Det er altså ikke snakk om noe jeg har glemt av å betale eller noen misforståelse, og det er et ubrukt domenenavn, Dvs en ubrukt endelse.
Edit: Det juridisk korrekte uttrykket er bedrageriforsøk, og dette hjemles i straffelovens paragraf 270. Jeg har derfor mine ord i behold om definisjon av forbrytelse.
Det vil da si at enhver (nesten) bruktbilselger bedriver bedrageriforsøk. Det er vel ikke ett bedrageriforsøk å prøve å selge deg ett domenenavn som ikke allerede er registrert? At de pynter litt på saken for å få deg til raskt å bestemme deg er akkurat som en bruktbilselger, eller?
Morsom lesing og kudos for at du gav disse idiotene mer enn de klarte å tygge over, incognito.
Ikke helt sikker på om jeg vil klassifisere dette som svindel, men det grenser til det. Usikker hva man kan kalle dette da det egentlig bare er litt sleip markedsføring samt uhørte priser.
Morsom lesing og kudos for at du gav disse idiotene mer enn de klarte å tygge over, incognito.
Ikke helt sikker på om jeg vil klassifisere dette som svindel, men det grenser til det. Usikker hva man kan kalle dette da det egentlig bare er litt sleip markedsføring samt uhørte priser.
Man skal være temmelig velvillig for å ikke anse dette som svindel.Poenget er vel at de sjekker likelydende domenenavn og prøver seg på en bløff om at andre er i ferd med å registrere dem. I mine øyne svindel.
Det vil da si at enhver (nesten) bruktbilselger bedriver bedrageriforsøk. Det er vel ikke ett bedrageriforsøk å prøve å selge deg ett domenenavn som ikke allerede er registrert? At de pynter litt på saken for å få deg til raskt å bestemme deg er akkurat som en bruktbilselger, eller?
Det er snodig, jeg som normalt sett er forsiktig med karakteristikker, i forhold til mange andre, må bevise mitt syn når jeg først bruker et slikt uttrykk. Jeg vedlegger et utklipp fra wikipedia (som ikke kan brukes som en pålitelig kilde) som viser hvordan dette defineres:
I den norske straffeloven fra 1902 reguleres bedrageri i § 270. Det som er straffbart er for det første der noen for å skaffe seg en uberettiget vinning «ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for» (§ 270 første ledd nummer 1). Dette er det klassiske innholdet i bedrageribegrepet. Det første vilkåret er at gjerningsmannen enten fremkaller en villfarelse, styrker en allerede eksisterende villfarelse, eller kun utnytter en villfarelse som eksisterer hos fornærmede. Det siste alternativet vil dekke også de to andre, slik at det i og for seg ikke er nødvendig å bevise at villfarelsen er fremkalt av gjerningspersonen. Dette vil nok imidlertid som oftest være situasjonen. Slik fremkallelse av villfarelse hos fornærmede kan skje også ved en unnlatelse, typisk der man unnlater å opplyse noe som motparten måtte forvente å få vite dersom det var tilfelle. For eksempel må den som betaler markedspris for en to år gammel Mercedes forvente å få vite det av selgeren dersom bilen har omfattende og kostbare feil ved motoren (som ikke er umiddelbart synlige). Dersom selgeren unnlater å opplyse om dette har han ved en unnlatelse fremkalt en villfarelse, og vil etter omstendighetene kunne straffes for bedrageri. I tillegg til å fremkalle eller utnytte en villfarelse er det et vilkår at gjerningspersonen på denne måten forleder noen til å begå en handling. Dette innebærer at det må være årsakssammenheng mellom villfarelsen og fornærmedes tapsbringende handling. Dersom en selger gir uriktige opplysninger om en dvd-spillers fantastiske opptaksfunksjon, kan han ikke straffes for fullbyrdet bedrageri dersom kjøperen overhodet ikke la noen vekt på disse opplysningene fordi han kun var interessert i å bruke den til å spille av filmer på. Derimot kan selgeren straffes for forsøk. Forledelsen må være «rettsstridig». I dette ligger det at virkemidler som ligger innenfor alminnelig aksepterte forretningsmetoder ikke vil være straffbare. Alminnelig forhandlingstaktikk der man gir uttrykk for at man ikke vil gå over en viss grense, selv om dette ikke medfører riktighet, er i tråd med redelig opptreden og er således ikke rettsstridig. Heller ikke overdreven reklame, slik som «Verdens beste!» o.l. vil rammes av loven (annerledes er det dersom det gis spesifikke opplysninger i reklamen som viser seg ikke å stemme). Det tredje vilkåret er at handlingen fornærmede forledes til må volde tap eller fare for tap. Det er et økonomisk tap det må være snakk om. At det faktisk er lidt noe tap er ikke noe vilkår, det avgjørende er om det foreligger en viss fare for dette. Tidspunktet for denne vurderingen vil være når handlingen blir foretatt. Tapet kan ramme enten den handlende selv, eller «den han handler for», typisk en arbeidsgiver.
