En kan undres over at vann skal leveres til selvkost, mens myndighetene skryter av hvor mye de haler inn på handelsvaren strøm.
Det er vel en formell forskjell: Elektrisk kraft har blitt "konkurranseutsatt" - det er jo det som gir de laveste prisene, det beste utvalget, den beste service. Det var et sterkt ønske i "folket" om å konkurranseutsette alt som det er mulig å konkurranseutsette. De siste tjue årene har det vel vært ganske nær 100% oppslutning om at det er et prinsipp vi ønsker å presse fram på alle felter.
Vannleveranser er ikke konkurranseutsatt. De kommnale tjenester har monopol. I likhet med andre kommnale monopol-tjenester skal de leveres til selvkost.
Enkelte tjenester er organisert som kommersielle selskaper, f.eks. "gatenettet for strømmen", nettselskapene, selv om de har et monopol på akkurat den formen for energi-leveranse. (Du kan jo varme opp huset ditt på annen måte, så det er ikke noe totalt monopol på energi-leveranse.) Så der er det ikke krav om absolutt selvkost-prinsipp, men det er vel den "kommersielle" bransjen i Norge som har de strengeste rammene for hvor mye utbytte de kan ta. Hadde det vært absolutt null, ville det antagelig ikke vært noen som ville investert i et kraft-nett; da ville det vært bedre steder å bruke pengene.
Det du snakker om, er ikke nettet, men kraften. Og den er fullt ut kommersialisert. Det er ikke kommunen eller staten som sådannet som driver tjenestene, de bare eier det aller meste av dem. De har aksjene i selskap som driver slik at de får inn et stort overskudd.
I den verste "konkurranseutsetting"-manien var det nærmest eksplisitt uttalt fra mørkeblå side at all aktivitet som det offentlige hadde noe å gjøre med, og som gikk med overskudd, skulle overlates til kapitalkreftene slik at de kunne få kontroll over overskddet. Det som ikke gikk med overskudd kunne det offentlige beholde - ikke minst for å kunne bruke som "bevis" på at all offentlig drift er håpløs og aldri fører til noe bra. Litt på linje med 50-50-fordeling av typen "Vi deler likt: Jeg tar inntektene, du tar utgiftene".
Vi kan naturligvis holde på slike prinsipper i dag også: Enhver aktivitet som går med overskutt bør være tabu for det offentlige. Det offentlige bør være pålagt å selge alle interesser i selskaper med overskudd til kapitalinteressene, slik at disse kan ta hand om overskuddet. Det vil ihvertfall kunne styrke visse politiske grunnholdninger.
Hadde det blitt gjort, slik at kapitalkrefter beholdt overskuddet, ville det neppe ført til vesentlig lavere strømpriser. Når vi da kommer og krever kompensasjon fra det offentlige for høye strømpriser, ville det ikke vært noen inntekter som kunne dekke disse utgiftene. Så det vi får utbetalt som støtte, ville vi måtte betale inn over skatteseddelen. Er det ikke slikt man kaller å gi med den ene hånda, og ta med den andre? Nå er det vi som krever det, vi vil gi med skatte-hånda og kreve det tilbake med strøm-støtte-hånda.
Alltid når vi krever at det offentlige skal bidra med ressurser, alltid når vi vil stoppe inntekter til det offentlige (av alle slag - overskudd, avgifter, ...), må vi spørre oss selv: Og hvor mye høyere skatt er vi villige til å betale for å oppnå dette? Som regel er viljen til å akseptere høyere skatter ganske dårlig her til lands.
denne vannmåleren jo har en enveisventil som hindrer at noen kan presse ulumskheter inn i ledningsnettet uten at det merkes/kan ettergåes.
Jøsses ... Har dette noen sinne reelt skjedd, her i landet eller i andre moderne vestlige kulturer? At det er teoretisk mulig kan jeg forstå, men for det første: De praktiske problemene med å presse "uhumskheter" motstrøms i vannledningen, og for det andre: Hva man kan klare å oppnå av skadeverk. Hvis jeg gjorde det hos meg kunne jeg kanskje klare å forgifte naboene mine nedstrøms på samme vannledning, men det ville være svært lokalt, ikke akkurat å lamme hele samfunnet. Og forgiftingstilfellene starter fra mitt hus og går nedover gata, er det jo noe som merkes!
