Gran hugstmoden etter 60 år, furu etter 100år. Mulig jeg tar i litt, men hva menes med hogstmoden? Trolig beste økonomiske alder. En furu vokser mao i 100 år. Får den stå, lever den kanskje i 100 år til og holder på sitt karbon. Så dør den og blir jord, tar 25 år, kanskje mer? Ved å hugge den avbrytes denne lagringen. Blir dette nøytralt i en 100-årssyklus? Artikkelen over nevner trær som kan være over 1000 år gamle. Vips er de hugget og 1000 års karbon er frigitt til atmosfæren. Tar noen år før dette igjen er bundet. En får onntrykk av at vedfyring ikke er så enkelt som enkelte vil ha det til. For meg ser det ut til at etter ca 65 år har en i NC hugget etvert tre på enhver landkvadratmeter i hele NC. Mao, en må ha tilbake nye trær på 65 år. Dersom en antar at bare halve NC er skog, må felt skog være tilbake på bare 30 år, godt under 60-100. Er egentlig biomasse løsningen? På kort sikt synes det å være kjernekraft.
Det er en ting som er feil med norsk vedfyring, og det er disse jernovnene, det er sløseri, du må fyre døgnet rundt, også rentbrennende, det som er tingen er magasinerende ovner, kakkelovner, klebersteinsovner, o.l. der fyrer du full ovn to ganger om dagen. Hadde kakkelovn hjemme når jeg var liten, da fyrte vi to fulle ovner, ca 20 litt grove bjerkekubber, om det var kaldt, ellers en, og ovnen var varm enda på morgonen. De er dyre da.
Kakkelovner har definitivt sine styrker (selv om jeg ikke helt godtar påstanden om 98% effektivitet før jeg har sjekket opp tallene fra uavhengige testlaboratorier). Likevel har jeg litt følelsen av 'amerikansk' markedsføring her: 'Opptil xxx% bedre enn konkurrentene!' Vi vet at det betyr at de har klart å finne et så elendig kvalitet konkurrerende produkt at sammenlignet med det er de xxx% bedre ...
Når kakkelovnsmakeriet sier '40-50%' for Lukket peis, og Jøtul sier 77% for I 520 F, da tror jeg at Jøtul ville blitt arrestert om de hadde bløffet så grovt.
Når kakkelovnsmakeriet sier 60-75% for ovn med etterbrenning, og Jøtul sier 84%, da er det tilsvarende: Kakkelovnen kan fortsatt ha en høyere virkningsgrad enn Jøtuls vedovner, men forskjellen er langt fra så stor som de prøver å gi inntrykk av her. Jøtul angir en spesifikk måleverdi, med referanse til et testlaboratorium. Kakkelovsnmakeriet angir en diffus verdi, 93-95%, uten angivelse av noen testlab. De kan være signifikant bedre enn vedovnen til Jøtul, men ingen ekstern instans bekrefter det.
Forøvrig hadde mine foreldre en åpen peis som neppe gikk særlig over 15-20%, så det kunne gå med et ganske stort antall vedkubber utover kvelden. Neste morgen var den kjempestore peiskappa fortsatt lun og varm, slik Hjelpema beskriver. Men duverden, for et vedforbruk det krevde! Det at kappa er varm neste morgen er på ingen måte noe 'bevis' for at det er en effektiv måte å varme huset på. Mål det heller i hvor lenge en favn bjørkeved holder utover vinteren.
Hvis du slutter å fyre en time før du bryter opp for natta, men neste morgen har en ovn som kjapt varmer stua, kan det være minst like effektivt som at en gigantisk ovn holder varmen på høy temperatur hele natta gjennom. Særlig hvis ikke isolasjonen din er helt oppe på TEK17-standard!
Edit: Det var da som svarte ... klarer ikke få slettet det store tomme feltet over tabellen i sitatet. Sorry!
Poenget er det går mindre ved med magasinerende ovn, sparer CO2 (jeg mener hele CO2 hysteri er bare tull da) men en slipper å fylle på døgnet rundt. Fra ovnen over Värmeteknik
Energiklass
A+
Verkningsgrad
87%
Maximal vedmängd
11,7 kg
Energimängd
44,9 kWh
Uppvärmningsyta
30-90m2
Värmeavgivningstid i procent av den maximala effekten (h)
Overraska? Nei. Og slutt å spamme tråden med innlimte lange innlegg som du ikkje eingang forstår. Klipp ut kun som er relevant OG KOMMENTER DET.
Disse innleggene var ikke så lange da jeg kopierte de, men er ikke datakyndig nok til å gjøre noe med det. Tenkte bare å vise at ovnstype har mye for seg, og at vi burde bruke magasinerende ovner mer. Særlig til fast fyring, siden en trenger bare å fyre to ganger om dagen, istedet for å måtte passe på å fylle på med timers mellomrom, og en sparer ved, og CO2 for den som vil. Finnes også magasinerende som har vannkappe, kan muligens brukes til vannbåren varme, eller til varmtvann. Vi har div gamle Jøtuler, klarer oss fint med strømbrudd, men det er heldøgnsarbeid. Hva forresten mener du jeg ikke forstår, litt interessant?
Siste redigering: Saturday, October 16, 2021 7:02:52 AM av Hjelpema
Disse innleggene var ikke så lange da jeg kopierte de, men er ikke datakyndig nok til å gjøre noe med det.
"Ekstern" tekst kiopierer jeg alltid først over i en ren teksteditor, dvs. av "Notepad-type". Selv bruker jeg Notepad++ (som for mange år siden startet som en ren klon av Microsoft Notepad, men raskt ble langt mer avansert og bedre på en rekke felter) - den har ingenting med MS å gjøre. Der kan jeg fjerne masse blanke linjer, linjeskift midt i setninger og alt sånt. Jeg får bare med meg teksten, så om jeg vil gjenopprette f.eks. punktlister, overskrifter etc. må jeg gjøre det etter at jeg har kopiert hele teksten i Notepad-bufferen og limt inn i BB-bufferen.
