I en annen tråd har jeg postet spørsmål om løsninger for å flytte/transportere varm luft fra stua (der ovnen min står) og til andre rom. Har fått gode innspill. Siste post i tråden går som følger:
Det du kan starte med er å sørge for at luft til vedovnen din kommer via et rør utenfra. Grunnen til at andre rom i huset ofte blir iskalde når man fyrer er at ovnen trenger _mye_ luft for å holde flammene igang. Alt som går ut av pipa, og det kan være betydelige mengder luft, må suges inn gjennom u-tette vinduer og andre plasser. De har faktisk testet dette på mythbusters også, og bare minutter etter at de tente i ovnen sank temperaturen på andre rom flere grader, og det var uten at det var veldig kaldt ute. Steg 1 er derfor å sørge for at til-luft til ovnen kommer gjennom et rør utenfra. da bruker ikke ovnen inne-luft, og kald luft trekkes ikke inn i alle soverom osv. Det bør gjøre en stor forskjell i andre rom.
Resonnementet høres for så vidt fornuftig ut, men holder det vann?
Hei Cheffen,
Det var hyggelig å høre. Jeg skal forsøke å gi deg et svar.
At et fyringsanlegg er 100% avhengig av tilført friskluft til forbrenningen i ildstedet er det ingen tvil om. Det som derimot varierer er nettopp hvor du henter denne luften fra. Å hente luft utenfra via et rør er i og for seg en god idè. Det du da er helt avhengig av er et ildsted som er forberedt for å ta denne luften i mot. Det er ikke alle ildsteder på markedet som er forberedt for dette, men hovedandelen av frittstående ildsteder har nå denne muligheten. Som regel via en flexislange/ rør som kobles til en 100mm stuss som er fastmontert på ildstedet fra fabrikk. Da sørger du for kontinuerlig tilførsel av friskluft til forbrenningen, og du kan justere mengden som vanlig med trekkventilen(e). Om ikke denne løsningen benyttes er 1 - 2 veggventiler i kombinasjon med vindusventiler som regel tilstrekkelig for å forsyne oppstillingsrom og fyringsanlegg tilstrekkelig med forbrenningsluft. Det han skriver om at ildstedet da ikke bruker inneluft er jo forsåvidt riktig, men det ildstedet normalt bruker av inneluft har jo også kommet utenfra, bare via ventiler i steden for et rør. Forskjellen er bare at luften ikke er koblet direkte til. Så om de andre rommene dine blir kaldere eller varmere er vanskelig å si, det viktigste du gjør uansett er å sørge for tilstrekkelig tilgang på friskluft, om det er igjennom ventiler eller rør.
Jeg har koblet et 100 mm flexirør rett i min Dovre 2175. Problemet er at det kondenserer som bare det både inni og utenpå peisen når jeg ikke fyrer i den. Finnes det noe form for spjeld jeg kan sette på røret? Og hvordan kan jeg unngå at de kondenserer på selve røret frem til spjeldet?
Signatur
Elektriker og ingeniør - Nytt hus på gammelt småbruk
I en annen tråd har jeg postet spørsmål om løsninger for å flytte/transportere varm luft fra stua (der ovnen min står) og til andre rom. Har fått gode innspill. Siste post i tråden går som følger:
Det du kan starte med er å sørge for at luft til vedovnen din kommer via et rør utenfra. Grunnen til at andre rom i huset ofte blir iskalde når man fyrer er at ovnen trenger _mye_ luft for å holde flammene igang. Alt som går ut av pipa, og det kan være betydelige mengder luft, må suges inn gjennom u-tette vinduer og andre plasser. De har faktisk testet dette på mythbusters også, og bare minutter etter at de tente i ovnen sank temperaturen på andre rom flere grader, og det var uten at det var veldig kaldt ute. Steg 1 er derfor å sørge for at til-luft til ovnen kommer gjennom et rør utenfra. da bruker ikke ovnen inne-luft, og kald luft trekkes ikke inn i alle soverom osv. Det bør gjøre en stor forskjell i andre rom.
Resonnementet høres for så vidt fornuftig ut, men holder det vann?
Hei Cheffen,
Det var hyggelig å høre. Jeg skal forsøke å gi deg et svar.