Kanskje det er noe som går meg hus forbi her, men umiddelbart virker dette å være på nivå med å sette opp en stålplate over huset sitt for å beskytte det mot meteornedfall, eller noe sånt.
(Jada, det er mulig å lamme et helt samfunn ved å forgifte drikkevannet, men om du har slike planer vil du vel lykkes langt bedre ved å gå til vannkilden, finne hvor uttaket til vannverket er, og pøse på med gift der!)
Finner ikke artikkelen akkurat nå, men det har jo skjedd at folk har opplevd å få øllsmak i kranene sine pga feil på bryggeri i området.
Husk at formålet med vannmåler hos alle er å få vannet over til handelsvare slik som strøm. Da kan argumentene for vannmåler i alle hus være både tynne og usannsynlige.
@keal Krav om tilbakeslagsventil har eksistert i mange år. Teoretisk kan varmtvannsberederen og svømmebassenget dit levere vann til hele gata ved feil, men sannsynligheten er kanskje så liten at den kan neglisjeres. For huseiere har tilbakeslagsventiler medført plunder med sikkerhetsventiler som drypper og installasjon av ekspansjonskar som krever vedlikehold. Derfor er det f.eks. i Sarpsborg ikke krav om tilbakeslagsventil tross sentrale retningslinjer. På Hvaler ER det krav, men blir ikke etterfulgt.
Ad strøm. Heri ligger til dels at en ikke har noe reelt valg, strøm må en ha. Det finnes kun én nettoperatør, ingen konkurranse. Denne nettoperatøren intoduserer en efffekttariff som mange ikke forstår og som er så kompleks at de fleste er tvunget til å bare la det stå til. Den gangen da de fjernet H3 med overforbruksteller hadde en et enketvsystem og en kunne holde en viss kontroll vha et kjøkkenwattmeter. Nå må en vre dataingeniør.
Konkurranse på strøm? Mye av årsaken er at myndighetene i Tyskland bestemmer at den «private kjernekraftoperatøren må stenge ned i et «fritt" marked, mens en i Frankriket har satt en makspris. (Skal tro hvorfor ikke all atomkraftvi Frankriket renner til høyere pris i Tyskland?)
Med kraftkablene har vi som forventet, fått Europeisk pris på strømmen mens vår vintersikkerehet renner ut av magasinene. Når det er tomt vil vi få leveringssikker strøm fra tyske vindturbiner - uten vind.
Det var spørsmål for noen dager siden om spotprisen på strøm i NO4.
Nå holder jeg til i NO3, men jeg tok bryet med å hente inn eget forbruk og NordPool-priser time for time i november, og legge inn i et regneark. Jeg hadde en gjennomsnittlig spotpris på kraften, inkludert moms, på 48,74 øre/kWt. Kraftselskapets påslag er 3,9 øre/kWt, som gir totalt 52,64 øre.
Så var det nettleia... Etter 2021-tariff koster nettleia meg for november 579,51 variabelt + 197,92 fast = 777,43 kr.
Det interessante er at hvis vi hadde hatt de nye 2022-tarifene som nå har kommet fra Tensio ville nettleia for mitt november-forbruk vært på 453,46 variabelt + 189 fast = 642,46 kr. Altså 135 kr billigere enn hva jeg må betale i år.
Av andre interessante utregninger: Med 2021-tariff på strømmen, med den avtale jeg har i dag, og den prisen jeg betaler for propanen, ligger break-even mellom propan og el, kilowatt-time for kilowatt-time, på en NordPool-pris på 94,52 øre/kWt. Når jeg legger på moms, kraftselskapets påslag, og nettleie, kommer jeg opp på propan-prisen, 167,89 øre/kwt. Dette er på 10 kg flasker.
