Gnistfanger ser alt for lav ut til å ha noen virkning er jeg redd, er nok derfor du har funnet den på loftet.
Annet alternativ er å få laget bein på fangeren slik at den står selv. Du har jo en kant utenfor. Men siden du tenker å feste den helt må du jo ha tilgang til alt over denne og da bekrefter det det jeg mener at denne er alt for lav.

En skrå gnistfanger som dekker mye mere av høyden og som står inne i peisen er det du skal ha. Men du vil slippe masse luft ut når en brenner i denne så for oppvarming så blir det ikke så mye. (Du må ta med tiden peis spjellet må stå oppe etter at peisen er benyttet også) Så en lukket innsats er mye dyrere men veldig mye mer effektivt.

Takk for innspill.

Tenkte å bruke denne i hovedsak som første sikring for ungene.

En fastmontert gnistfanger gjør det mye mer kronglete å vedlikeholde bålet - legge det opp, komme til med en klo for å flytte en kubbe etc. Jeg vil absolutt fraråde det. Får du laget noe slags skinner eller fester på sidene, så lag dem slik at du lett kan løfte gnistfangeren til siden når du skal tenne opp eller gjøre noe med bålet. Ikke glem at den kan bli glovarm etter et par timer rett foran bålet! Skal du først få en smed til å lage fester for deg, vurder om han kanskje bør smi fast et håndtak eller to for å løfte løs gnistfangeren.

Hvis det er gnister du vil beskytte ungene mot, er det en bedre løsing: Bjørkeved

Jeg vokste opp i et hjem der man brant "hvasomhelst" på peisen; den fungerte som søppelkasse for alt brennbart, vilkårlig treverk uansett sparking og gnister. Gnistfanger var en selvsagt ting. Da jeg kjøpte brukthus med peis, uten gnistfanger, hadde jeg verken kapp fra byggematerialer, eller noe sted å hente skrotved. Jeg "måtte" kjøpe en favn bjørk ... Og da ble jeg bunnløst forelsket i peisvarmen, da først oppdaget jeg hva et Peisbål (med stor P) er. Siden har jeg 98% holdt meg til bjørk, og har ikke hatt behov for gnistfanger.

Hvis det ikke er for gnistene, men du er redd for at ungene vil klatre inn i bålet: De må lære at et bål er varmt! Du kan ikke komme unna den oppdrager-gjerningen ved å sette opp en gnistfanger. Når de sitter trygt på pappas fang og kjenner strålevarmen, og en kubbe raser sammen så resten av bålet flammer opp med et blaff av intens strålevarme, kanskje litt for intenst, da lærer de seg raskt respekt for ilden. Gradvis kan de lære seg å være mester over den: Først hjelpe til med å legge opp bålet før det tennes. Senere: Å få trykke på knappen på gass-tenneren, og holde den borttil tennposen. Etterhvert: Når bålet har brent ned til en rolig glohaug, legge på en ny kubbe (men det er når de har kommet i skolealder!). Da begynner de å nærme seg å kunne ta fullt ansvar for hele fyringen.

Et par tips:

Jeg ser at du kun har et plant golv i brennkarmmeret. I min gamle peis var det tre riller av 5x5 cm ildfast stein, cc 15 cm. Bålet hviler oppå rillene, så det er tre luftekanaler inn under bålet; det gjør det dramatisk mye lettere å få det til å brenne skikkelig. Siden du ikke har det: Få en smed til å lage deg ei solid 5 cm høy "seng", eller plattform, 35-40 cm firkant, med en "sengebunn" av staver (cc 5-10 cm) sterke nok til å tåle vekten av et bål selv når temperaturen er 1000°C. Det blir utrolig varmt inne i en slik glohaug, så sørg for at smeden vet hva du skal bruke den til! Bruk grove dimensjoner så senga blir tung og står støtt inne i peisen!

Dernest: Det hender at det kommer inn annet treverk i vedkjelen, ved som spraker. Det hender at du har besøk av andre unger som ikke ved at det kan være glovarmt. Det hender at når bålet faller sammen sparkes det ut glør. Derfor står det hos meg alltid diskret plassert nede på golvet, på hver side av peisen, dusjeflasker på en halv liters størrelse - de er lette nok til at unger kan handtere dem uten vanskelighet (la dem få prøve dem mot bålet!), og stort nok til å kunne slokke alt av glør som "normalt" kan rase ut av peisen, selv når det største bål faller sammen. Det er nok til å kjøle ned massevis av fingertupper for å forhindre alvorlig brannskader, nok til å unngå store brennmerker i parketten, og til å forhindre at ei glo skal sette et klesplagg i flammer (som kunne ha utviklet seg til en full brann). Jeg har tilsvarende "forbrennings-førstehjelp" ved koketopp/stekeovn, og har det alltid med når vi er utendørs på sosiale arrangementer der det brennes bål eller fyres opp engangsgriller. Jeg har hatt bruk for dem 3-4 ganger, og det er nok til å mer enn forsvare prisen på 37 kr pr spruteflaske på Clas - de er brune og diskrete mot den tegl-røde peismuren! Ellers fungerer selvfølgelig alle slags brukte spruteflasker for vindusrens og alt annet. (Siden det ser ut som om du har hvitmalt peismur vil du kanskje heller ha et par hvite dusjeflasker!)

Et tredje punkt (innrømmelse av egen toskeskap): Jeg ser på bildet at du har tennbrikketter og fyrstikker plassert "inni" peisen. For 30+ år siden var jeg uerfaren og uomtenksom, og brukte en tradisjonell Bic sigarett-lighter ved opptenningen. Bålet fatet, og jeg var på vei ut av stua da det kom et intents lysblaff, og et drønn nærmest blåste stuedøra opp for meg. Utrolig nok ble det ingen skade, utover plastbiter av en sprengt Bic lighter og ganske mye aske blåst ut av peisen. Ingen andre var i stua, godstolene sto langt ute på golvet. Jeg tok meg også senere i å nesten legge fra meg gasslighteren på "golvet" i peisen - det hadde vært en vane, uten at jeg hadde tenkt over det, før jeg fikk oppleve det "the hard way". Naturligvis: Verken fyrstikker eller tennbrikketter er eksplosive som en gasslighter, men jeg har gjort til absolutt vane: Absolutt ingenting annet enn peisved (og enkelt-brikettter under opptenning) skal befinne seg inne i peisen!

I dag har jeg kjøpt innsats - men jeg er så glad i den direkte strålevarmen at jeg måtte satse på en modell der dørene kan foldes til siden og jeg kan se rett inn på flammene. Det har så stor verdi for meg at jeg iblant unner meg den luskusen, selv om jeg vet at det da går mer varme opp pipa.