At et fyringsanlegg er 100% avhengig av tilført friskluft til forbrenningen i ildstedet er det ingen tvil om. Det som derimot varierer er nettopp hvor du henter denne luften fra.Å hente luft utenfra via et rør er i og for seg en god idè. Det du da er helt avhengig av er et ildsted som er forberedt for å ta denne luften i mot. Det er ikke alle ildsteder på markedet som er forberedt for dette, men hovedandelen av frittstående ildsteder har nå denne muligheten. Som regel via en flexislange/ rør som kobles til en 100mm stuss som er fastmontert på ildstedet fra fabrikk. Da sørger du for kontinuerlig tilførsel av friskluft til forbrenningen, og du kan justere mengden som vanlig med trekkventilen(e). Om ikke denne løsningen benyttes er 1 - 2 veggventiler i kombinasjon med vindusventiler som regel tilstrekkelig for å forsyne oppstillingsrom og fyringsanlegg tilstrekkelig med forbrenningsluft. Det han skriver om at ildstedet da ikke bruker inneluft er jo forsåvidt riktig, men det ildstedet normalt bruker av inneluft har jo også kommet utenfra, bare via ventiler i steden for et rør. Forskjellen er bare at luften ikke er koblet direkte til. Så om de andre rommene dine blir kaldere eller varmere er vanskelig å si, det viktigste du gjør uansett er å sørge for tilstrekkelig tilgang på friskluft, om det er igjennom ventiler eller rør.
-Thomas, Dovre
Thomas, du skriver.... "Å hente luft utenfra via et rør er i og for seg en god idè. Det du da er helt avhengig av er et ildsted som er forberedt for å ta denne luften i mot. Det er ikke alle ildsteder på markedet som er forberedt for dette, men hovedandelen av frittstående ildsteder har nå denne muligheten."
Hvorfor er man avhengig av et ildsted som er forberedt for frisklufttilkobling? Vil det ikke tjene en hensikt å ha en friskluftkanal liggende fram mot ildstedet selv om man ikke får koblet det direkte til? Regner jo med at en kanal som fører friskluft mot et ildsted vil avlaste behovet for å suge luft ut av ventiler og utettheter ellers i huset? Er det noen grunner som tilsier at dette ikke er lurt?
Jeg har koblet et 100 mm flexirør rett i min Dovre 2175. Problemet er at det kondenserer som bare det både inni og utenpå peisen når jeg ikke fyrer i den. Finnes det noe form for spjeld jeg kan sette på røret? Og hvordan kan jeg unngå at de kondenserer på selve røret frem til spjeldet?
Hei Eivind78,
Så vidt jeg vet skal Helmin ha spjeld til det formålet. Jeg mener de har forskjellige størrelser, og de bør være gummierte (eller lignende) for å tette tilstrekkelig.
I en annen tråd har jeg postet spørsmål om løsninger for å flytte/transportere varm luft fra stua (der ovnen min står) og til andre rom. Har fått gode innspill. Siste post i tråden går som følger:
Det du kan starte med er å sørge for at luft til vedovnen din kommer via et rør utenfra. Grunnen til at andre rom i huset ofte blir iskalde når man fyrer er at ovnen trenger _mye_ luft for å holde flammene igang. Alt som går ut av pipa, og det kan være betydelige mengder luft, må suges inn gjennom u-tette vinduer og andre plasser. De har faktisk testet dette på mythbusters også, og bare minutter etter at de tente i ovnen sank temperaturen på andre rom flere grader, og det var uten at det var veldig kaldt ute. Steg 1 er derfor å sørge for at til-luft til ovnen kommer gjennom et rør utenfra. da bruker ikke ovnen inne-luft, og kald luft trekkes ikke inn i alle soverom osv. Det bør gjøre en stor forskjell i andre rom.
Resonnementet høres for så vidt fornuftig ut, men holder det vann?
Hei Cheffen,
Det var hyggelig å høre. Jeg skal forsøke å gi deg et svar.