Det betyr at jeg må gjøre litt arbeide, men sjansene for at det blir mer lesbart for andre øker så mye at jeg synes det er verd bryet.
En får onntrykk av at vedfyring ikke er så enkelt som enkelte vil ha det til.
For meg ser det ut til at etter ca 65 år har en i NC hugget etvert tre på enhver landkvadratmeter i hele NC. Mao, en må ha tilbake nye trær på 65 år. Dersom en antar at bare halve NC er skog, må felt skog være tilbake på bare 30 år, godt under 60-100. Er egentlig biomasse løsningen? På kort sikt synes det å være kjernekraft.
der fyrer du full ovn to ganger om dagen.
Hadde kakkelovn hjemme når jeg var liten, da fyrte vi to fulle ovner, ca 20 litt grove bjerkekubber, om det var kaldt, ellers en, og ovnen var varm enda på morgonen.
De er dyre da.
Virkningsgrad
https://kakkelovnsmakeriet.no/teknisk/
Kakkelsovnsmakeriet har vel sine interesser ...
Jøtul hevder at deres F 400 ECO har en virkningsgrad på 84% (https://www.jotul.no/produkter/vedovner/jotul-f-400-eco), F 602 ECO på 81% (https://www.jotul.no/produkter/vedovner/jotul-f-602-eco), F 263 S på 82% (https://www.jotul.no/produkter/vedovner/jotul-f-263-s), ...
Kakkelovner har definitivt sine styrker (selv om jeg ikke helt godtar påstanden om 98% effektivitet før jeg har sjekket opp tallene fra uavhengige testlaboratorier). Likevel har jeg litt følelsen av 'amerikansk' markedsføring her: 'Opptil xxx% bedre enn konkurrentene!' Vi vet at det betyr at de har klart å finne et så elendig kvalitet konkurrerende produkt at sammenlignet med det er de xxx% bedre ...
Når kakkelovnsmakeriet sier '40-50%' for Lukket peis, og Jøtul sier 77% for I 520 F, da tror jeg at Jøtul ville blitt arrestert om de hadde bløffet så grovt.
Når kakkelovnsmakeriet sier 60-75% for ovn med etterbrenning, og Jøtul sier 84%, da er det tilsvarende: Kakkelovnen kan fortsatt ha en høyere virkningsgrad enn Jøtuls vedovner, men forskjellen er langt fra så stor som de prøver å gi inntrykk av her. Jøtul angir en spesifikk måleverdi, med referanse til et testlaboratorium. Kakkelovsnmakeriet angir en diffus verdi, 93-95%, uten angivelse av noen testlab. De kan være signifikant bedre enn vedovnen til Jøtul, men ingen ekstern instans bekrefter det.
Forøvrig hadde mine foreldre en åpen peis som neppe gikk særlig over 15-20%, så det kunne gå med et ganske stort antall vedkubber utover kvelden. Neste morgen var den kjempestore peiskappa fortsatt lun og varm, slik Hjelpema beskriver. Men duverden, for et vedforbruk det krevde! Det at kappa er varm neste morgen er på ingen måte noe 'bevis' for at det er en effektiv måte å varme huset på. Mål det heller i hvor lenge en favn bjørkeved holder utover vinteren.
Hvis du slutter å fyre en time før du bryter opp for natta, men neste morgen har en ovn som kjapt varmer stua, kan det være minst like effektivt som at en gigantisk ovn holder varmen på høy temperatur hele natta gjennom. Særlig hvis ikke isolasjonen din er helt oppe på TEK17-standard!
Edit:
Det var da som svarte ... klarer ikke få slettet det store tomme feltet over tabellen i sitatet. Sorry!
Her er info om alt, også virkningsgrad.
https://www.tulikivi.com/se/produkter/TU1450_1
Fra ovnen over
Värmeteknik
Overraska? Nei. Og slutt å spamme tråden med innlimte lange innlegg som du ikkje eingang forstår. Klipp ut kun som er relevant OG KOMMENTER DET.
Disse innleggene var ikke så lange da jeg kopierte de, men er ikke datakyndig nok til å gjøre noe med det.
Tenkte bare å vise at ovnstype har mye for seg, og at vi burde bruke magasinerende ovner mer. Særlig til fast fyring, siden en trenger bare å fyre to ganger om dagen, istedet for å måtte passe på å fylle på med timers mellomrom, og en sparer ved, og CO2 for den som vil.
Finnes også magasinerende som har vannkappe, kan muligens brukes til vannbåren varme, eller til varmtvann.
Vi har div gamle Jøtuler, klarer oss fint med strømbrudd, men det er heldøgnsarbeid.
Hva forresten mener du jeg ikke forstår, litt interessant?
"Ekstern" tekst kiopierer jeg alltid først over i en ren teksteditor, dvs. av "Notepad-type". Selv bruker jeg Notepad++ (som for mange år siden startet som en ren klon av Microsoft Notepad, men raskt ble langt mer avansert og bedre på en rekke felter) - den har ingenting med MS å gjøre. Der kan jeg fjerne masse blanke linjer, linjeskift midt i setninger og alt sånt. Jeg får bare med meg teksten, så om jeg vil gjenopprette f.eks. punktlister, overskrifter etc. må jeg gjøre det etter at jeg har kopiert hele teksten i Notepad-bufferen og limt inn i BB-bufferen.
Det betyr at jeg må gjøre litt arbeide, men sjansene for at det blir mer lesbart for andre øker så mye at jeg synes det er verd bryet.