Neste år vil nettleia variere dag/natt, men blir billigere, så da ligger break-even på 99,02 øre/kWt på dagtid og 107,22 øre/kWt på nattetid.
Merk at dette kun er de variable kostnadene for nettkostnaden. Fastleddet kommer i tillegg.
Selv i NO3 har NordPool-prisen ligget ligget godt over 94,52 øre/kWt store deler av tiden de siste par ukene, så det har vært billigere å varme stua med propan en direktevarmet el. (Varmepumpe er noe annet.)
Jeg spurte propan-pusheren min hva kiloprisen ville vært om jeg hadde nedgravet tank i hagen (han leverer også til en del kunder som har det): 12-13 kr/kg, dvs, halvparten av flaske-prisen. (Prisen varierer litt etter kjørelengde og levert volum.) Så hadde jeg hatt det, ville break-even ligget på NordPool spotpris litt under 50 øre/kWt. I dag ville propan lønt seg, i morgen ville strøm vært billigere. Med flaskepris ligger strøm under propan både i hele dag og i hele morgen.
Selv i NO3 har NordPool-prisen ligget ligget godt over 94,52 øre/kWt store deler av tiden de siste par ukene, så det har vært billigere å varme stua med propan en direktevarmet el. (Varmepumpe er noe annet.)
Dette er jo et klassisk problem for alle som regner på alternative energiløsninger - alternativet er i praksis veldig sjelden stokk dumme panelovner.
Selv en relativt billig varmepumpe gir deg i praksis COP på rundt 3. Dette vil gi en break even på nesten 300 øre og da er det ikke mange timene det hadde lønt seg. Tilsvarende også med vedfyring, mange skryter av en kWh-pris på ved som ligger rett under strømprisen - men glemmer at det er varmepumpa og ikke panelovnen som er alternativkosten.
Regnestykket for varmepumper blir enda bedre når man får inn ny effekt-tariff og peakeffekt blir redusert med 2/3 i forhold til panelovn.
Noen av oss er allergiske mot trekk og viftestøy fra LL-VP, og vil av den grunn satse på VBV. Hvis det med det følger VV-VP, blir investeringen nevneverdig, og blir gjerne tatt som del av en større oppussing.
Men det var jo ikke uten grunn at jeg nevnte varmepumper, da!
Når en snakker om mulig black out, så er det kanskje ikke helt ueffent å ha vedfyring (pipe) eller gass (rehab uten pipe) i reserve. Ville kviet meg for enebolig uten pipe og ildsted. Da kan en gå løs på epletrærne, møblene og skogen om det blir total krise. Med ingen strøm til VP er løpet kjørt.
Når en snakker om mulig black out, så er det kanskje ikke helt ueffent å ha vedfyring (pipe) eller gass (rehab uten pipe) i reserve. Ville kviet meg for enebolig uten pipe og ildsted. Da kan en gå løs på epletrærne, møblene og skogen om det blir total krise. Med ingen strøm til VP er løpet kjørt.
En litt morsom feature er at prisen på proff dieselgenerator ikke er så mye verre enn peisovn med montering, så kan man evt kose seg med både lys og varme når strømmen er borte fra nettet.
Det er vel en formell forskjell: Elektrisk kraft har blitt "konkurranseutsatt" - det er jo det som gir de laveste prisene, det beste utvalget, den beste service. Det var et sterkt ønske i "folket" om å konkurranseutsette alt som det er mulig å konkurranseutsette. De siste tjue årene har det vel vært ganske nær 100% oppslutning om at det er et prinsipp vi ønsker å presse fram på alle felter.
Vannleveranser er ikke konkurranseutsatt. De kommnale tjenester har monopol. I likhet med andre kommnale monopol-tjenester skal de leveres til selvkost.
