Dersom man har ovn eller peis med stort brennkammer og bygger stort bål er opptenning fra toppen også en fordel ettersom bålet ikke raser sammen så fort. Rett og slett fordi det ikke er de nederste kubbene som brenner opp først :)
Ellers takk for fine tips fra Dovre! Jeg har ingen problemer med fyring i min ovn, men gode beskrivelser og tips/vink er alltid interessant å lese. For alt jeg vet kan det til og med bidra til å endre mine fyringsvaner
Når jeg ser på bildene fra bla klikk.no og også fra tråd starter blir jeg litt forundra. Legger dere i så store kubber?? Etter vi fikk rent brennende ovn inn huset, har jeg fin klyvd veden mere en jeg tidligere gjorde, føre den blir stablet for tørking, noe som også har ført til enda tørrere ved.
Og ikke nok med det, nå klyver jeg den en gang til føre den havner i ovnen. Når det ikke er kaldere en nå om dagen fyrer jeg med veldig smått. Når det er 20- blir kubbene større, men ikke som de bildene jeg ser. :) Dette har også ført til at vi sparer noe ved..
Der hvor gamle ikke-rentbrennende ildsteder kunne slippe ut røykgasser på opp mot 900 grader celsius, har dagens ildsteder et utslipp ved kontinuerlig fyring på maks 350 grader celsius
Du er ikke den første ovnsselgeren som hevder at ovner med sekundærforbrenneing har lavere eksostemperatur enn de som ikke har det.
Dette er stikk i strid med den erfaringen jeg har med fyring i en del forskjellige ovner, både nye og gamle. Pipene mine ble betydelig varmere etter at jeg kjøpte "rentbrennende" ovner. Røykrøret er også varmere.
Når mer av de brennbare gassene i røyken forbrennes, og denne etterbrenningen foregår på vei ut av ovnen, nokså nært røykuttaket, hvordan skal røyken ut av ovnen da kunne bli kaldere enn om denne etterbrenningen ikke fant sted? Det må i så fall kun være fordi det tas inn så mye sekundærluft at sekundærforbrenningen får et stort luftoverskudd som virker avkjølende...
900 grader røyktemperatur i en gammel ovn er forresten en god skrøne. Da hadde røykrøret vært lyserødt for lenge siden...
Der hvor gamle ikke-rentbrennende ildsteder kunne slippe ut røykgasser på opp mot 900 grader celsius, har dagens ildsteder et utslipp ved kontinuerlig fyring på maks 350 grader celsius
Dette er stikk i strid med den erfaringen jeg har med fyring i en del forskjellige ovner, både nye og gamle. Pipene mine ble betydelig varmere etter at jeg kjøpte "rentbrennende" ovner. Røykrøret er også varmere.
Det er vanskelig å arrestere deg på dine egne erfaringer, men de later ikke til å være i tråd med hva andre opplever og teorien på området. Generelt er røykgasstemperaturen langt lavere i et rentbrennende fyringsanlegg enn fyringsanlegg som ikke er rentbrennende, men det finnes noen få unntak. Da snakker vi om enkelte gamle grindovner og etasjeovner. Temaet ble blant annet diskutert i http://www.byggebolig.no/peis-ovn-pipe-brannmur-brensel/darligere-trekk-med-ny-ovn/
Ser for øvrig at siste post i nevnte tråd er adressert til deg
Takk for gode tips. Siden ovnen sender ut litt røyk når jeg åpner døra fant jeg omsider frem til metoden med å fylle opp ovnen med kraftig ved i bunn og opptenningsved på toppen. Jeg liker dette veldig bra, jeg legger i ved når jeg fyrer opp og dette holder normalt for kvelden :)
Jeg er veldig fornøyd med rådet ditt om å holde døre oppe litt lenger. Dette har jeg ikke tenkt på, men stort sett lukket døra når det har tatt skikkelig fyr. Jeg har imidlertid registrert at jeg har fått litt varierende trøkk på bålet og det tror jeg kanskje henger sammen med hvor lenge døra har fått stå åpen (enkelte ganger har jeg glemt døra).
Jeg har samme erfaring som Harald1966. Jeg hadde en periode en liten ovn av typen fra like før de rentbrennende ovnene kom og den var vanskeligere å holde jevn fyr på enn noen rentbrennende ovn jeg har hatt.
Jeg prøvde et par ganger å fyre opp fra toppen, men endte bare med å slå knokene opp i himlingen på ovnen og sote ned hendene mine. Det funker nok bedre på store ovner enn på små. Den metoden jeg bruker nå er å først legge inn et lite stykke ved som er litt høyere enn en tennbrikke, legger en tennbrikke på siden av den og tenner på, og så stabler jeg først tynne, og så gradvis tykkere stikker av tennved over. Normalt brenner det da godt nok til at røyken forsvinner opp i pipa om jeg lukker døra. Noen ganger i surt høstvær kan det være at røyken ikke forsvinner opp pipa og da kan jeg åpne askeluka 10-20 sekunder til det blusser opp skikkelig. Topptrekken holder jeg alltid åpen for å sikre mest mulig etterbrenning, og primærtrekken lukker jeg når ovnen er god og varm, uten at den gjør så mye forskjell.
