Men husk at TEK17 ikke nødvendigvis bringer alle krav til alle bad. Jeg ser at TS snakker om terskelfritt og snusirkel. Dette kravet tror jeg kommer i fra TEK § 12-9 Bad og toalett. Hovedregelen i 12-9 sier «Boenheten skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: ...
Kravet følger altså «boenhet og ikke «bad i seg selv. Slik jeg tolker den bestemmelsen vil den ikke gjelde før om man lager, bruksendrer eller hovedombygger en ny boenhet. Dette tror jeg ikke TS skal, så da vil ikke det TEK-kravet gjelde for hans bad. Men han følger fortsatt TEK.
I eksisterende bygg er det bare relevante krav som gjelder. Det står mer om dette i 1. utgave av veilederen for tekniske krav i eksisterende bygg, utgitt av NKF og DiBK. Den veilederen drøfter også hva som normalt ansees som vedlikehold.
Når den vanlige mann i gata rehabiliterer eller pusser opp er det nok ikke en kjeft som bryr seg med noen tekker. Meg selv inkludert, jeg gjør det slik det er praktisk best og greiest muligt for oss som familie. Altså slik vi ønsker det og bryr meg verken om snusirkler, størrelse på dør, takhøyde i kjeller, balansert ventilasjon osv.
Videre, når ingenting av innvendig oppussing er søknadspliktig hvem skal da kreve som det blir skrevet at det er iht noen TEK? Kommunen? Da får de skaffe se kamera som kan se igjennom vegger for inn kommer dem ikke
Det er nok veldig vanlig ja, og det får være opp til enhver om de vil følge norsk lov eller ikke. Men siden TS først spør, så tenker jeg det er greit å få korrekt svar.
Og jo, kommunen kommer inn i huset ditt om de vil, det har de myndighet til. Men inn i vegger kommer de selvsagt ikke, så det må du (etter loven) kunne dokumentere 😉
Kan det være en smule begrepsforvirring ute og går ?!
Tror kanskje det blir litt feil å henvise til "norsk lov" i enhver sammenheng her. Plan og bygningsloven (pbl) er et lovverk besluttet av staten (selvfølgelig !) som bestemmer hvordan statsapparatet (her inklusive alle landets kommuner) skal opptre og håndtere hvordan Norge blir bebygget. Kommunal og Moderniserings-departementet er satt ansvarlig for å gjennomføre de rammer og føringer som Plan og Bygningsloven beskriver.
Det er laget et sett av praktisk orienterte forskrifter, feks Byggteknisk Forskrift (TEK17) som relativt konkret beskriver hvordan kommunene skal utøve de praktiske sider av pbl.
Det er ikke slik at pbl og TEK17 er direkte virkende på alle landets borgere (som f.eks en straffelov), pbl virker gjennom våre forvaltnings-apparat, dvs kommuner med tilhørende organer.
En rekke endringer ved boliger er iht kommunale retningslinjer søknads-pliktige. Andre er det ikke ! Ved søknadspliktige endringer er (selvfølgelig !) kommunen pålagt å følge gjeldende forskrifter (bla TEK 17) som igjen (selvfølgelig !) reflekteres på endrings-søker.
Både pbs og byggtekniske forskrifter har som hovedformål å sikre kontinuerlig kvalitets-forbedring i norsk bygningsmasse. Dette betyr (igjen selvfølgelig ....) at forskrifter BØR følges også for IKKE søknadspliktige endringer.
Men å hevde at man begår brudd på Norsk Lov ved å IKKE å etterfølge TEK 17 i alle endrings-arbeider i eksisterende boliger mener jeg er en sterk overdrivelse. Det må nødvendigvis være en mengde hus hvor det hverken er praktisk eller økonomisk mulig å etterleve alle momenter i TEK 17.
