Joda, men du fremstiller det feil ved å si: "De har måttet arrangere sommerkurs for studenter som ikke har nødvendig kompetanse for å klare nivået på universitetet"
Det høres ut som et ekstratiltak for udugelige kandidater. Jeg synes utsagnet ditt om foreleserne virker syltynt.
Man har fremdeles ettåring forkurs for ingeniørutdannelse, men også TRES og Y-vei for de som ikke ønsker å bruke for mye tid. Dette er noe man må vurdere i forhold til evne. Fungerer det ikke, må ordningen selvsagt revurderes. Fagene er heller ikke gjennomført iløpet av et enkelt sommerkurs. Kurset (matte) må bestås for å komme videre i studiet. Det samme gjelder oppgraderingen i første semester (matte) og andre semester (fysikk) Det stilles krav.
Jeg spør meg også om tysk virkelig skal anses som en primær del av utdannelsen. Det må selvsagt nevnes at man kan komme borti yrker der det kan benyttes (bare for å ikke bli arrestert) men det er neppe en overdrivelse å si at matte og fysikk bør vektlegges vesentlig mer.
Jeg har også ofte tenkt på om en E kandidat på det "tradisjonelle" ingeniørstudiet har mer kompetanse enn en C kandidat som tar Y-veien. Det er ofte dette inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha pratet med elever. Yngre kandidater ønsker å bestå studiet, eldre kandidater ønsker å tilegne seg lærdom. Med unntak, selvsagt.
Poenget mitt er selvsagt at kvalitet må komme foran kvantitet. Som jeg tidligere har sagt, man må ikke glemme at håndverkere sitter på en praktisk kompetanse som kan være vel så viktig som teoretisk kunnskap fra skolen.
Siste redigering: Saturday, March 16, 2013 7:21:28 PM av sOPp
Det høres ut som et ekstratiltak for udugelige kandidater. Jeg synes utsagnet ditt om foreleserne virker syltynt.
Du får mene hva du vil. Dette var en generell bekymring fra forelesere på universitet til kunnskapsnivået på dagens studenter. At de har satt i gang sommerkurs på UiO for kandidater som formelt er kvalifisert kan du vel ikke bestride.
Jeg er enig i at praktisk erfaring er verdifullt for ingeniører. Poenget er imidlertid at det er stor forskjell på en yrkesutdannelse og et teoretisk studium. Her har jeg faktisk en bakgrunn som du ikke kan bestride siden jeg har tatt nivåene fra yrkesskole til teknisk høyskole. På ingeniørskolen studerte jeg også sammen med flere elektrikere så jeg vet også hvordan de gjorde det gjennom studiet. Yrkesutdannelsene innen elektro og beslektede fag er antagelig de med mest matte så for andre retninger vil forskjellen antagelig være enda større.
Jeg har ingen interesse av å bestride bakgrunnen din.
Jeg er interessert i å vite hvem disse sommerkurs-kandidatene er. Er det generelle søkere, eller snakker man om håndverkere som vil ta ingeniørutdannelse?
Foreleserne kan sikkert være frustrert over kompetansen elevene kommer med, men det sier seg selv at søkere via Y-veien trenger ekstra undervisning med tanke på tidligere grunnlag. Man må skille mellom anbefalt "oppfriskningskurs" og obligatorisk forkurs. Dette avhenger av hvilken linje man går på, og Y-vei ingeniør følger den obligatoriske delen.
Det er garantert forskjeller mellom skolene, og etter hva jeg kan se tilbyr ikke UiO Y-veien på noen av linjene? De tilbyr dog "oppfriskningskurs" i matematikk for 15. år på rad... Hva er "ungdommen nå til dags" og hva er "gamle dager?"
Jeg har gått tresemesterordning på høyskole for å ta bachelorgrad. Hadde elektro og elektronikk på videregående i 3 år, deretter almenfaglig påbygning, før høyskole med sommerkurs og ekstra matte det neste året. Ca 25-30% fullførte på normert tid. Matten var hinsides noe jeg hadde sett før, og ble svært så abstrakt etter hvert. Ene matteeksamen hadde 96% stryk, med 80 som tok eksamen. Alle som stod hadde dårligste karakter rett over stryk. Vi havnet på forsida i dagbladet med dette eksamensresultatet. Høyskolen så på saken, og konkluderte med late elever, selv om det ble flere større endringer i faget året etter.
Dette var i 2005ish, og gjaldt dataingeniør, men tittel enda seg til bachelor underveis.
Jeg har ingen interesse av å bestride bakgrunnen din.
Jeg er interessert i å vite hvem disse sommerkurs-kandidatene er. Er det generelle søkere, eller snakker man om håndverkere som vil ta ingeniørutdannelse?
Foreleserne kan sikkert være frustrert over kompetansen elevene kommer med, men det sier seg selv at søkere via Y-veien trenger ekstra undervisning med tanke på tidligere grunnlag. Man må skille mellom anbefalt "oppfriskningskurs" og obligatorisk forkurs. Dette avhenger av hvilken linje man går på, og Y-vei ingeniør følger den obligatoriske delen.
Det er garantert forskjeller mellom skolene, og etter hva jeg kan se tilbyr ikke UiO Y-veien på noen av linjene? De tilbyr dog "oppfriskningskurs" i matematikk for 15. år på rad... Hva er "ungdommen nå til dags" og hva er "gamle dager?"
Jeg skal prøve å forklare poenget mitt. Poenget mitt er av mer generell karakter Sommerkurset på UiO er ikke spesielt myntet på håndverkere. Det arrangeres fordi kandidatene de senere år ikke har nok kompetanse. Det kan f.eks. som de skriver være folk som gikk ut av skolen for en stund siden. Imidlertid må også de som kommer rett fra videregående ofte ta dette kurset for å være kvalifisert. Dette er et generelt problem og ikke noe som spesielt gjelder håndverkere som skal videreutdannes. Poenget mitt er imidlertid at ved å garantere de som har fullført håndverkerutdannelse plass på f.eks. ingeniørstudium uten forkurs som gir dem samme nivå som de som har tatt realfaglig videregående (gymnas) vil medføre at man må legge listen lavere. Et annet problem er også at mange forledes til å tro at gjennomført yrkesutdannelse gjør dem kvalifisert for teoretiske studier. Hadde man startet med vanlig ettårig forkurs kunne disse funnet ut om dette var noe for dem i stedet for at de opptar studieplass på en ingeniørskole.
Akkurat tysk er ikke så relevant lenger. Det er vel heller ikke krav til det i dag. Imidlertid vil jeg anta at det er viktigere for en ingeniør å kunne uttrykke seg skriftlig på norsk og engelsk enn en håndverker på grunn av forskjellen i arbeidsoppgaver.
Hvis du leser hele artikkelen ser du jo at mitt poeng blir trukket frem. At de beste ingeniørene er de med yrkesfaglig bakgrunn kan være sant. Imidlertid er det et par ting å ta hensyn til. Det sies ingenting om frafallet under studiet. Dvs. at det kan være at kun er de med forutsetning for teoretiske studier som fullfører. Hvordan man evaluerer hvem som er de beste ingeniørerne vet jeg ikke. At Kristin Halvorsen viser til slike ting uten eventuelt å ha underlag for påstanden forundrer meg ikke. Det er ikke første gangen hun bruker slik retorikk. Forøvrig er dette noe mange politikere benytter seg av.
Siste redigering: Saturday, March 16, 2013 9:22:24 PM av Torango
Ja, det kan jeg være enig i. Jeg har ingen grunn til å tvile mer på Kristin Halvorsen enn noen andre ;D
Jeg skal ikke uttale meg om frafallet før jeg ser statistikk, men velger fremdeles kvalitet fremfor kvantitet. Og jeg håper også regjeringen tar hensyn til dette i jakten på flere ingeniører.