At et fyringsanlegg er 100% avhengig av tilført friskluft til forbrenningen i ildstedet er det ingen tvil om. Det som derimot varierer er nettopp hvor du henter denne luften fra.Å hente luft utenfra via et rør er i og for seg en god idè. Det du da er helt avhengig av er et ildsted som er forberedt for å ta denne luften i mot. Det er ikke alle ildsteder på markedet som er forberedt for dette, men hovedandelen av frittstående ildsteder har nå denne muligheten. Som regel via en flexislange/ rør som kobles til en 100mm stuss som er fastmontert på ildstedet fra fabrikk. Da sørger du for kontinuerlig tilførsel av friskluft til forbrenningen, og du kan justere mengden som vanlig med trekkventilen(e). Om ikke denne løsningen benyttes er 1 - 2 veggventiler i kombinasjon med vindusventiler som regel tilstrekkelig for å forsyne oppstillingsrom og fyringsanlegg tilstrekkelig med forbrenningsluft. Det han skriver om at ildstedet da ikke bruker inneluft er jo forsåvidt riktig, men det ildstedet normalt bruker av inneluft har jo også kommet utenfra, bare via ventiler i steden for et rør. Forskjellen er bare at luften ikke er koblet direkte til. Så om de andre rommene dine blir kaldere eller varmere er vanskelig å si, det viktigste du gjør uansett er å sørge for tilstrekkelig tilgang på friskluft, om det er igjennom ventiler eller rør.
-Thomas, Dovre
Thomas, du skriver.... "Å hente luft utenfra via et rør er i og for seg en god idè. Det du da er helt avhengig av er et ildsted som er forberedt for å ta denne luften i mot. Det er ikke alle ildsteder på markedet som er forberedt for dette, men hovedandelen av frittstående ildsteder har nå denne muligheten."
Hvorfor er man avhengig av et ildsted som er forberedt for frisklufttilkobling? Vil det ikke tjene en hensikt å ha en friskluftkanal liggende fram mot ildstedet selv om man ikke får koblet det direkte til? Regner jo med at en kanal som fører friskluft mot et ildsted vil avlaste behovet for å suge luft ut av ventiler og utettheter ellers i huset? Er det noen grunner som tilsier at dette ikke er lurt?
Hei igjen,
Du må gjerne føre friskluft inn i boligen via rør/ slange som føres igjennom vegg eller gulv og fram til ildsted. Poenget er at fyringsanlegget har tilgang på nok friskluft. Om dette hentes fra åpne vinduer, veggventiler i oppstillingsrom eller rør er ikke avgjørende.
Det jeg skriver om at du er avhengig av et ildsted som er forberedt for direkte friskluftstilkobling er myntet på boliger med balansert ventilasjon/ mekanisk avtrekk som sørger for et for stort undertrykk i boligen. Da må du koble rett på for å sørge for et lukket system som er uavhengig av forholdene forøvrig. Men som sagt, hvis dette ikke er tilfelle kan du føre inn friskluft på den måten du finner mest fornuftig. Veggventiler og rør/ slange fungerer utmerket.
Har en ny shiedel 160 mm-pipe over 2 etasjer. Veldig god trekk! Har et spørsmål/kommentar ang. sekundærluft. Det er ofte anbefalt å ha denne på fullt, men det kan vel til slutt bli for mye av det gode? Det er jo viktig at sekundærluften er varm nok for å få god sekundærforbrenning.
Hei Kmist,
I noen tilfeller er det ikke nødvendig å ha sekundærtrekkventil i full åpning. Du oppnår mindre mengde luft tilført brennkammeret ved å gradvis lukke denne ventilen. Prøv deg fram, for det finnes ikke noe fasitsvar på det. Du kan helt sikkert tillate deg å stenge denne noe, og på et tidspunkt er sjansen stor for at sot tiltar pga for lite tilført forbrenningsluft. Temperatur på sekundærluften er essensiell, blir denne for kald (for høy trekk) tiltar soting og ufullstendig forbrenning.
-Thomas, Dovre
Blå flamme er vel det man vil ha. Jeg har 4 store hull til sekundærluft. Ved å gradvis lukke denne ventilen så roer bålet seg og det blir til slutt blå flamme rundt sekundærluften. Jeg tenker at det er bra. Øker man på igjen vil man til slutt få et flammebilde der sekundærluften "blåser hull" i gul flamme.
