Tusen hjarteleg, skal sjå om eg får lagt ut nokre bilder i løpet av helga
Hadde taksering i forrige veke for å få refinansiert lånet, sjølv om det har gått 7 år sidan oss kjøpte, og oss har brukt ein god del pengar på huset allereie, var det greit å sjå at verdien hadde stige frå 2,2 til 3,1.
Signatur
Møbelsnekkar med hjarte for custom-løysinger og høgtalarar Einebolig frå 1950 under oppussing
Det var trasig Komlo, men det er kanskje litt dårlige tider no?
Bedre seint enn aldri, eg lovte vel nokre bilder av tilbygget slik det er planlagt:
Kjellar:
1. etasje:
2. etasje:
I utgangspunktet så kunne eg tenkt meg å fjerne arka heilt, synast det hadde gitt det reinaste inntrykket. Men arkitektane meinte den burde vere der, greit nok.
Vanskelig å sjå ut frå bilda, men det er høgare under taket i spisestue for å få bedre utsikt mot vatnet.
Signatur
Møbelsnekkar med hjarte for custom-løysinger og høgtalarar Einebolig frå 1950 under oppussing
Om nokon har tips til moderne taktekking som kan brukast på saltaket er det berre å komme med tips. Stålplater er vel naturlig å tenke på, men såvidt eg kan sjå ganske svindyrt..
Signatur
Møbelsnekkar med hjarte for custom-løysinger og høgtalarar Einebolig frå 1950 under oppussing
Alle innspel blir mottekne med takk Tenkte kontakte arkitekten snart for å forhøyre meg kor langt dei har komt i søknadsprosessen. Har ein liten veranda på framsida av huset(mot vegen) eg kunne tenkt meg å begynne rivinga på, men tenkte vente til nabovarsla var komt ut iallfall
Signatur
Møbelsnekkar med hjarte for custom-løysinger og høgtalarar Einebolig frå 1950 under oppussing
Det hadde vore ein misforståelse frå arkitekten si side, som gjorde at dei ikkje hadde lest vår siste mail der oss bekrefta at dei kunne gå i gang med søknadsprosessen. Oss fekk gjort dei oppmerksom på dette i forrige veke, så no skal oss vere tilbake i rute, arkitekt søker kommune og sender nabovarsel.
Nokon som har innspel ellers på bilda?
Signatur
Møbelsnekkar med hjarte for custom-løysinger og høgtalarar Einebolig frå 1950 under oppussing
moro og se utarbeidede skisser. Hvilken fasade er tiltenkt? Vanskelig å tolke ut i fra illustrasjonene. Nå skal jeg gi en ufiltrert instinktiv mening.
Jeg ville muligens flytta illustrert bad (første interiørbilde) over i "treningsrom" ny del, og hatt en litt større hall med oppbevaring osv. Håpløst og få romfølelse fra illustrasjoner, og ting virker alltid større når det kommer på plass kontra hva man ser for seg på forhånd, men jeg syntes gangen så litt snever ut.
Jeg har fulgt tråden din fra start, og i noen av bildene ser man antydninger til nabohusene, bl.a en nabo med hus som grenser til sveitserstil, og en annen svenskbrakke på motsatt side om jeg ikke husker helt feil. Usikker på hvor balansert det ville sett ut med en funkiskombo midt i mellom, sån helhetsmessig.
Utformingen er som så i mine øyne, men det er ingenting spesifikt som skiller seg ut verken negativt eller positivt, bare mange vinkler og forholde seg til visuelt sett, ubalansert, slik at øynene vandret for mye. For mange forskjellige utforminger på de ulike vinduene, samme vinduer men veksling på horisontal å vertikal installasjon er jeg personlig i mot.
Det viktige her er at dersom dere føler det er innertier både utforming utvendig og innvendig så er det det eneste som betyr noe.
Syns påbygget på de nye tegningene ser. Vel... Påbygd ut. Det manglet litt helhet på en måte, og som johneilif skrev så vandret øynene mye for å finne ut hvor og hvordan dette var satt sammen.
