Romføleren i stuen er den primære arbeidstermostaten som styrer oljefyren. Når romtemperaturen blir lav, så kobles oljefyren inn. Stuen er det rommet i huset hvor man vanligvis ønsker høyest temperatur, derfor benyttes stuen som referanseområde (hvor romføleren plasseres).
I tillegg har oljefyren diverse overopphetingstermostater integrert i selve oljefyren. Dersom temperaturen på kjelen blir for høy, vil oljefyren bli koblet ut for en periode. Dersom romtemperaturen ikke er høy nok, kobles oljefyren inn igjen for å heve fortsette oppvarmingen når kjeletemperaturen begynner å falle. Normal kjeletemperatur vil ligge mellom 70 - 100 grader.
Når romtemperaturen i stuen overstiger innstilt verdi, så kobles oljefyren ut. Når oljefyren kobles ut pga høy nok temperatur i stue, vil også sirkulasjonspumper stoppe. Bildene dine viser ikke hvor mange sirkulasjonspumper som er benyttet, men vanligvis har man kun 1 sirkulasjonspumpe. Det kan også være du har shuntventiler som stopper sirkulasjonen kun i deler av anlegget, mens du opprettholder sirkulasjon i enkelte rom (som for eksempel bad).
Når oljefyren kobles ut, så vil det elektriske varmeelementet i kjelen kobles inn, for å vedlikeholde kjeletemperaturen. Den hvite boksen med temperaturinnstilling tilhører det elektriske varmeelementet i kjelen. Dersom du tapper vann i lang tid, slik at temperatuen eksempelvis kommer under 60 grader, kan oljefyren ha ytterligere termostatovervåkinger som gjør at oljefyren kobles inn igjen for å heve kjeletemperaturen sammen med varmeelementet.
På sommertid er det ofte vanlig å koble ut oljefyren, slik at kjelen varmes opp kun ved hjelp av det elektriske varmeelementet.
Nest nederste foto viser shuntventilen med motor. Motoren kan være styrt av termostat i stue eller utetermostat (utekompensert system). Siden radiatorene reagerer er det trolig termostat i stua.
Danfoss, hvit, nede venstre er termostat som holder konstant kjeletemperatur.
Takk for svar. Da vet jeg mye mer allerede. Trykket og temperatur på radiatorene er på vei opp (har sluttet å fyre i peisen for en stund siden).
Jeg har også skjønt at jeg ikke bør etterfylle vann (som øker trykket), når systemet er kaldt som det var tidligere ikveld fordi vann utvider seg når det blir varmt. Jeg kan vel således ha som tommelfingerregel at når anlegget er helt varmt, så bør jeg evt etterfylle trykket opp til rett under rødt merke (bilde av trykkmåler og temp) ?
Du måler høydeforskjellen mellom fyren og høyeste radiator i huset, si 5 m dvs statisk trykk = 0,5 bar
Driftstrykk = statisk trykk + 0,5 bar
Vanlig driftstrykk i enebolig er dermed ca 1-1,5 bar. Viseren på manometeret kan være stilt til driftstrykk, eller til utløsertrykket til sikkerhetsventilen.
Pga trykkvariasjonene finnes det også et ekspansjonskar, vanligvis en rød "kule" på ca 15-25 liter. Denne er delvis luftfylt og tar opp volumvariasjoner i vannet. Lufta er innesluttet i en blære/membran. Dette trykket bør sjekkes ca en gang i året. Dersom blæra ryker, vil du over tid oppleve først at du må etterfylle og lufte, deretter blir trykket i systemet uregjerlig. Du etterfyller, trykket stiger og faller deretter til nær 0 bar.
Fyrkjelen din inneholder en stor kjeletank. Trykk og temperaturmåler viser trykk og temperatur på kjeletanken. Radiatorsystemet er tilkoblet kjeletanken via en shuntventil. Trykket vil være det samme, mens shuntventilen på toppen av fyrkjelen vil redusere vanntemperaturen til radiatorene til rundt 60 grader (vanligvis). For høy temperatur på radiatoranlegget vil kunne medføre både materielle skader, og fare for personer som tar på radiatorene.
Varmt tappevann varmes opp via en stor rørspiral som ligger i kjeletanken. Kaldt vann føres inn i rørspiral, og gjennom sin lange ferd i rørspiralen vil tappevannet bli varmet opp.
Det er for øvrig riktig som du nevner at man ikke bør fylle vann på et kaldt system, eller et system som er på stigende trykk. Følg med på trykket, og vent til trykket er på høyeste punkt, samt at oljefyren har stoppet, først da kan du fylle på dersom det er behov. Jeg vil tro du ikke gjør noen skade ved å fylle på anlegget opp til slepeviser (rød nål).
Slepeviser har ofte to ulike funksjoner. I ditt tilfelle ser det ikke ut til at du kan justere slepevisen uten bruk av verktøy. I slike tilfeller er slepeviseren tiltenkt for å vise normalt arbeidstrykk. I de tilfeller hvor man har mulighet for å regulere slepeviser uten verktøy har slepeviseren en annen funksjon. Slepeviseren vil da bli "dyttet oppover" av arbeidsviseren (den sorte), slik at slepeviseren hele tiden vil vise "høyeste verdi", akkurat som en "max og min" knapp på et termometer.