Andre blir jo kalt svindlere og banditter på dette forumet uten at noen stiller spørsmålstegn ved en slik uttalelse, men nå gjør man det altså!.
Jeg tenker at denne typen svindel ikke har så mye for seg lengre. Men kanskje det hadde det på nittitallet, før google-alderen.
Jeg tror at siden noen gidder prøve, så har det noe for seg. Det gjelder ikke bare akkurat her, men generelt.
Når folk går på dette "bare betal meg 250.000 kroner først, så skal du få tilbake 18.000.005 kroner innen uka er omme"-opplegget, så er det sikkert mange som går på dette med å sikre seg sitt domenenavn.
Forøvrig, så har Norid (som vel rår over .no-adressene) regler for å hindre slikt misbruk av .no . Bilklubben jeg er formann i brukte .com-adresse, siden det var vanskelig å få .no da klubben ble stiftet. En forhandler av samme merke sikret seg .no, men ble nødt til å gi den fra seg ihht. reglene.
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Kan man kategorisere løgn i markedsføringen som ren og skjær svindel? Altså, du får jo et førsteklasses produkt (om enn dyrt) og det er kun det selgerne lirer av seg som er usant. Kan godt være at dette er svindel; Jeg har alltid tenkt på svindel som litt mer alvorlig, men det kan tenkes jeg tar feil. Er svindel juridisk definert noe sted?
incognito: At noen her på BB kaller fagfolk svindlere får så være. Jeg har aldri gjort det og det er kun jeg som har satt spørsmålstegn ved begrepet, meg bekjent. Det er kun begrepet jeg lurer på, ikke etikken ved handlingen.
Det vil da si at enhver (nesten) bruktbilselger bedriver bedrageriforsøk. Det er vel ikke ett bedrageriforsøk å prøve å selge deg ett domenenavn som ikke allerede er registrert? At de pynter litt på saken for å få deg til raskt å bestemme deg er akkurat som en bruktbilselger, eller?
Men jeg klarer ikke la være å kommentere på noe langt mer sjokkerende som kommer frem i denne tråden. Jeg lurer på om jeg bør kontakte noen om dette:
Taco på lørdag? Hva slags avvik er dette? Hva spiser dere på fredag foran gullrekka da??
Ikke helt sikker på om jeg vil klassifisere dette som svindel, men det grenser til det. Usikker hva man kan kalle dette da det egentlig bare er litt sleip markedsføring samt uhørte priser.
Hehe, hver sin smak!