Jeg fyrer fra toppen i en liten Jøtul F602, funker utmerket. Jeg har to kubber i bunn og en tennbrikett og et par små fliser på topp. Lukker døra med en gang. Lufteventilen står helt åpen. Fyr og flamme hver gang, ikke noe behov for å "gjete" bålet i det hele tatt.
Reintbrennende ovner gir ikke fra seg høy røyktemperatur, sammenlignet med ovner fra 70-tallet. I alle fall ikke ut fra hva jeg kan kjenne på utenpå pipa. Mens 70-tallsover kan gi følbart varm overflate på pipa og også baksiden av hele brannmuren, er pipene til de "moderne" ovnene kalde å ta på, altså kaldere enn hendene mine, unntatt der de får strålevarme direkte fra ovnen. 70-talls-pipene på hytta og i barndomshjemmet er riktignok upusset tegl, mens pipene jeg har moderne ovner på er hhv. pusset tegl i Tromsø og pusset Leca i Vadsø, så det kan gjøre at å føle på overflatetemperatur ikke gir direkte sammenlignbare resultater.
Jeg tenner på i toppen. Eller like under toppen. Kubber på 10 cm diameter har jeg få av, de største i de vedsekkene jeg kjøper er gjerne 7-8 cm. Legger to sånne i bunnen, så et par til i vinkel oppå dem, og så opptenningsved som jeg har kløyd ned til 2-4 cm i tre fire kryssede lag. En tennbrikett på øverste store kubbe, eller kilt mellom de øverste opptenningspinnene. Døra på gløtt. Da tar det fort fyr i opptenningsveden, og sprer seg ned i de større kubbene.
Ovnene jeg har er en Scan Andersen (4-5?) i Vadsø, og Jøtul F3 og F220 i Tromsø. Den siste er best, fordi ovnsrommet er nær kubeformet. Det er lettest å stable "indianerbål" når man kan få inn 30cm kubber ikke bare på tvers, men også i ovnens dybderetning. Dessverre er den utleid sammen med leiligheten den står i. I de to andre er ovnsrommet grunnere, så man må stable veden i mer spiss vinkel, som andreaskors. Det gir litt mindre stabile bål, større fare for at halve bålet raser ut på metallplata foran venen hvis man stabler for høyt og ikke lukker døra i tide.
Jeg får ikke sot på knokene. Jeg stabler ikke helt til ovnstaket, og tenner ikke på helt i toppen, men like under.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Skorsteinens lengde skal være 3,5 meter fra røykrørsinnføringen til topp utvendig over tak for å bedre trekkforholdene.
En liten utdypning vedrørende skorsteinslengde: Nye skorsteiner regnes fra og med 1987, og skal ha en effektiv lengde på minimum 3,5 meter. Eldre fra før 1987 hadde ikke tetthetskrav. Disse bør ha en effektiv lengde på 4 meter eller mer.
Hmm... Nok et argument for bakmonterte røykuttak i annen etasje og i enetasjes hus med lav takvinkel. Og vedovn på loftet er bare å glemme.
Hva med disse lengdeanbefalingene, vil ikke de også avhenge av om man har teglpipe med ganske stort kvadratisk tverrsnitt kontra mindre rundt tverrsnitt i element- eller stålpipe?
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Ellers takk for fine tips fra Dovre! Jeg har ingen problemer med fyring i min ovn, men gode beskrivelser og tips/vink er alltid interessant å lese. For alt jeg vet kan det til og med bidra til å endre mine fyringsvaner
Byggebolig på Facebook |
Etter vi fikk rent brennende ovn inn huset, har jeg fin klyvd veden mere en jeg tidligere gjorde, føre den blir stablet for tørking, noe som også har ført til enda tørrere ved.
Og ikke nok med det, nå klyver jeg den en gang til føre den havner i ovnen. Når det ikke er kaldere en nå om dagen fyrer jeg med veldig smått. Når det er 20- blir kubbene større, men ikke som de bildene jeg ser. :)
Dette har også ført til at vi sparer noe ved..
Du er ikke den første ovnsselgeren som hevder at ovner med sekundærforbrenneing har lavere eksostemperatur enn de som ikke har det.
Dette er stikk i strid med den erfaringen jeg har med fyring i en del forskjellige ovner, både nye og gamle. Pipene mine ble betydelig varmere etter at jeg kjøpte "rentbrennende" ovner. Røykrøret er også varmere.
Når mer av de brennbare gassene i røyken forbrennes, og denne etterbrenningen foregår på vei ut av ovnen, nokså nært røykuttaket, hvordan skal røyken ut av ovnen da kunne bli kaldere enn om denne etterbrenningen ikke fant sted? Det må i så fall kun være fordi det tas inn så mye sekundærluft at sekundærforbrenningen får et stort luftoverskudd som virker avkjølende...