Jeg er absolutt ingen arkitekt, så jeg skal ikke komme her å bare være negativ. Dette var bare min umiddelbare tanke.
Ellers så er det lagt ned mye bra arbeid her!
Signatur
Kan litt om mye og mye om litt. Det jeg ikke kan må jeg bare lære meg.
Eg vil forsiktig uttrykkje at også eg er skeptisk til forma på tilbygget. Eg er ingen ekspert, men for mine auge ville det vere best å enten ha flatt tak overalt eller skråtak overalt. Skråtaket kunne eventuelt vere i forskjellig nivå. Gjennomført takvinkel overalt betyr ein del for inntrykket. Viss skråtak er mulig ville vel det også harmonere best med nabolaget.
Takker for tilbakemeldinger her. Det å skulle bygge eit tilbygg til eit hus frå 1950 er sjølvsagt krevande. Ting tek tid, og at oss kunne møte motstand var vel ikkje heilt uventa med tanke på historikken til tidligare byggesaker i nabolaget.
Dei nærmaste naboane hadde ingen innsigelsar. 4 av 6 partar skreiv under uten betenkeligheiter. Dei resterande 2 partane meinte derimot at fasaden mot dei kom til å bli voldsom, og var også imot kombinasjonen av flatt tak og saltak. Dei henviste til reguleringsplanen som er frå 1962. Begge desse naboane ligg over vegen og ned i ei dump. Rådmann i kommuna gjekk inn for avslag på byggesøknaden, men plan- og bygningsutvalet gjekk enstemmig inn for å gi oss godkjenning på byggesøknaden. Begrunnelsen for å godkjenne var at reguleringsplanen var veldig gammal(og dermed at flatt tak gjerne er det folk vil ha idag), samt at tilbygget ville heve det visuelle inntrykket på huset.
Dei 2 nevnte partane la inn ny klage på godkjenninga. Den eine parten la inn klagen eit par dagar før klagefristen på 3 veker var gått ut. Den andre parten(ei dame på rundt 90) la inn klagen 2-3 dagar etter klagefristen var gått ut. Arkitekten skreiv til oss at dei visste at ho ikkje brukte Altinn, og regna dermed med at kommuna ville behandle klaga hennar sjølv om den kom inn utanfor klagefristen.
Arkitekten vår har komt med tilsvar på klagane, der dei seier(som riktig er) at det ikkje kjem inn nokon nye argument for kvifor oss skal få avslag. No vil kommunen behandle saka på nytt rundt januar, og viss dei fortsatt går inn for godkjenning, vil saka gå til fylkesmannen(estimert behandling i mai/juni).
Tanken vår no er å få begynt på badet i kjellaren i eksisterande bygg, samt bytte kjellartrapp.
Eg synast det var heilt greit at naboane kom med den opprinnelege klaga, det må dei gjerne gjere, slik at plan- og bygningsutvalet får diskutert det skikkelig. Men dei nye klagane på godkjenninga synast eg var meget unødvendig.
Huset vårt er nummer 20. Naboane i nummer 9, 18, 19 og 22 hadde ingen innsigelsar. Naboane i nummer 21 og 23 er dei klagande partar. Som ein ser ligg desse eit godt stykke unna.
Signatur
Møbelsnekkar med hjarte for custom-løysinger og høgtalarar Einebolig frå 1950 under oppussing
Hadde taksering i forrige veke for å få refinansiert lånet, sjølv om det har gått 7 år sidan oss kjøpte, og oss har brukt ein god del pengar på huset allereie, var det greit å sjå at verdien hadde stige frå 2,2 til 3,1.
Einebolig frå 1950 under oppussing
Bedre seint enn aldri, eg lovte vel nokre bilder av tilbygget slik det er planlagt:
Kjellar:
1. etasje:
2. etasje:
I utgangspunktet så kunne eg tenkt meg å fjerne arka heilt, synast det hadde gitt det reinaste inntrykket. Men arkitektane meinte den burde vere der, greit nok.
Vanskelig å sjå ut frå bilda, men det er høgare under taket i spisestue for å få bedre utsikt mot vatnet.