At man BØR følge byggtekniske forskrifter (dvs TEK 17) så langt praktisk mulig er selvsagt. At fremtidige hus-kjøpere garantert VIL etterspørre garanti / forsikring / dokumentasjon om at deres ny-anskaffelse er bygget / endret iht til TEK 17 er også selvsagt. At eiendomsmeglere og takstmenn ønsker å henvise / benytte dette er også rimelig selvsagt.
Til TS; beskriv hva du planlegger å gjøre med boligen din ta kontakt med kommunen for å få råd om saksgang og hvordan prosessen best bør gjennomføres.
Tror nok Ebe har sitt på det tørre, det koker ned til en tolkning av når blir noe en hovedombygging, er det ikke det så blir det fort vedlikehold
For et ikke søknadspliktig objekt gjelder fortsatt Tek17 e.l og en skal i prinsippet søke avvik for de krav en ikke oppfyller. Når jeg bygger på hytte har jeg søkt, men jeg tilfredstiller ikke isolasjonskravet på de 3.5m mef ny yttervegg på kjøkkenet, men det er en sommerhytte som ikke varmes opp vinterstid. Jeg skulle søkt om dispensasjon men har ikke gjort det.
Kan det være en smule begrepsforvirring ute og går ?!
Tror kanskje det blir litt feil å henvise til "norsk lov" i enhver sammenheng her. Plan og bygningsloven (pbl) er et lovverk besluttet av staten (selvfølgelig !) som bestemmer hvordan statsapparatet (her inklusive alle landets kommuner) skal opptre og håndtere hvordan Norge blir bebygget. Kommunal og Moderniserings-departementet er satt ansvarlig for å gjennomføre de rammer og føringer som Plan og Bygningsloven beskriver.
Det er laget et sett av praktisk orienterte forskrifter, feks Byggteknisk Forskrift (TEK17) som relativt konkret beskriver hvordan kommunene skal utøve de praktiske sider av pbl.
Det er ikke slik at pbl og TEK17 er direkte virkende på alle landets borgere (som f.eks en straffelov), pbl virker gjennom våre forvaltnings-apparat, dvs kommuner med tilhørende organer.
En rekke endringer ved boliger er iht kommunale retningslinjer søknads-pliktige. Andre er det ikke ! Ved søknadspliktige endringer er (selvfølgelig !) kommunen pålagt å følge gjeldende forskrifter (bla TEK 17) som igjen (selvfølgelig !) reflekteres på endrings-søker.
Både pbs og byggtekniske forskrifter har som hovedformål å sikre kontinuerlig kvalitets-forbedring i norsk bygningsmasse. Dette betyr (igjen selvfølgelig ....) at forskrifter BØR følges også for IKKE søknadspliktige endringer.
Men å hevde at man begår brudd på Norsk Lov ved å IKKE å etterfølge TEK 17 i alle endrings-arbeider i eksisterende boliger mener jeg er en sterk overdrivelse. Det må nødvendigvis være en mengde hus hvor det hverken er praktisk eller økonomisk mulig å etterleve alle momenter i TEK 17.
At man BØR følge byggtekniske forskrifter (dvs TEK 17) så langt praktisk mulig er selvsagt. At fremtidige hus-kjøpere garantert VIL etterspørre garanti / forsikring / dokumentasjon om at deres ny-anskaffelse er bygget / endret iht til TEK 17 er også selvsagt. At eiendomsmeglere og takstmenn ønsker å henvise / benytte dette er også rimelig selvsagt.
Til TS; beskriv hva du planlegger å gjøre med boligen din ta kontakt med kommunen for å få råd om saksgang og hvordan prosessen best bør gjennomføres.
Beklager, men du er litt ute og sykler her. Pbl gjelder i høyeste grad for alle personer som utfører byggearbeid i Norge, ikke bare for kommunens rolle i byggesaker. Den beskriver blant annet hvilket ansvar forskjellige aktører har ved forskjellig byggearbeid. Søknadsplikt eller ikke.
Og TEK17 gjelder for alle tiltak etter § 20-1 i pbl. Det står rett ut i loven.
