466    11    9  

Gamle vedovner bedre enn sitt rykte

HSt
 35,438     Lillestrøm kommune     1

   #1
 24,032     Akershus     0
Men sot og CO2 avgir de okke som. Burde vært forbudt på linje med oljefyr. Kun tillatt til nødfyring i krise.
Signatur
HSt
  (trådstarter)
   #2
 35,438     Lillestrøm kommune     1
Hvis du leser så er det også bedre enn de trodde, 3x en rentbrennende. Problemet er vel at ikke alle nye ovner er designet for at rentbrennefunksjonen skal holde over tid. Og så viser testen at forventningene om at en gammel ovn bruker så mye mere ved trolig er feil i flere tilfeller.

Det er jo mange steder i Norge sotpartikler ikke er noe problem, og mye detter ned nær kilden så en må ikke se seg blind på mengden.
   #3
 5,336     Tromsø     2
Men sot og CO2 avgir de okke som. Burde vært forbudt på linje med oljefyr. Kun tillatt til nødfyring i krise.

Når man fyrer riktig i en reintbrennende ovn (tenn opp i toppen) eller i en eldre (tenn i toppen, ikke for mye ved, ikke steng trekken) er det fint lite sot, partikler, som kommer ut. Røyken er klar, usynlig unntatt litt varmedisskimring når jeg fyrer. Hos naboen kommer det derimot mer grå røyk. Enten har de gammel ovn, eller så kan eller vil de ikke gjøre det rett.

Og CO2-en er CO2 som treet har tatt ut av atmosfæren de siste titalls eller få hundre år. Den vil føres tilbake til atmosfæren uansett om treet brennes som ved eller råtner i skogen når det dør. Derfor regnes det som miljøvennlig i forhold til å brenne kull, olje og gass som består av karbon som ble tatt ut fra kretsløpet for millioner av år siden, og vil ta millioner av år å deponere på samme måte igjen.

Det går an å bo i en bolig uten vedfyring, men etter å ha gjort det under både tilfeldige strømbrudd og Tromskrafts planlagte vedlikehold av trafoer vinterstid, mener jeg at en bolig uten vedovn har en vesentlig mangel.
Signatur
   #4
 24,032     Akershus     0
Som nevnt, vedfyrin i krisesituasjoner er innafor.

CO2: Nå husker ikke CO2 hvor den kommer fra, fra ved eller olje. Er det for mye CO2 i atmosfæren, så hjelper det fint lite om den kommer fra ved.

En antar at vi må bremes utslippet av CO2 og dét innen ca 20-30 år. Dersom jeg tar et grantre i dag, hugger det, brenner det, da må jeg vente i størrelsesorden 100 år før neste gran igjen er hugstmoden. 100>30 i 70 år er det ekstra fri CO2 etter fyringen min. