Nå fikk jeg plutselig nok!!

Vi har noen naboer fra der vi flytter fra. greie folk i bunn og grunn, men ikke noen vi kommer til å pleie tett kontakt med når vi nå når vi flytter så langt unna.

De derimot kommer rett som det er. det er et stykke å kjøre, og de har med 4 unger fra 15 og nedover, som klatrer i stilasene og 2 hunder!...i helga var tante også med!  

Ungene er gjerne sultne, de voksne kaffetørste, og der står vi i stigen med malekosten godt nedi spannet. etterhvert må vi jo for egen del fyre opp grillen
har delt noen pølsepakker med dem nå, for de har aldri  med noe selv. (forklaringen deres er at de har tenkt å finne en kafe, men de gjør jo aldri det)

Ei helg satte de igjen en av ungene for å leike med vår...det er jo kjekt for vår unge. men da de ringte og fortalte at de ikke fikk plukket ham opp pga motortrøbbel, måtte vi kjøre ham hjem igjen (2 timer en vei) eller ha ham natta over. vårt valg var å kjøre ham, ellers hadde han blitt hele helga på vår trange plass for overnatting.

Vi setter pris på folk som stikker innom oss. men de kan sørge for traktemanget sjøl, og de fleste som kommer innom tilbyr ei hand og har med kaffebrødet. for ingen av oss har tid eller lyst til å drive resturant i helgene i denne prosessen. tid er knappe resurser nå.

Denne helga fant vi dem vel etablert på byggetomta vår da vi kom hjem etter noen lengre ærend vi hadde. og vi skulle bort igjen. da snakka de om å kansje flytte hit de også, eller leie ei hytte like ved.og så snakker de mye om hvor fint det blir å komme hit i feriene!! ( de er ellers berømte for å bosette seg gratis på andre i ferien, de dukker bare opp liksom. to voksne i full jobb dette altså, ingen trengende familie)

...og vi som trodde vi hadde funnet oss ei perle for oss sjøl, vi ønsker kontakt med folk, men også å styre livet sjøl....

Hvordan si ifra om slikt da. vil jo ikke komme helt sjeivt ut heller.