Einebolig frå 1950 under oppussing
Einebolig frå 1950 under oppussing
Einebolig frå 1950 under oppussing
Nokon som har innspel ellers på bilda?
Einebolig frå 1950 under oppussing
moro og se utarbeidede skisser. Hvilken fasade er tiltenkt? Vanskelig å tolke ut i fra illustrasjonene.
Nå skal jeg gi en ufiltrert instinktiv mening.
Jeg ville muligens flytta illustrert bad (første interiørbilde) over i "treningsrom" ny del, og hatt en litt større hall med oppbevaring osv. Håpløst og få romfølelse fra illustrasjoner, og ting virker alltid større når det kommer på plass kontra hva man ser for seg på forhånd, men jeg syntes gangen så litt snever ut.
Jeg har fulgt tråden din fra start, og i noen av bildene ser man antydninger til nabohusene, bl.a en nabo med hus som grenser til sveitserstil, og en annen svenskbrakke på motsatt side om jeg ikke husker helt feil. Usikker på hvor balansert det ville sett ut med en funkiskombo midt i mellom, sån helhetsmessig.
Utformingen er som så i mine øyne, men det er ingenting spesifikt som skiller seg ut verken negativt eller positivt, bare mange vinkler og forholde seg til visuelt sett, ubalansert, slik at øynene vandret for mye. For mange forskjellige utforminger på de ulike vinduene, samme vinduer men veksling på horisontal å vertikal installasjon er jeg personlig i mot.
Det viktige her er at dersom dere føler det er innertier både utforming utvendig og innvendig så er det det eneste som betyr noe.
Det manglet litt helhet på en måte, og som johneilif skrev så vandret øynene mye for å finne ut hvor og hvordan dette var satt sammen.
Jeg er absolutt ingen arkitekt, så jeg skal ikke komme her å bare være negativ. Dette var bare min umiddelbare tanke.
Ellers så er det lagt ned mye bra arbeid her!
Dei nærmaste naboane hadde ingen innsigelsar. 4 av 6 partar skreiv under uten betenkeligheiter. Dei resterande 2 partane meinte derimot at fasaden mot dei kom til å bli voldsom, og var også imot kombinasjonen av flatt tak og saltak. Dei henviste til reguleringsplanen som er frå 1962. Begge desse naboane ligg over vegen og ned i ei dump. Rådmann i kommuna gjekk inn for avslag på byggesøknaden, men plan- og bygningsutvalet gjekk enstemmig inn for å gi oss godkjenning på byggesøknaden. Begrunnelsen for å godkjenne var at reguleringsplanen var veldig gammal(og dermed at flatt tak gjerne er det folk vil ha idag), samt at tilbygget ville heve det visuelle inntrykket på huset.
Dei 2 nevnte partane la inn ny klage på godkjenninga. Den eine parten la inn klagen eit par dagar før klagefristen på 3 veker var gått ut. Den andre parten(ei dame på rundt 90) la inn klagen 2-3 dagar etter klagefristen var gått ut. Arkitekten skreiv til oss at dei visste at ho ikkje brukte Altinn, og regna dermed med at kommuna ville behandle klaga hennar sjølv om den kom inn utanfor klagefristen.
Arkitekten vår har komt med tilsvar på klagane, der dei seier(som riktig er) at det ikkje kjem inn nokon nye argument for kvifor oss skal få avslag. No vil kommunen behandle saka på nytt rundt januar, og viss dei fortsatt går inn for godkjenning, vil saka gå til fylkesmannen(estimert behandling i mai/juni).
Tanken vår no er å få begynt på badet i kjellaren i eksisterande bygg, samt bytte kjellartrapp.
Eg synast det var heilt greit at naboane kom med den opprinnelege klaga, det må dei gjerne gjere, slik at plan- og bygningsutvalet får diskutert det skikkelig. Men dei nye klagane på godkjenninga synast eg var meget unødvendig.
Huset vårt er nummer 20. Naboane i nummer 9, 18, 19 og 22 hadde ingen innsigelsar. Naboane i nummer 21 og 23 er dei klagande partar. Som ein ser ligg desse eit godt stykke unna.
Einebolig frå 1950 under oppussing