Det er snodig, jeg som normalt sett er forsiktig med karakteristikker, i forhold til mange andre, må bevise mitt syn når jeg først bruker et slikt uttrykk. Jeg vedlegger et utklipp fra wikipedia (som ikke kan brukes som en pålitelig kilde) som viser hvordan dette defineres:
I den norske straffeloven fra 1902 reguleres bedrageri i § 270. Det som er straffbart er for det første der noen for å skaffe seg en uberettiget vinning «ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for» (§ 270 første ledd nummer 1). Dette er det klassiske innholdet i bedrageribegrepet. Det første vilkåret er at gjerningsmannen enten fremkaller en villfarelse, styrker en allerede eksisterende villfarelse, eller kun utnytter en villfarelse som eksisterer hos fornærmede. Det siste alternativet vil dekke også de to andre, slik at det i og for seg ikke er nødvendig å bevise at villfarelsen er fremkalt av gjerningspersonen. Dette vil nok imidlertid som oftest være situasjonen. Slik fremkallelse av villfarelse hos fornærmede kan skje også ved en unnlatelse, typisk der man unnlater å opplyse noe som motparten måtte forvente å få vite dersom det var tilfelle. For eksempel må den som betaler markedspris for en to år gammel Mercedes forvente å få vite det av selgeren dersom bilen har omfattende og kostbare feil ved motoren (som ikke er umiddelbart synlige). Dersom selgeren unnlater å opplyse om dette har han ved en unnlatelse fremkalt en villfarelse, og vil etter omstendighetene kunne straffes for bedrageri.
I tillegg til å fremkalle eller utnytte en villfarelse er det et vilkår at gjerningspersonen på denne måten forleder noen til å begå en handling. Dette innebærer at det må være årsakssammenheng mellom villfarelsen og fornærmedes tapsbringende handling. Dersom en selger gir uriktige opplysninger om en dvd-spillers fantastiske opptaksfunksjon, kan han ikke straffes for fullbyrdet bedrageri dersom kjøperen overhodet ikke la noen vekt på disse opplysningene fordi han kun var interessert i å bruke den til å spille av filmer på. Derimot kan selgeren straffes for forsøk. Forledelsen må være «rettsstridig». I dette ligger det at virkemidler som ligger innenfor alminnelig aksepterte forretningsmetoder ikke vil være straffbare. Alminnelig forhandlingstaktikk der man gir uttrykk for at man ikke vil gå over en viss grense, selv om dette ikke medfører riktighet, er i tråd med redelig opptreden og er således ikke rettsstridig. Heller ikke overdreven reklame, slik som «Verdens beste!» o.l. vil rammes av loven (annerledes er det dersom det gis spesifikke opplysninger i reklamen som viser seg ikke å stemme).
Det tredje vilkåret er at handlingen fornærmede forledes til må volde tap eller fare for tap. Det er et økonomisk tap det må være snakk om. At det faktisk er lidt noe tap er ikke noe vilkår, det avgjørende er om det foreligger en viss fare for dette. Tidspunktet for denne vurderingen vil være når handlingen blir foretatt. Tapet kan ramme enten den handlende selv, eller «den han handler for», typisk en arbeidsgiver.
Andre blir jo kalt svindlere og banditter på dette forumet uten at noen stiller spørsmålstegn ved en slik uttalelse, men nå gjør man det altså!.
Link til en side hvor daglig leder i Norid kaller dette svindel
http://www.dinside.no/866320/pass-deg-for-domenesvindlere
Incognito (Adm.dir i Premium Haus AS )
Selger lavenergihus fra Tyskland.
Jeg tror at siden noen gidder prøve, så har det noe for seg. Det gjelder ikke bare akkurat her, men generelt.
Når folk går på dette "bare betal meg 250.000 kroner først, så skal du få tilbake 18.000.005 kroner innen uka er omme"-opplegget, så er det sikkert mange som går på dette med å sikre seg sitt domenenavn.
Forøvrig, så har Norid (som vel rår over .no-adressene) regler for å hindre slikt misbruk av .no . Bilklubben jeg er formann i brukte .com-adresse, siden det var vanskelig å få .no da klubben ble stiftet. En forhandler av samme merke sikret seg .no, men ble nødt til å gi den fra seg ihht. reglene.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
incognito: At noen her på BB kaller fagfolk svindlere får så være. Jeg har aldri gjort det og det er kun jeg som har satt spørsmålstegn ved begrepet, meg bekjent. Det er kun begrepet jeg lurer på, ikke etikken ved handlingen.