Enkelte tjenester er organisert som kommersielle selskaper, f.eks. "gatenettet for strømmen", nettselskapene, selv om de har et monopol på akkurat den formen for energi-leveranse. (Du kan jo varme opp huset ditt på annen måte, så det er ikke noe totalt monopol på energi-leveranse.) Så der er det ikke krav om absolutt selvkost-prinsipp, men det er vel den "kommersielle" bransjen i Norge som har de strengeste rammene for hvor mye utbytte de kan ta. Hadde det vært absolutt null, ville det antagelig ikke vært noen som ville investert i et kraft-nett; da ville det vært bedre steder å bruke pengene.
Det du snakker om, er ikke nettet, men kraften. Og den er fullt ut kommersialisert. Det er ikke kommunen eller staten som sådannet som driver tjenestene, de bare eier det aller meste av dem. De har aksjene i selskap som driver slik at de får inn et stort overskudd.
I den verste "konkurranseutsetting"-manien var det nærmest eksplisitt uttalt fra mørkeblå side at all aktivitet som det offentlige hadde noe å gjøre med, og som gikk med overskudd, skulle overlates til kapitalkreftene slik at de kunne få kontroll over overskddet. Det som ikke gikk med overskudd kunne det offentlige beholde - ikke minst for å kunne bruke som "bevis" på at all offentlig drift er håpløs og aldri fører til noe bra. Litt på linje med 50-50-fordeling av typen "Vi deler likt: Jeg tar inntektene, du tar utgiftene".
Vi kan naturligvis holde på slike prinsipper i dag også: Enhver aktivitet som går med overskutt bør være tabu for det offentlige. Det offentlige bør være pålagt å selge alle interesser i selskaper med overskudd til kapitalinteressene, slik at disse kan ta hand om overskuddet. Det vil ihvertfall kunne styrke visse politiske grunnholdninger.
Hadde det blitt gjort, slik at kapitalkrefter beholdt overskuddet, ville det neppe ført til vesentlig lavere strømpriser. Når vi da kommer og krever kompensasjon fra det offentlige for høye strømpriser, ville det ikke vært noen inntekter som kunne dekke disse utgiftene. Så det vi får utbetalt som støtte, ville vi måtte betale inn over skatteseddelen. Er det ikke slikt man kaller å gi med den ene hånda, og ta med den andre? Nå er det vi som krever det, vi vil gi med skatte-hånda og kreve det tilbake med strøm-støtte-hånda.
Alltid når vi krever at det offentlige skal bidra med ressurser, alltid når vi vil stoppe inntekter til det offentlige (av alle slag - overskudd, avgifter, ...), må vi spørre oss selv: Og hvor mye høyere skatt er vi villige til å betale for å oppnå dette? Som regel er viljen til å akseptere høyere skatter ganske dårlig her til lands.
Jøsses ... Har dette noen sinne reelt skjedd, her i landet eller i andre moderne vestlige kulturer? At det er teoretisk mulig kan jeg forstå, men for det første: De praktiske problemene med å presse "uhumskheter" motstrøms i vannledningen, og for det andre: Hva man kan klare å oppnå av skadeverk. Hvis jeg gjorde det hos meg kunne jeg kanskje klare å forgifte naboene mine nedstrøms på samme vannledning, men det ville være svært lokalt, ikke akkurat å lamme hele samfunnet. Og forgiftingstilfellene starter fra mitt hus og går nedover gata, er det jo noe som merkes!
Kanskje det er noe som går meg hus forbi her, men umiddelbart virker dette å være på nivå med å sette opp en stålplate over huset sitt for å beskytte det mot meteornedfall, eller noe sånt.
(Jada, det er mulig å lamme et helt samfunn ved å forgifte drikkevannet, men om du har slike planer vil du vel lykkes langt bedre ved å gå til vannkilden, finne hvor uttaket til vannverket er, og pøse på med gift der!)
Husk at formålet med vannmåler hos alle er å få vannet over til handelsvare slik som strøm.
Da kan argumentene for vannmåler i alle hus være både tynne og usannsynlige.
Ad strøm. Heri ligger til dels at en ikke har noe reelt valg, strøm må en ha. Det finnes kun én nettoperatør, ingen konkurranse. Denne nettoperatøren intoduserer en efffekttariff som mange ikke forstår og som er så kompleks at de fleste er tvunget til å bare la det stå til. Den gangen da de fjernet H3 med overforbruksteller hadde en et enketvsystem og en kunne holde en viss kontroll vha et kjøkkenwattmeter. Nå må en vre dataingeniør.