Whau - her er enkelhet blitt komplisert. Er ikke det bare at få tendt fyr på ved'en (bryr meg ikke om Dere kjøper tennbriketter i dyre dommer - eller bruker gamle melkekartonger som kjemisk/fysisk sett er AKKURAT det samme (men uvist av hvilken grunn er blitt politisk ukorrekt) - og få fyr på veden og trekk i pipen. Deretter kan en jo stort sett (om ikke bor i Oslo (eller Bergen)) kaste på alt som brenner og gir varme ;)
I mine tanker er det egentlig akkurat det samme om det med lastebil kjøres til forbrenningen i Bergen - eller brennes lokalt (frasett at det ved lokal forbrenning ikke blir brukt noe diesel til at frakte det dit...)
Ikke bruk plast og papp som er plastbelagt, som bla melkekartonger. Dette kan ødelegge glasset på mange ovner. Glasset blir da tåke hvitt og vil ikke bli blankt...
Endelig ser eg noen som fokuserer på sekundærlufta. Dette er jo nøkkelen til om en har ren forbrenning eller ikke. Bare når bålet i ovnen produserer brennbare gasser med høy temperatur, og sekundærlufta er varm nok til antenning vil den sekundære forbrenninga foregå og "rentbrenning" er et faktum. Eg fekk min første kontakt med sekundærforbrenning i Jøtul 201 som kom i 1981. Dette var en fantasktisk ovn som desverre på grunn av feil bruk førte til mange pipebranner. Dette var hovedsaklig grunnet at folk ikke var klar over sekunderluft spjeldet var kombinert med handtaket som lukket døra på ovenen. Dermed fyllte de ovenen med kald sekundærluft når de lukka handtaket på døra helt, før temperaturen var høg nok til sekundærforbrenning. I mitt nåværende hus har eg en VARDE CASA i stua og en ATMOS DC50 i kjelleren. Og bruker ca 10 favner ved pr. år. (all oppvarming + v/v også til leilighet i kjeller) Når det gjelder ATMOS ovnen så har jo de forstått dette med rentforbrenning. Der foregår den derfor opp-ned. Man fyrer opp bålet i ovnen som en vanlig ovn, neden fra og opp. Når bålet har nådd en høg nok temperatur stenger en utløpet til skorsteinen og starter vifta og suger den brennbare gassen ned i brennkammeret under bålet. Der gassen blir blandet med oppvarmet sekundærluft og brenner før den går i varmeveksleren. Denne måten hindrer at avleiring fra den dårlige frobrenningen under oppfyring havner i varmveksler. Dermed får man ikke nedsatt effekt eller skorsteinsbrann i varmeveksler.
Å starte oppfyring på toppen av bålet vil jo bare forleng opptennings perioden. For det vil jo overhodet ikke være mulig ved denne metoden å oppnå høg nok temperatur til fullstendig forbrenning.
Hei Cheffen,
Det var hyggelig å høre. Jeg skal forsøke å gi deg et svar.
At et fyringsanlegg er 100% avhengig av tilført friskluft til forbrenningen i ildstedet er det ingen tvil om. Det som derimot varierer er nettopp hvor du henter denne luften fra. Å hente luft utenfra via et rør er i og for seg en god idè. Det du da er helt avhengig av er et ildsted som er forberedt for å ta denne luften i mot. Det er ikke alle ildsteder på markedet som er forberedt for dette, men hovedandelen av frittstående ildsteder har nå denne muligheten. Som regel via en flexislange/ rør som kobles til en 100mm stuss som er fastmontert på ildstedet fra fabrikk. Da sørger du for kontinuerlig tilførsel av friskluft til forbrenningen, og du kan justere mengden som vanlig med trekkventilen(e). Om ikke denne løsningen benyttes er 1 - 2 veggventiler i kombinasjon med vindusventiler som regel tilstrekkelig for å forsyne oppstillingsrom og fyringsanlegg tilstrekkelig med forbrenningsluft. Det han skriver om at ildstedet da ikke bruker inneluft er jo forsåvidt riktig, men det ildstedet normalt bruker av inneluft har jo også kommet utenfra, bare via ventiler i steden for et rør. Forskjellen er bare at luften ikke er koblet direkte til. Så om de andre rommene dine blir kaldere eller varmere er vanskelig å si, det viktigste du gjør uansett er å sørge for tilstrekkelig tilgang på friskluft, om det er igjennom ventiler eller rør.
