incognito Saturday, September 29, 2012

Årsaken til at jeg skrev denn historien, som tydeligvis da er utdatert og uten interesse, var å opplyse om det.

Jeg beklager å ha kastet bort tiden for lesere som synes at dette er av null interesse.

Takk for at du kom med denne opplysningen.

De som klager på at du har kastet bort tiden deres har sin egen tid med å skrive flere innlegg om dette...

TiaZzz Sunday, September 30, 2012

Kan man kategorisere løgn i markedsføringen som ren og skjær svindel? Altså, du får jo et førsteklasses produkt (om enn dyrt) og det er kun det selgerne lirer av seg som er usant. Kan godt være at dette er svindel; Jeg har alltid tenkt på svindel som litt mer alvorlig, men det kan tenkes jeg tar feil. Er svindel juridisk definert noe sted?

incognito: At noen her på BB kaller fagfolk svindlere får så være. Jeg har aldri gjort det og det er kun jeg som har satt spørsmålstegn ved begrepet, meg bekjent. Det er kun begrepet jeg lurer på, ikke etikken ved handlingen.

Bedrageri, som på folkemunne kalles svindel reguleres i straffelovens paragraf 270. Det som er straffbart er for det første der noen for å skaffe seg en uberettiget vinning «ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse rettsstridig forleder noen til en handling som volder tap eller fare for tap for ham eller den han handler for» (§ 270 første ledd nummer 1). I dette tilfellet ved å si at noen ønsket å kjøpe et domenenavn likt mitt og også hevde at det var reservert. Jeg har i ettertid fått høre at slikt ikke kan reserverer heller, selv om jeg skrev det. Jeg fikk kjøpt det umiddelbart. Ved å gi meg kort tid til å bestemme meg spiller man på villfarelse og manglende mulighet til å sjekke.

Så er det krav til å forlede. Og nettopp det gjør man ved å hevde at noen andre nå er i ferd med å kjøpe mitt domenenavn, eller det samme med en annen endelse ble det retter til. Dette er ren løgn, det fikk jeg bekreftet to minutter etter samtalen i telefon med det firmaet hvor vi  har de andre domenenavnene.

Det skal være en årsakssammenheng mellom villfarelsen og den tapsbringende handlingen. Dvs at man etter å ha fått disse opplysningene bestemmer seg for å kjøpe det omtalte.

Det tredje kravet som må være oppfylt er det må foreligge eller være mulighet for et økonomisk tap.

Som man ser, min opplevelse oppfyller kravene som stilles i loven.

Skyldkravet er forsett og det må være i vinnings hensikt.

Voila,opplevelsens faktum oppfyller alle kravene loven stiller til og kalles bedrageri, på folkemunne kalt svindel.

Jeg ser frem til at alle andre som bruker juridiske kategoriseringer på andre personer og firma også må godtgjøre at faktum og lov samstemmer, slik at man bruker uttrykket korrekt. Jeg forventer at ikke jeg er den eneste som må gjøre dette. ;D ;D, eller..........

Og skulle det være mer spørsmål om de som ringte meg ikke er svindlere, eller om jeg har brukt uttrykket feil, eller om jeg har feil oppfattelse av faktum, å bruker jeg GJERNE noen 10.000,- på å få de advokatene som var tilstede til å skrive en avhandling om denne opplevelsen, og vise til at det jeg sier korrekt, at jeg har brukt uttrykket korrekt og at jeg gjorde riktig, ved å leke meg litt med dem. Å bruke 20.000 på en avhandling gjør jeg gjerne når det stilles spørsmålstegn i AKKURAT DENNE SAKEN.

Jeg forventer at, og vil følge med på at, moderatorer gir en korreks til ALLE dem som karakteriserer andre med juridiske uttrykk, både for å finne ut om de vet hva de skriver om, (dvs kjenner fremmedordet de bruker) og om deres faktum er korrekt iht lovens definisjon.

Det ville jo være rart om det bare er jeg som må rettferdiggjøre det meste av det jeg skriver.

OG ER DET NOE SOM ER UKLART FORTSATT SÅ HAR JEG 4 ADVOKATER KLARE,  SOM VAR TILSTEDE, OG DE BISTÅR MED Å BEKREFTE OG SKRIVE OM DETTE.

Det er jo bare å lese det du la ut fra wikipedia, så ser man med en gang at det ikke er noe ulovlig i å selge domenenavn, men at det derimot er svindel med en gang man forleder noen til å tro at de må kjøpe det, i dette tilfellet ved å påstå at noen andre er i ferd med å handle.

Enig med forrige. I prinsippet har vel vedkommende forsøkt å selge en tjeneste/vare til incognito, og tatt i bruk omtrent de standard salgstriks enhver kan oppleve dersom man switcher innom TV-shop i et svakt øyeblikk (definere et behov for varen/tjenesten, innføre en kunstig begrensning i tilgang, etc). Det er lov å selge denne tjenesten, og det er ikke svindel selv om 2000 kroner kanskje var litt dyrt.

Det som imidlertid gjør dette til svindel (MIN mening) er løgnen (?) presentert i starten av samtalen, som legger premissene som hele resten av salget skal hvile på:

incognito Friday, September 28, 2012

(...) En hyggelig dame spurte etter mitt navn og forklarte da at et norsk firma som ville bli etablert i neste uke, ville ha mitt domenenavn. (...)

Svindel eller ikke er vel kanskje et juridisk spørsmål, men det er ikke interessant. Jeg syntes det er flott at slike opplevelser publiseres. Det hjelper andre til å ikke gå i samme fellen. Det er _mange_ slike svindelopplegg i virksomhet, og alle som driver et selskap vil tjene på slik informasjon som hjelper å redusere den grunnleggende naiviteten jeg tror mange fremviser (som f.eks. gjør at de relativt godt kjente katalogsvindlerne fortsatt er i full virksomhet).

Her er en liten oversikt for de som er interesserte. Kikk på Ultimatum Close, f.eks. Også vi som ikke er selgere (men kjøpere) vil nok kjenne igjen mange av disse teknikkene fra f.eks. TV-shop, bilkjøp, huskjøp, etc...

Interessant at andre definerer om det er interessant om det er svindel eller ikke i denne tråden. Men la oss heller se på bruken av ordet svindel i CBB-tråden. Der er jo et navngitt firma og person omtalt som svindlere.

Definisjonen på bedrageri er kjent og rettspraksis er lett å finne. Så jeg utfordrer til å se på den tråden med like kritiske øyne som man gjør når jeg skriver noe.