Det høres ut som et ekstratiltak for udugelige kandidater. Jeg synes utsagnet ditt om foreleserne virker syltynt.
Man har fremdeles ettåring forkurs for ingeniørutdannelse, men også TRES og Y-vei for de som ikke ønsker å bruke for mye tid. Dette er noe man må vurdere i forhold til evne. Fungerer det ikke, må ordningen selvsagt revurderes. Fagene er heller ikke gjennomført iløpet av et enkelt sommerkurs. Kurset (matte) må bestås for å komme videre i studiet. Det samme gjelder oppgraderingen i første semester (matte) og andre semester (fysikk) Det stilles krav.
Jeg spør meg også om tysk virkelig skal anses som en primær del av utdannelsen. Det må selvsagt nevnes at man kan komme borti yrker der det kan benyttes (bare for å ikke bli arrestert) men det er neppe en overdrivelse å si at matte og fysikk bør vektlegges vesentlig mer.
Jeg har også ofte tenkt på om en E kandidat på det "tradisjonelle" ingeniørstudiet har mer kompetanse enn en C kandidat som tar Y-veien. Det er ofte dette inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha pratet med elever. Yngre kandidater ønsker å bestå studiet, eldre kandidater ønsker å tilegne seg lærdom. Med unntak, selvsagt.
Poenget mitt er selvsagt at kvalitet må komme foran kvantitet. Som jeg tidligere har sagt, man må ikke glemme at håndverkere sitter på en praktisk kompetanse som kan være vel så viktig som teoretisk kunnskap fra skolen.
Jeg er enig i at praktisk erfaring er verdifullt for ingeniører. Poenget er imidlertid at det er stor forskjell på en yrkesutdannelse og et teoretisk studium. Her har jeg faktisk en bakgrunn som du ikke kan bestride siden jeg har tatt nivåene fra yrkesskole til teknisk høyskole. På ingeniørskolen studerte jeg også sammen med flere elektrikere så jeg vet også hvordan de gjorde det gjennom studiet. Yrkesutdannelsene innen elektro og beslektede fag er antagelig de med mest matte så for andre retninger vil forskjellen antagelig være enda større.
Jeg er interessert i å vite hvem disse sommerkurs-kandidatene er. Er det generelle søkere, eller snakker man om håndverkere som vil ta ingeniørutdannelse?
Foreleserne kan sikkert være frustrert over kompetansen elevene kommer med, men det sier seg selv at søkere via Y-veien trenger ekstra undervisning med tanke på tidligere grunnlag. Man må skille mellom anbefalt "oppfriskningskurs" og obligatorisk forkurs. Dette avhenger av hvilken linje man går på, og Y-vei ingeniør følger den obligatoriske delen.
Det er garantert forskjeller mellom skolene, og etter hva jeg kan se tilbyr ikke UiO Y-veien på noen av linjene? De tilbyr dog "oppfriskningskurs" i matematikk for 15. år på rad... Hva er "ungdommen nå til dags" og hva er "gamle dager?"
http://www.mn.uio.no/math/studier/forkurs/
Vi må diskutere på likt grunnlag her.
Dette var i 2005ish, og gjaldt dataingeniør, men tittel enda seg til bachelor underveis.
Akkurat tysk er ikke så relevant lenger. Det er vel heller ikke krav til det i dag. Imidlertid vil jeg anta at det er viktigere for en ingeniør å kunne uttrykke seg skriftlig på norsk og engelsk enn en håndverker på grunn av forskjellen i arbeidsoppgaver.
Hvis kompetansen er så lav, så stiller jeg meg også undrende til at det trekkes frem at Y-veien gir de beste ingeniørene.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-at-svennebrev-skal-gi-studierett-7147742.html#.UUTEJRxhXX4
Jeg skal ikke uttale meg om frafallet før jeg ser statistikk, men velger fremdeles kvalitet fremfor kvantitet. Og jeg håper også regjeringen tar hensyn til dette i jakten på flere ingeniører.