Antar elementære ting som at kraner osv er åpne?

Jeg har opplevd flere ganger at det er gamle sotrester som har detti nedi røret ved innløpet til brennern som kan være nok til at de ikke kommer noe.

Har prøvd å lukke og åpne alle kraner flere ganger. De har som sagt stått åpne, slik at sjansen for at de har satt seg fast i lukket stilling bør være minimal.

Hvordan fikk du sotrester ut av røret?

Det er voks/utfellinger fra parafinen i flotørkammer, kan være et mareritt å få til å bli bra. Pump ut restene og lever som avfall og demonter parafinovnen (ikke søl, det lukter nesten for all fremtid).

Løsningen var en do-sugekopp! Jeg satt den på påfyllingen til tanken og trykket ned. Da jeg slapp opp igjen kom det EN luftboble opp i tanken. Jeg gjentok, og nok EN boble kom opp. Så satt jeg noen skråstag for å hindre at tankens sider bøyde seg ut når man trykket ned sugekoppen. Dermed ble sugekoppen mer effektiv. Etter et par pump kom plutselig en lang serie av bobler i tanken. Og ikke mange trykk senere begynte det å bli fuktig nederst på veken.
Nå brenner den nesten fint (litt ujevnt).

Ikke direkte relatert til denne saken, men la meg likevel fortelle min historie om brennere som ikke vil seg:

Jeg bodde et par år i et leid hus, så elendig isolert at det måtte ha en solid oljebrenner; hovedsikringen var på 20A, så elektrisk varme var svært begrenset. Midt i desember første året fikk vi en ekstrem kuldeperiode - 25 blå var "mildvær" - som holdt stand i tre uker. Oljetanken gikk tom akkurat da kulda slo inn. Det tok bare et par dager å få levert et par tusen liter, men brenneren ville ikke starte, uansett hva jeg gjorde. Jeg antok at det var luft i systemet, demonterte der jeg kunne komme til og helte minst en liter olje ned i rørene med pumpekanne og pipette, til det rant over. Verken det eller noe av det andre jeg prøvde fungerte.

Uheldigige omstendigheter gjorde at nærmeste sericemann var på andre siden av fjellet, hundre kilometer unna. Da jeg ringte for å tigge om hjelp fikk jeg nærmest ei skyllebøtte: At jeg kunne tro at han, midt i adventstiden med familie og unger, kunne dra over fjellet bare for å fikse en oljebrenner! Jeg forsøkte å fortelle at stua mi holdt 8 grader med det jeg kunne bruke av el-varme, men ingen bønn hjalp: Han ville ikke hjelpe meg, uansett betaling.

I to uker frøs jeg som en hund. Da var vi kommet til slutten av romjula. Kulda holdt seg like hard, og jeg tenkte at nå måtte vel familie-jula snart være over for i år, så jeg dristet meg til å ringe servicemannen på nytt. Det burde jeg ikke gjort: Jeg fikk samme skyllebøtte på nytt, og orket ikke krangle, jeg bare la på røret.

Driftsfolkene på jobben handterte minst ett oljefyringsanlegg, og karene var greie da jeg tagg dem om å bli med hjem til meg for å se på problemet. Det bør bemerkes at brenneren var relativt moderne, med elektronisk tenning og en separat elektronisk kontrollboks - dog ikke noe touch-panel slik vi har i dag. Normalt skulle alt gå automatisk ved bare å trykke startknappen. Jeg viste karene fra jobben at ingenting skjedde, jeg demonstrerte den lille håndpumpa. Det var like dødt.

Da sier en av karene: Det lokket på den kontrollboksen, står det helt på plass?

Han ga dekselt et lite kakk så det flyttet seg et par millimeter til venstre, trykket på startknappen, og brenneren fyrte opp umiddelbart! Vi tok av dekselet for å sjekke: Startknappen (festet i dekselet) hadde på baksiden en tynn plastpinne, halvparten så tykk som en fyrstikk, mot en mikrobryter med en knapp på samme diameter. Den lille forskyvingen av dekselet gjorde at pinnen ikke traff mikrobryteren! A få innrettet pinnen til bryter-knappen var alt som skulle til. Hadde jeg spurt karene på jobben først, ville jeg sluppet å gå rundt fullstendig blåfrossen i tre uker!

Feil-innrettingen mellom pinne og bryter må ha vært på hengende håret - jeg hadde startet brenneren da høsten kom uten problem. Kanskje metallet i kontrollboksen krøp sammen uten at plastdekselet gjorde det, og ga den estra tidels millimeter som skulle til, jeg vet ikke. Kanskje pinnen traff bryteren ytterst på kanten, men i kulda var plasten hard og glatt så den glapp, mens det under mer tempererte forhold var nok friksjon, hvem vet. Jeg bare vet at jeg ikke hadde hatt dekselet av boksen uten å sette det skikkelig tilbake!

Den følelsen av fryd over at jeg endelig skulle få varme i huset igjen, sammen men følelsen av "Ååååå, for en fullstendig tåpelig idiotfeil! Så fullstendig hodeløs jeg har vært i tre uker!" blandet seg sammen til en merkelig sammensurium...

Grunnen til at jeg har blandede følelser for å kvitte meg med parafinen er at den er 100% mekanisk. Ingen elektronikk som kan kødde. Ingen avhengighet av strømnettet, og kan fint brenne natten igjennom uten innblanding. Man får ikke slike enkle og funksjonelle ting lenger. Den er helt perfekt til reservevarming.

Støttes! Det er litt ironisk om du sitter der med en nød-varmeløsning i tilfelle strømmen faller bort, som ikke fungerer fordi strømmen har falt bort...

Selv om jeg kaster ut oljebrenner som energikilde, vurderte jeg seriøst å anskaffe en "klassisk" parfinovn som nødløsning. Men da jeg undersøkte litt om f.eks. framtidig tilgang på brensel, pris pr kWt osv. ble det alternativet strøket.

Jeg satser på et par propan stråleovner, drøyt 4 kW på hver. De er overraskende billige - ikke mye over tusenlappen (du får dem en del billigere også). De er (semi)portable: Du kan ta dem med i bilen for å få hytta eller feriehuset raskt varmt. Eller, om du er i et sosialt miljø der det ofte er behov for å varme opp forsamlingslokaler etc. kan du bidra. De bruker samme brensel som campinblusset ditt, i samme slags flasker. Det er langt mer renslig enn parafin, mindre lukt, mindre vedlikehold. De er svært enkle i bruk.

Jeg har forståelse for at du vil bruke opp det brenselet du har på tanken, og støtter fullt opp om at reservevarme skal være enkel, uavhengig, "på den gamle måten". Det behovet er dekket av propan-stråleovner, bare man styrer unna de superfancy. Og det er langt mer fleksibelt og renslig i bruk.