Det er derimot ikke slik at samtlige TEK17-krav gjelder for alle tiltak, fordi TEK17 (eller pbl) i mange tilfeller begrenser seg selv i omfang. Det er også mye arbeid som ikke går som tiltak etter §20-1.
Som eksempel kan man se hva NKF og DiBK har sagt om vedlikehold (som ikke er tiltak etter § 20-1:
«Dette kapitlet gir eksempler på arbeider som faller inn under normalt vedlikehold. Normalt vedlikehold er ikke tiltak etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Normalt vedlikehold krever derfor ikke søknad og tillatelse fra kommunen. 4.1 Generelt Vedlikehold er definert som arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på bygningen på fastsatt nivå, dvs. arbeid som er nødvendige for å sikre at bygningen som helhet fungerer etter hensikten. Det er vanlig å skille mellom løpende og periodisk vedlikehold. Etter plan- og bygningsloven er det eier som er ansvarlige for at bygningen og installasjoner som omfattes av loven, holdes i slik stand at forutsatte kvaliteter og ytelser opprettholdes i bygningens levetid. Eier er videre ansvarlig for at bygningen holdes i slik stand at det ikke oppstår fare for skade på eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø og slik at byggverk ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Løpende vedlikehold Løpende vedlikehold vil være nødvendige arbeider som ikke er planlagt og tilfeldig vedlikehold, det vil si at utbedringer eller utskiftinger utføres først når behovet har blitt påtrengende nok. Løpende vedlikehold skjer i form av reparasjon av selve skaden og bringer ikke nødvendigvis bygningsdelen/installasjonen opp til opprinnelig kvalitet. Dette er ikke en ønsket form for vedlikehold, men den er allikevel ganske utberedt. Eksempler på løpende vedlikehold kan være reparasjon etter skade. Utbedring etter vannskade Demontering av kledning og fuktsperre. Fjerning av isolasjon og uttørking av bygningsdeler. Utbedring av skade. Montering av ny isolasjon, fuktsperre og kledning. Utbedring etter brannskade Demontering av kledning og fuktsperre Fjerning av isolasjon og utlufting av bygningsdeler (utlufting av porøse materialer som mineralull kan ta lang tid) Montering av ny isolasjon, fuktsperre og kledning Periodisk vedlikehold Periodisk vedlikehold (rutinemessig/periodisk) er arbeider som utføres pga forventet slitasje i den hensikt å motvirke forfall, som utskiftninger av bygningsdeler med kortere levetid enn resten av bygningen. Eksempler på periodisk vedlikehold kan være utskifting av vinduer, dører, sluk, utbedring av yttervegg, tak mv Norsk Kommunalteknisk Forening - www.kommunalteknikk.no 17 Vindu Utskifting av ett eller flere vinduer (likt mot likt prinsippet), under forutsetning av at vinduets form og størrelse ikke endres. Sluk Utskifting av eksisterende sluk og montering av nytt sluk i bygningsdel som ikke utgjør brannteknisk skille. Ventilasjonsanlegg Utskifting av kanaler, aggregat, lydfelle mv. Yttervegg Utskifting av kledning til samme type (likt mot likt prinsippet). Infiltrasjonsanlegg Utbedring av spredegrøfter, utskifting av slamavskiller mv. Utbedring av tak, vegger og etasjeskiller Bygningsdel, til eksempel vegg, tak eller etasjeskiller som ikke har brannteknisk eller lydteknisk funksjon, strippes ned uten at det gjøres endringer i bærende og/eller stabiliserende deler av konstruksjon, og bygges opp igjen med nye materialer, vil normalt være å anse som vedlikehold.
Jeg putter da min evt omgjøring av WC bad til større bad under strippe ned og bygge opp unntaket i siste avsnitt. Men det var fint å få se en slik tekst
Kravet følger altså «boenhet og ikke «bad i seg selv. Slik jeg tolker den bestemmelsen vil den ikke gjelde før om man lager, bruksendrer eller hovedombygger en ny boenhet. Dette tror jeg ikke TS skal, så da vil ikke det TEK-kravet gjelde for hans bad. Men han følger fortsatt TEK.
