Ja, av samme grunn (kaldras) anbefaler man panelovn under vinduer. Og helst like brede ovner som vinduer. Men ventilene er ofte plassert like ved siden av vindu, med bred nok ovn (eller varmelist) samt hvis man antar at varmen fra ovnen spres litt, så bør det funke.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
I stuen er det også 6 vinduer (m/ventiler) + 1 terassedør m/vindu, og jeg er rimelig sikker på at kaldras fra disse (leilighet fra 1986) bidrar en god del til hva jeg opplever som trekk. Soverommene har hhv. 3 + 2 vinduer, og jeg har innhentet pristilbud for å skifte glass i disse. Ettersom vi ikke skal bo her i mer enn 2 år til blir det for kostbart å skifte i stuen også.
Skifte vinduer fra 1986 ogå begynne med soverommene når du skal bo der i 2 år anser jeg som ekvivalent med å kaste pengene i peisen. Ville heller kjøpt meg ei god strikkajakke.
På soverommet anbefaler jeg ei riktig god dyne som alternativ til strikkejakke. Ullundertøy funker også overraskende bra som nattøy, både i seng og telt/sovepose, både når det er kaldt og varmt.
Men å bytte tallerkenventiler med klaffeventiler, det bør man få til for mellom 100 og 200 kr per ventil avhengig av størrelse og om man kjøper på Clas O eller byggevarehus uten rabattavtale. [s]Siden klaffeventiler er beregnet på firkantede kanaler og har en stuss som skal passe mot dem mens tallerkenventiler ofte er montert på runde kanaler kan det bli litt mekking og fuging for å få det til å passe.[/s]
EDIT: Ser i Flexit-katalogen at de har både tallerkenventiler og klaffeventiler både med rund og firkantet stuss. Derfor overstrykingen, man slipper mekkingen hvis man kjøper riktig produkt.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Reodor: De desentrale ventilatorene monteres i oppholdsrom, ikke i bad/våtrom. Varmegjenvinningen skjer ved et passivt element som magasinerer innevarme og tilfører denne til frisk luft som så trekkes inn. Ventilatorene monteres i den isolerte dellen av ytterveggen.
På soverommet anbefaler jeg ei riktig god dyne som alternativ til strikkejakke.
Det er ikke noe dårlig tips!
Et annet alternativ er smågris-metoden. Har du sett nyfødte smågriser? De har en utfordring med å holde seg varme. Løsningen deres er å legge seg tett, tett sammen...
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Er ikke overbevist om at en klaffeventil er så mye bedre enn en talerkenventil. Hvis en vil eksperimentere kan en jo legge en passe tykk "halvmåne" i underkant og holde denne fast ved å dra til ventilen litt.
Vel, jeg har den erfaringen - det var klart mer kald trekk fra tallerkenventilene i de to boligene jeg har bodd med slike, enn i de jeg har bodd i med klaffeventiler. Unntatt i det rommet der klaffeventilen var montert feil vei, med åpningen ned.
Flexit sier også om klaffventiler i sin brosjyre:
Lokket er hengslet i underkant. Friskluften presses opp under taket og reduserer faren for kald trekk.
Om forskjellen oppfattes som mye større av trådstarter kommer sikkert an på hvor var han er for trekk, men det er et billig tiltak verdt å forsøke. Å tette undre del av åpnongen på tallerkenventil med tape er selvsagt ennå billigere og raskere for å se om det har merkbar effekt.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Reodor: De desentrale ventilatorene monteres i oppholdsrom, ikke i bad/våtrom. Varmegjenvinningen skjer ved et passivt element som magasinerer innevarme og tilfører denne til frisk luft som så trekkes inn. Ventilatorene monteres i den isolerte dellen av ytterveggen.
Morten i Lavenergisystemer
Dette systemet er en distribuert "kopi" av ventilasjonssystemet til Ener produkter. Ener hevder at deres system har et høy virkningsgrad. Hvis så er tilfelle, så burde også dette være av interesse.
Hvorfor brukes ikke disse i bad/våtrom?
Mens den desentraliserte baserer seg på et system som bibeholder deler av luftfuktigheten i rommene, synes denne: http://lavenergisystemer.no/ventilasjon/sentral-ventilasjon/ å basere seg på en kryssvarmeveksler som i større grad pumper fordampet vann ut av boligen og dermed får en noe redusert virkningsgrad. Hvorfor velges to forskjellige løsninger?
Skifte vinduer fra 1986 ogå begynne med soverommene når du skal bo der i 2 år anser jeg som ekvivalent med å kaste pengene i peisen. Ville heller kjøpt meg ei god strikkajakke.
Men å bytte tallerkenventiler med klaffeventiler, det bør man få til for mellom 100 og 200 kr per ventil avhengig av størrelse og om man kjøper på Clas O eller byggevarehus uten rabattavtale. [s]Siden klaffeventiler er beregnet på firkantede kanaler og har en stuss som skal passe mot dem mens tallerkenventiler ofte er montert på runde kanaler kan det bli litt mekking og fuging for å få det til å passe.[/s]
EDIT: Ser i Flexit-katalogen at de har både tallerkenventiler og klaffeventiler både med rund og firkantet stuss. Derfor overstrykingen, man slipper mekkingen hvis man kjøper riktig produkt.
De desentrale ventilatorene monteres i oppholdsrom, ikke i bad/våtrom.
Varmegjenvinningen skjer ved et passivt element som magasinerer innevarme og tilfører denne til frisk luft som så trekkes inn.
Ventilatorene monteres i den isolerte dellen av ytterveggen.
Morten i Lavenergisystemer
Balansert ventilasjon - rett i veggen!
Det er ikke noe dårlig tips!
Et annet alternativ er smågris-metoden. Har du sett nyfødte smågriser? De har en utfordring med å holde seg varme. Løsningen deres er å legge seg tett, tett sammen...
Flexit sier også om klaffventiler i sin brosjyre:
Om forskjellen oppfattes som mye større av trådstarter kommer sikkert an på hvor var han er for trekk, men det er et billig tiltak verdt å forsøke. Å tette undre del av åpnongen på tallerkenventil med tape er selvsagt ennå billigere og raskere for å se om det har merkbar effekt.
Dette systemet er en distribuert "kopi" av ventilasjonssystemet til Ener produkter. Ener hevder at deres system har et høy virkningsgrad. Hvis så er tilfelle, så burde også dette være av interesse.
Hvorfor brukes ikke disse i bad/våtrom?
Mens den desentraliserte baserer seg på et system som bibeholder deler av luftfuktigheten i rommene, synes denne: http://lavenergisystemer.no/ventilasjon/sentral-ventilasjon/ å basere seg på en kryssvarmeveksler som i større grad pumper fordampet vann ut av boligen og dermed får en noe redusert virkningsgrad. Hvorfor velges to forskjellige løsninger?