For mange tommeltotter og for mye penger, ja. Men skremselspropagandaen om at en "må" ha fagfolk til "alt" som har med vann og el å gjøre får også ta på seg en del av skylden.

Einig med begge.

Eg trur det er kobinasjon av dei 3.

For mykje pengar - det har aldri vore naudsynt å fiksa noko sjølv. Ein har då heller aldri lærd seg det.

Særs mange ser på det å renovera, fiksa, byggja osv som noko som krev spesialkompetanse, kanskje med unntak av maling. Det er mykje skrømselspropaganda kring dette. Kanskje særs rundt det som har med vatn å gjera. Sjølv var eg t.d. ikkje klar over kva eg kunne gjera sjølv, før eg snubla over dette forumet.

I tillegg erdet ei generell samfunnsendring som påverkar dette. Me lev utan tvil i eit bruk og kast samfunn. Å reparera noko vert stadig mindre gunstig. Reperasjon av elektronikk er nesten forsvunne. Sma reperasjonar på bil vert vanskelegare og vanskelegare å utføra sjølv. Skomakaryrket er vel så godt som dødt. Det er billigare med nytt i dag. Evt. enklare å få nokon andre til å fiksa det. Dette smittar nok over på bolig og.

Er vel noe kraftig gærnt med prisene håndverkerne opererer med også.

Mange av disse jobbene kunne vært unngått hvis folk hadde hørt etter under telefonsamtalen til håndverker/saksbehandler. De stiller ALLTID kontrollspørsmål som: Har du bytta pære? Har du sjekka om apparatet er plugga i? Har du sjekka om vannkran er på? Svaret er som regel JA, uten at de i det hele tatt har hørt etter om hva som ble spurt.

Gjelder selvfølgelig ikke alle, men overraskende mange. Hadde i fjor 3 hasteoppdrag til en kunde; utelys virka ikke. Første gang var det jordfeilbryteren som var av. Andre gang var det sikringen som hadde gått. (Begge disse første skyldtes en løs lampe som hang og slang, som kunden skulle feste selv). Tredje gang var det bryteren til utelyset som var slått av. Alle tre gangene påsto kunden at de hadde sjekka ALT som gikk an å sjekke. Her kunne de spart mye penger på å faktisk sjekke tingene jeg spurte om, og jeg hadde spart tid.

dette ordner sej med en markedsnedang liver strammer sej till folk starter att tenke

Ettersom bedrifter har tatt i bruk laptoper fremfor stasjonære maskiner har det blitt lite å le av i min bransje. Folk har ikke lenger tatt musa fra naboplassen, eller glemt at de tok ut strømledningen til skjermen for å lade mobilen.

Men, en original hendelse fra sommerstille bedrift: De fant den rolige tiden egnet til å rydde bort all driten på teknisk rom. Da forsvant patchekabler, router og telefonsentral. De fikk t.o.m sin it-ansvarlige til å komme på jobb og konstantere at switchen som ikke hadde noen ledninger tilkoblet (etter tidligere rydding) ikke var i bruk, så vedkommende tok den med seg hjem. Et par dager senere var det noen som reagerte på at telefonene kanskje var litt i overkant stille, og feilmeldte telefonsentralen. Da hadde de ennå ikke oppdaget at det var kun mobilene deres som hadde internettforbindelse.

Mennesker med lite eller mindre normale kognitive ressurser (åndssvak) er selvfølgelig en del av samfunnet vårt. Føre en samtale og ha en lett jobb går som regel greit for disse. Sertifikat har de gjerne også.

Det medfører endel implikasjoner som andre må forholde seg til. Men de trenger gjerne hjelp til å bytte lyspærer, stille inn radioen, skru fast en kran osv. Selvsagt er dette stor butikk i ett oljerikt land som Norge. Sannsynligvis vil dette endre seg når samfunnet blir tøffere: Innvandringen skal betales samtidig som oljeinntekter reduseres. Det går mest ut over de svake da jobber forsvinner, nav tilbud blir redusert og helsetilbud reduseres. Nød lærer naken kvinne å spinne sies det. Sannsynligvis blir folk tvunget til å prøve ut ting selv i større grad framover.

Det "korrekte" svaret er vel summen av alle postene her

Jeg tror nok også mange er redde for å gjøre større skade ved å fikse ting selv. Det er lettere å akseptere en regning på 1000 kroner for en enkel reparasjon/minijobb enn å måtte betale 4000 for nye deler hvis man har klønet det til i forsøket på å ordne det selv.

Det er nok også et utslag av at samfunnet blir mer og mer spesialisert, samtidig som verdien av fritid stadig øker. I stedet for å bruke sin dyrebare fritid på vaktmesteroppgaver ringer man spesialistene og punger ut for å få det ordnet. Men sannsynligvis bruker man mer tid på å hente inn spesialisten enn tiden det tar å fikse det selv..