-Thomas, Dovre
Ansatt i Dovrepeisen
Jeg har koblet et 100 mm flexirør rett i min Dovre 2175. Problemet er at det kondenserer som bare det både inni og utenpå peisen når jeg ikke fyrer i den. Finnes det noe form for spjeld jeg kan sette på røret? Og hvordan kan jeg unngå at de kondenserer på selve røret frem til spjeldet?
Hvorfor er man avhengig av et ildsted som er forberedt for frisklufttilkobling? Vil det ikke tjene en hensikt å ha en friskluftkanal liggende fram mot ildstedet selv om man ikke får koblet det direkte til? Regner jo med at en kanal som fører friskluft mot et ildsted vil avlaste behovet for å suge luft ut av ventiler og utettheter ellers i huset? Er det noen grunner som tilsier at dette ikke er lurt?
Hei Eivind78,
Så vidt jeg vet skal Helmin ha spjeld til det formålet. Jeg mener de har forskjellige størrelser, og de bør være gummierte (eller lignende) for å tette tilstrekkelig.
Thomas, Dovre
Ansatt i Dovrepeisen
Hei igjen,
Du må gjerne føre friskluft inn i boligen via rør/ slange som føres igjennom vegg eller gulv og fram til ildsted. Poenget er at fyringsanlegget har tilgang på nok friskluft. Om dette hentes fra åpne vinduer, veggventiler i oppstillingsrom eller rør er ikke avgjørende.
Det jeg skriver om at du er avhengig av et ildsted som er forberedt for direkte friskluftstilkobling er myntet på boliger med balansert ventilasjon/ mekanisk avtrekk som sørger for et for stort undertrykk i boligen. Da må du koble rett på for å sørge for et lukket system som er uavhengig av forholdene forøvrig. Men som sagt, hvis dette ikke er tilfelle kan du føre inn friskluft på den måten du finner mest fornuftig. Veggventiler og rør/ slange fungerer utmerket.
-Thomas, Dovre
Ansatt i Dovrepeisen
Blå flamme er vel det man vil ha. Jeg har 4 store hull til sekundærluft. Ved å gradvis lukke denne ventilen så roer bålet seg og det blir til slutt blå flamme rundt sekundærluften. Jeg tenker at det er bra. Øker man på igjen vil man til slutt få et flammebilde der sekundærluften "blåser hull" i gul flamme.
I mine tanker er det egentlig akkurat det samme om det med lastebil kjøres til forbrenningen i Bergen - eller brennes lokalt (frasett at det ved lokal forbrenning ikke blir brukt noe diesel til at frakte det dit...)
Eg fekk min første kontakt med sekundærforbrenning i Jøtul 201 som kom i 1981. Dette var en fantasktisk ovn som desverre på grunn av feil bruk førte til mange pipebranner. Dette var hovedsaklig grunnet at folk ikke var klar over sekunderluft spjeldet var kombinert med handtaket som lukket døra på ovenen. Dermed fyllte de ovenen med kald sekundærluft når de lukka handtaket på døra helt, før temperaturen var høg nok til sekundærforbrenning.
I mitt nåværende hus har eg en VARDE CASA i stua og en ATMOS DC50 i kjelleren. Og bruker ca 10 favner ved pr. år. (all oppvarming + v/v også til leilighet i kjeller)
Når det gjelder ATMOS ovnen så har jo de forstått dette med rentforbrenning. Der foregår den derfor opp-ned. Man fyrer opp bålet i ovnen som en vanlig ovn, neden fra og opp. Når bålet har nådd en høg nok temperatur stenger en utløpet til skorsteinen og starter vifta og suger den brennbare gassen ned i brennkammeret under bålet. Der gassen blir blandet med oppvarmet sekundærluft og brenner før den går i varmeveksleren.
Denne måten hindrer at avleiring fra den dårlige frobrenningen under oppfyring havner i varmveksler. Dermed får man ikke nedsatt effekt eller skorsteinsbrann i varmeveksler.
Å starte oppfyring på toppen av bålet vil jo bare forleng opptennings perioden. For det vil jo overhodet ikke være mulig ved denne metoden å oppnå høg nok temperatur til fullstendig forbrenning.