I eksisterende bygg er det bare relevante krav som gjelder. Det står mer om dette i 1. utgave av veilederen for tekniske krav i eksisterende bygg, utgitt av NKF og DiBK. Den veilederen drøfter også hva som normalt ansees som vedlikehold.
http://img6.custompublish.com/getfile.php/3024859.896.bcurypbusp/Eksempelsamling+-+29.04.2015.pdf?return=www.kommunalteknikk.no
Det er nok veldig vanlig ja, og det får være opp til enhver om de vil følge norsk lov eller ikke. Men siden TS først spør, så tenker jeg det er greit å få korrekt svar.
Og jo, kommunen kommer inn i huset ditt om de vil, det har de myndighet til. Men inn i vegger kommer de selvsagt ikke, så det må du (etter loven) kunne dokumentere 😉
Tror kanskje det blir litt feil å henvise til "norsk lov" i enhver sammenheng her. Plan og bygningsloven (pbl) er et lovverk besluttet av staten (selvfølgelig !) som bestemmer hvordan statsapparatet (her inklusive alle landets kommuner) skal opptre og håndtere hvordan Norge blir bebygget. Kommunal og Moderniserings-departementet er satt ansvarlig for å gjennomføre de rammer og føringer som Plan og Bygningsloven beskriver.
Det er laget et sett av praktisk orienterte forskrifter, feks Byggteknisk Forskrift (TEK17) som relativt konkret beskriver hvordan kommunene skal utøve de praktiske sider av pbl.
Det er ikke slik at pbl og TEK17 er direkte virkende på alle landets borgere (som f.eks en straffelov), pbl virker gjennom våre forvaltnings-apparat, dvs kommuner med tilhørende organer.
En rekke endringer ved boliger er iht kommunale retningslinjer søknads-pliktige. Andre er det ikke !
Ved søknadspliktige endringer er (selvfølgelig !) kommunen pålagt å følge gjeldende forskrifter (bla TEK 17) som igjen (selvfølgelig !) reflekteres på endrings-søker.
Både pbs og byggtekniske forskrifter har som hovedformål å sikre kontinuerlig kvalitets-forbedring i norsk bygningsmasse. Dette betyr (igjen selvfølgelig ....) at forskrifter BØR følges også for IKKE søknadspliktige endringer.
Men å hevde at man begår brudd på Norsk Lov ved å IKKE å etterfølge TEK 17 i alle endrings-arbeider i eksisterende boliger mener jeg er en sterk overdrivelse. Det må nødvendigvis være en mengde hus hvor det hverken er praktisk eller økonomisk mulig å etterleve alle momenter i TEK 17.
At man BØR følge byggtekniske forskrifter (dvs TEK 17) så langt praktisk mulig er selvsagt. At fremtidige hus-kjøpere garantert VIL etterspørre garanti / forsikring / dokumentasjon om at deres ny-anskaffelse er bygget / endret iht til TEK 17 er også selvsagt. At eiendomsmeglere og takstmenn ønsker å henvise / benytte dette er også rimelig selvsagt.
Til TS; beskriv hva du planlegger å gjøre med boligen din ta kontakt med kommunen for å få råd om saksgang og hvordan prosessen best bør gjennomføres.
For et ikke søknadspliktig objekt gjelder fortsatt Tek17 e.l og en skal i prinsippet søke avvik for de krav en ikke oppfyller. Når jeg bygger på hytte har jeg søkt, men jeg tilfredstiller ikke isolasjonskravet på de 3.5m mef ny yttervegg på kjøkkenet, men det er en sommerhytte som ikke varmes opp vinterstid. Jeg skulle søkt om dispensasjon men har ikke gjort det.
Beklager, men du er litt ute og sykler her. Pbl gjelder i høyeste grad for alle personer som utfører byggearbeid i Norge, ikke bare for kommunens rolle i byggesaker. Den beskriver blant annet hvilket ansvar forskjellige aktører har ved forskjellig byggearbeid. Søknadsplikt eller ikke.