900 grader røyktemperatur i en gammel ovn er forresten en god skrøne. Da hadde røykrøret vært lyserødt for lenge siden...
Det er vanskelig å arrestere deg på dine egne erfaringer, men de later ikke til å være i tråd med hva andre opplever og teorien på området. Generelt er røykgasstemperaturen langt lavere i et rentbrennende fyringsanlegg enn fyringsanlegg som ikke er rentbrennende, men det finnes noen få unntak. Da snakker vi om enkelte gamle grindovner og etasjeovner. Temaet ble blant annet diskutert i http://www.byggebolig.no/peis-ovn-pipe-brannmur-brensel/darligere-trekk-med-ny-ovn/
Ser for øvrig at siste post i nevnte tråd er adressert til deg
Byggebolig på Facebook |
Jeg er veldig fornøyd med rådet ditt om å holde døre oppe litt lenger. Dette har jeg ikke tenkt på, men stort sett lukket døra når det har tatt skikkelig fyr. Jeg har imidlertid registrert at jeg har fått litt varierende trøkk på bålet og det tror jeg kanskje henger sammen med hvor lenge døra har fått stå åpen (enkelte ganger har jeg glemt døra).
Jeg prøvde et par ganger å fyre opp fra toppen, men endte bare med å slå knokene opp i himlingen på ovnen og sote ned hendene mine. Det funker nok bedre på store ovner enn på små. Den metoden jeg bruker nå er å først legge inn et lite stykke ved som er litt høyere enn en tennbrikke, legger en tennbrikke på siden av den og tenner på, og så stabler jeg først tynne, og så gradvis tykkere stikker av tennved over. Normalt brenner det da godt nok til at røyken forsvinner opp i pipa om jeg lukker døra. Noen ganger i surt høstvær kan det være at røyken ikke forsvinner opp pipa og da kan jeg åpne askeluka 10-20 sekunder til det blusser opp skikkelig. Topptrekken holder jeg alltid åpen for å sikre mest mulig etterbrenning, og primærtrekken lukker jeg når ovnen er god og varm, uten at den gjør så mye forskjell.
Byggebolig på Facebook |
Reintbrennende ovner gir ikke fra seg høy røyktemperatur, sammenlignet med ovner fra 70-tallet. I alle fall ikke ut fra hva jeg kan kjenne på utenpå pipa. Mens 70-tallsover kan gi følbart varm overflate på pipa og også baksiden av hele brannmuren, er pipene til de "moderne" ovnene kalde å ta på, altså kaldere enn hendene mine, unntatt der de får strålevarme direkte fra ovnen. 70-talls-pipene på hytta og i barndomshjemmet er riktignok upusset tegl, mens pipene jeg har moderne ovner på er hhv. pusset tegl i Tromsø og pusset Leca i Vadsø, så det kan gjøre at å føle på overflatetemperatur ikke gir direkte sammenlignbare resultater.
Jeg tenner på i toppen. Eller like under toppen. Kubber på 10 cm diameter har jeg få av, de største i de vedsekkene jeg kjøper er gjerne 7-8 cm. Legger to sånne i bunnen, så et par til i vinkel oppå dem, og så opptenningsved som jeg har kløyd ned til 2-4 cm i tre fire kryssede lag. En tennbrikett på øverste store kubbe, eller kilt mellom de øverste opptenningspinnene. Døra på gløtt. Da tar det fort fyr i opptenningsveden, og sprer seg ned i de større kubbene.
Ovnene jeg har er en Scan Andersen (4-5?) i Vadsø, og Jøtul F3 og F220 i Tromsø. Den siste er best, fordi ovnsrommet er nær kubeformet. Det er lettest å stable "indianerbål" når man kan få inn 30cm kubber ikke bare på tvers, men også i ovnens dybderetning. Dessverre er den utleid sammen med leiligheten den står i.
I de to andre er ovnsrommet grunnere, så man må stable veden i mer spiss vinkel, som andreaskors. Det gir litt mindre stabile bål, større fare for at halve bålet raser ut på metallplata foran venen hvis man stabler for høyt og ikke lukker døra i tide.
Jeg får ikke sot på knokene. Jeg stabler ikke helt til ovnstaket, og tenner ikke på helt i toppen, men like under.
En liten utdypning vedrørende skorsteinslengde: Nye skorsteiner regnes fra og med 1987, og skal ha en effektiv lengde på minimum 3,5 meter. Eldre fra før 1987 hadde ikke tetthetskrav. Disse bør ha en effektiv lengde på 4 meter eller mer.
-Thomas, Dovre AS
Ansatt i Dovrepeisen
Hva med disse lengdeanbefalingene, vil ikke de også avhenge av om man har teglpipe med ganske stort kvadratisk tverrsnitt kontra mindre rundt tverrsnitt i element- eller stålpipe?