvor det er stor fare for overforenkling.
Som jeg sa ovenfor, så er ikke den vestlige oppskrift enten bare marked eller total regulering, men en blanding av dem.
Øhhh...hvilket alternativ? Forutsatt at det ikke innebærer deg selv som diktator.
Hvorfor mener du det? Ingen land vi liker å sammenligne oss med har slept storkapitalen løs på maten de produserer. Alle føler et behov for å beskytte egen mat produksjon.
Han er jo tross alt Høvding da,,,,,
Regulator har f eks også plikt til å hente og kjøpe f eks melk uansett hvor avsidesliggende produsenten måtte befinne seg, altså et rent distiktspolitisk krav fra samfunnet. Dette kan selvsagt ikke skje uten en viss kostnad.
Når man snakker varmt om frie markedskrefter innen landbruket, så må man se litt videre. Poenget er at vi har allerede frie krefter i næringen, som Q-meierine (melk), Fatland (kjøtt), A. Magnussen (egg). De opererer i markedet, velger sine produsenter utfra beliggenhet og betaler marginalt bedre enn regulatorene. Dvs at de skummer fløten i en bransje som i seg selv er et politisk verktøy. Storsamfunnets penger, ment til distriktspolitikk, går altså til å berike kapitalkrefter som utelukkende beveger seg i det mest lønnsomme sjiktet av næringen.
Til stor jubel fra enkelte...
Og hvordan plasserer du det at de må regulere landbruksproduksjonen slik jeg skrev ovenfor?
Kan det være slik at matproduksjon må/bør reguleres i større grad enn andre varer?
Se bort fra Norge siden du mener vi ikke skal produsere mat her. Men tenk på et EU-land hvor du mener man skal gjøre det. Min tese er at markedet vil styre hvor varene produseres, og et stykke på vei er det fordel for alle. I dag produseres stadig mer varer i Kina, og det gjør bl.a. at vi får billigere verktøy, også det som ikke er laget der.
Jeg tenker at maten kommer i en annen stilling enn verktøy. EU-landet X har stort jordbruksareal, stor mat- og foredlingsindustri og må forsvare denne sektoren på en sterkere måte enn f.eks verktøyproduksjonen. Og da unngår man vel ikke reguleringer.
Den vestlige suksessoppskriften har vært en blanding av fritt marked og regulering. Og politisk dissens har gått mye på hvordan blandingsforholdet mellom dem skal være. Markedskreftene ble frisluppet mye mer i en prosess som begynte med Milton Friedman, Reagan og Thatcher. Det virker som at det har gitt større velstand til mange. Men spørsmålet er om ikke denne bevegelsen nå har utnyttet sitt potensiale. Occupy Wall Street kan være et symptom på det, for det bakenforliggende er at middelklassen er sterkt redusert i USA, fordi storfinansen kontrollerer stadig mer av ressursene og har fått altfor stor makt, også i forhold til de demokratiske organer.
Jeg vil tro at krisen i EU ikke akkurat tilsier noe mer liberalisme. En ting er hva politikerne tenker. Det viktigste på sikt er hva som rører seg i grekere, italienere og spanioler som må finne seg i å miste stadig mer av sine goder. Det er vel ikke mer liberalisme som er medisinen der
Churchill: Demokrati er en dårlig styreform, men jeg vet ikke noen bedre
Lille meg: av tilgjengelige alternativ i nåtid og fortid ser jeg ingen som frister noe mer.
Det er krevende å styre, og jeg er mange ganger frustrert over dem jeg har stemt på. Men alle kjente alternativ er verre.
Er mat viktigere enn andre varer? Ja, utvilsomt, denne tråden hadde ikke eksistert om det var snakk om parfyme. Derfor er sikkerhet for matleveranser en viktig del av samfunnskontrakten. Akkurat slik energileveranser er for stater i Europa. Det gir dog ingen automatikk i at mat skal lages der det er dårlige forhold for det.
Nær sagt alle stater i verden er medlemmer av WTO, hvis mål er å redusere handelshindringer. "Alle" er enige om at konkurranse fremmer priseffektivitet, men mange land sliter politisk med å gi slipp på sine egne kjepphester - USA ikke minst. Altså økonomisk korrekt, men politisk vanskelig.
Det jeg sårt savner i Norge er åpenhet rundt hvilket system vi har. Kun gjennom åpenhet vil folket kunne velge om dagens system er best eller om markedet bør bestemme på denne sektoren som i andre sektorer.
Norge har trolig verdens beste industriarbeidere - de klarer å fortsette lønnsom virksomhet trass i langt høyere lønnskostnader enn andre. Ingen grunn til å tro at norske bønder er dårligere, men forholdene for næringen er så mye dårligre fra naturens side.
Blir jeg nestkommanderende da? For da er det selvfølgelig helt greit
Det står enhver fritt å informere det norske folk. Men i denne saken er det vanskelig eller umulig å finne den objektive sannhet. Både du og jeg har noen ideologiske føringer som farger hvordan vi oppfatter virkeligheten.
Legg så til at dette er komplekse spørsmål hvor det er stor fare for overforenkling.
Som jeg sa ovenfor, så er ikke den vestlige oppskrift enten bare marked eller total regulering, men en blanding av dem.