Husk for øvrig på at dersom du opplever et plutselig trykkfall (0 bar) så må du ikke fylle vann på fyrkjelen. Dersom du har fått en lekkasje, eller at overopphetingsventilen har blåst ut alt vannet, så vil fyrkjelen kunne eksplodere dersom den fortsatt viser høy temperatur og er tom for vann. Ved plutselig trykkfall (0 bar) så bør du stenge av fyrkjelen for å senke temperaturen før du fyller vann. Når du fyller vann skal du ikke fylle mer enn 1 bar, og vente et par timer for å se at trykket fortsatt er det samme. Etter en slik trykktest kan man igangkjøre fyrkjelen igjen opp til arbeidstemperatur, og så etterfylle vann når fyrkjelen har oppnådd normal arbeidstemperatur igjen.
Romføleren i stuen er den primære arbeidstermostaten som styrer oljefyren. Når romtemperaturen blir lav, så kobles oljefyren inn. Stuen er det rommet i huset hvor man vanligvis ønsker høyest temperatur, derfor benyttes stuen som referanseområde (hvor romføleren plasseres).
I tillegg har oljefyren diverse overopphetingstermostater integrert i selve oljefyren. Dersom temperaturen på kjelen blir for høy, vil oljefyren bli koblet ut for en periode. Dersom romtemperaturen ikke er høy nok, kobles oljefyren inn igjen for å heve fortsette oppvarmingen når kjeletemperaturen begynner å falle. Normal kjeletemperatur vil ligge mellom 70 - 100 grader.
Når romtemperaturen i stuen overstiger innstilt verdi, så kobles oljefyren ut. Når oljefyren kobles ut pga høy nok temperatur i stue, vil også sirkulasjonspumper stoppe. Bildene dine viser ikke hvor mange sirkulasjonspumper som er benyttet, men vanligvis har man kun 1 sirkulasjonspumpe. Det kan også være du har shuntventiler som stopper sirkulasjonen kun i deler av anlegget, mens du opprettholder sirkulasjon i enkelte rom (som for eksempel bad).
Når oljefyren kobles ut, så vil det elektriske varmeelementet i kjelen kobles inn, for å vedlikeholde kjeletemperaturen. Den hvite boksen med temperaturinnstilling tilhører det elektriske varmeelementet i kjelen. Dersom du tapper vann i lang tid, slik at temperatuen eksempelvis kommer under 60 grader, kan oljefyren ha ytterligere termostatovervåkinger som gjør at oljefyren kobles inn igjen for å heve kjeletemperaturen sammen med varmeelementet.
På sommertid er det ofte vanlig å koble ut oljefyren, slik at kjelen varmes opp kun ved hjelp av det elektriske varmeelementet.
Danfoss, hvit, nede venstre er termostat som holder konstant kjeletemperatur.
Jeg har også skjønt at jeg ikke bør etterfylle vann (som øker trykket), når systemet er kaldt som det var tidligere ikveld fordi vann utvider seg når det blir varmt. Jeg kan vel således ha som tommelfingerregel at når anlegget er helt varmt, så bør jeg evt etterfylle trykket opp til rett under rødt merke (bilde av trykkmåler og temp) ?
Driftstrykk = statisk trykk + 0,5 bar
Vanlig driftstrykk i enebolig er dermed ca 1-1,5 bar. Viseren på manometeret kan være stilt til driftstrykk, eller til utløsertrykket til sikkerhetsventilen.
Pga trykkvariasjonene finnes det også et ekspansjonskar, vanligvis en rød "kule" på ca 15-25 liter. Denne er delvis luftfylt og tar opp volumvariasjoner i vannet. Lufta er innesluttet i en blære/membran. Dette trykket bør sjekkes ca en gang i året. Dersom blæra ryker, vil du over tid oppleve først at du må etterfylle og lufte, deretter blir trykket i systemet uregjerlig. Du etterfyller, trykket stiger og faller deretter til nær 0 bar.
Varmt tappevann varmes opp via en stor rørspiral som ligger i kjeletanken. Kaldt vann føres inn i rørspiral, og gjennom sin lange ferd i rørspiralen vil tappevannet bli varmet opp.
Det er for øvrig riktig som du nevner at man ikke bør fylle vann på et kaldt system, eller et system som er på stigende trykk. Følg med på trykket, og vent til trykket er på høyeste punkt, samt at oljefyren har stoppet, først da kan du fylle på dersom det er behov. Jeg vil tro du ikke gjør noen skade ved å fylle på anlegget opp til slepeviser (rød nål).
Slepeviser har ofte to ulike funksjoner. I ditt tilfelle ser det ikke ut til at du kan justere slepevisen uten bruk av verktøy. I slike tilfeller er slepeviseren tiltenkt for å vise normalt arbeidstrykk. I de tilfeller hvor man har mulighet for å regulere slepeviser uten verktøy har slepeviseren en annen funksjon. Slepeviseren vil da bli "dyttet oppover" av arbeidsviseren (den sorte), slik at slepeviseren hele tiden vil vise "høyeste verdi", akkurat som en "max og min" knapp på et termometer.
Husk for øvrig på at dersom du opplever et plutselig trykkfall (0 bar) så må du ikke fylle vann på fyrkjelen. Dersom du har fått en lekkasje, eller at overopphetingsventilen har blåst ut alt vannet, så vil fyrkjelen kunne eksplodere dersom den fortsatt viser høy temperatur og er tom for vann. Ved plutselig trykkfall (0 bar) så bør du stenge av fyrkjelen for å senke temperaturen før du fyller vann. Når du fyller vann skal du ikke fylle mer enn 1 bar, og vente et par timer for å se at trykket fortsatt er det samme. Etter en slik trykktest kan man igangkjøre fyrkjelen igjen opp til arbeidstemperatur, og så etterfylle vann når fyrkjelen har oppnådd normal arbeidstemperatur igjen.