Og TEK17 gjelder for alle tiltak etter § 20-1 i pbl. Det står rett ut i loven.
Det er derimot ikke slik at samtlige TEK17-krav gjelder for alle tiltak, fordi TEK17 (eller pbl) i mange tilfeller begrenser seg selv i omfang. Det er også mye arbeid som ikke går som tiltak etter §20-1.
Som eksempel kan man se hva NKF og DiBK har sagt om vedlikehold (som ikke er tiltak etter § 20-1:
«Dette kapitlet gir eksempler på arbeider som faller inn under normalt vedlikehold. Normalt vedlikehold er ikke tiltak etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Normalt vedlikehold krever derfor ikke søknad og tillatelse fra kommunen.
4.1 Generelt
Vedlikehold er definert som arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på bygningen på fastsatt nivå, dvs. arbeid som er nødvendige for å sikre at bygningen som helhet fungerer etter hensikten. Det er vanlig å skille mellom løpende og periodisk vedlikehold.
Etter plan- og bygningsloven er det eier som er ansvarlige for at bygningen og installasjoner som omfattes av loven, holdes i slik stand at forutsatte kvaliteter og ytelser opprettholdes i bygningens levetid. Eier er videre ansvarlig for at bygningen holdes i slik stand at det ikke oppstår fare for skade på eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø og slik at byggverk ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene.
Løpende vedlikehold
Løpende vedlikehold vil være nødvendige arbeider som ikke er planlagt og tilfeldig vedlikehold, det vil si at utbedringer eller utskiftinger utføres først når behovet har blitt påtrengende nok. Løpende vedlikehold skjer i form av reparasjon av selve skaden og bringer ikke nødvendigvis bygningsdelen/installasjonen opp til opprinnelig kvalitet. Dette er ikke en ønsket form for vedlikehold, men den er allikevel ganske utberedt. Eksempler på løpende vedlikehold kan være reparasjon etter skade.
Utbedring etter vannskade
Demontering av kledning og fuktsperre.
Fjerning av isolasjon og uttørking av bygningsdeler. Utbedring av skade.
Montering av ny isolasjon, fuktsperre og kledning.
Utbedring etter brannskade
Demontering av kledning og fuktsperre
Fjerning av isolasjon og utlufting av bygningsdeler (utlufting av porøse materialer som mineralull kan ta lang tid)
Montering av ny isolasjon, fuktsperre og kledning
Periodisk vedlikehold
Periodisk vedlikehold (rutinemessig/periodisk) er arbeider som utføres pga forventet slitasje i den hensikt å motvirke forfall, som utskiftninger av bygningsdeler med kortere levetid enn resten av bygningen. Eksempler på periodisk vedlikehold kan være utskifting av vinduer, dører, sluk, utbedring av yttervegg, tak mv
Norsk Kommunalteknisk Forening - www.kommunalteknikk.no
17
Vindu
Utskifting av ett eller flere vinduer (likt mot likt prinsippet), under forutsetning av at vinduets form og størrelse ikke endres.
Sluk
Utskifting av eksisterende sluk og montering av nytt sluk i bygningsdel som ikke utgjør brannteknisk skille.
Ventilasjonsanlegg
Utskifting av kanaler, aggregat, lydfelle mv.
Yttervegg
Utskifting av kledning til samme type (likt mot likt prinsippet).
Infiltrasjonsanlegg
Utbedring av spredegrøfter, utskifting av slamavskiller mv.
Utbedring av tak, vegger og etasjeskiller
Bygningsdel, til eksempel vegg, tak eller etasjeskiller som ikke har brannteknisk eller lydteknisk funksjon, strippes ned uten at det gjøres endringer i bærende og/eller stabiliserende deler av konstruksjon, og bygges opp igjen med nye materialer, vil normalt være å anse som vedlikehold.