Konkurranse på strøm? Mye av årsaken er at myndighetene i Tyskland bestemmer at den «private kjernekraftoperatøren må stenge ned i et «fritt" marked, mens en i Frankriket har satt en makspris. (Skal tro hvorfor ikke all atomkraftvi Frankriket renner til høyere pris i Tyskland?)
Med kraftkablene har vi som forventet, fått Europeisk pris på strømmen mens vår vintersikkerehet renner ut av magasinene. Når det er tomt vil vi få leveringssikker strøm fra tyske vindturbiner - uten vind.
Nå holder jeg til i NO3, men jeg tok bryet med å hente inn eget forbruk og NordPool-priser time for time i november, og legge inn i et regneark. Jeg hadde en gjennomsnittlig spotpris på kraften, inkludert moms, på 48,74 øre/kWt. Kraftselskapets påslag er 3,9 øre/kWt, som gir totalt 52,64 øre.
Så var det nettleia... Etter 2021-tariff koster nettleia meg for november 579,51 variabelt + 197,92 fast = 777,43 kr.
Det interessante er at hvis vi hadde hatt de nye 2022-tarifene som nå har kommet fra Tensio ville nettleia for mitt november-forbruk vært på 453,46 variabelt + 189 fast = 642,46 kr. Altså 135 kr billigere enn hva jeg må betale i år.
Av andre interessante utregninger: Med 2021-tariff på strømmen, med den avtale jeg har i dag, og den prisen jeg betaler for propanen, ligger break-even mellom propan og el, kilowatt-time for kilowatt-time, på en NordPool-pris på 94,52 øre/kWt. Når jeg legger på moms, kraftselskapets påslag, og nettleie, kommer jeg opp på propan-prisen, 167,89 øre/kwt. Dette er på 10 kg flasker.
Neste år vil nettleia variere dag/natt, men blir billigere, så da ligger break-even på 99,02 øre/kWt på dagtid og 107,22 øre/kWt på nattetid.
Merk at dette kun er de variable kostnadene for nettkostnaden. Fastleddet kommer i tillegg.
Selv i NO3 har NordPool-prisen ligget ligget godt over 94,52 øre/kWt store deler av tiden de siste par ukene, så det har vært billigere å varme stua med propan en direktevarmet el. (Varmepumpe er noe annet.)
Jeg spurte propan-pusheren min hva kiloprisen ville vært om jeg hadde nedgravet tank i hagen (han leverer også til en del kunder som har det): 12-13 kr/kg, dvs, halvparten av flaske-prisen. (Prisen varierer litt etter kjørelengde og levert volum.) Så hadde jeg hatt det, ville break-even ligget på NordPool spotpris litt under 50 øre/kWt. I dag ville propan lønt seg, i morgen ville strøm vært billigere. Med flaskepris ligger strøm under propan både i hele dag og i hele morgen.
Dette er jo et klassisk problem for alle som regner på alternative energiløsninger - alternativet er i praksis veldig sjelden stokk dumme panelovner.
Selv en relativt billig varmepumpe gir deg i praksis COP på rundt 3. Dette vil gi en break even på nesten 300 øre og da er det ikke mange timene det hadde lønt seg. Tilsvarende også med vedfyring, mange skryter av en kWh-pris på ved som ligger rett under strømprisen - men glemmer at det er varmepumpa og ikke panelovnen som er alternativkosten.
Regnestykket for varmepumper blir enda bedre når man får inn ny effekt-tariff og peakeffekt blir redusert med 2/3 i forhold til panelovn.
Men det var jo ikke uten grunn at jeg nevnte varmepumper, da!
En litt morsom feature er at prisen på proff dieselgenerator ikke er så mye verre enn peisovn med montering, så kan man evt kose seg med både lys og varme når strømmen er borte fra nettet.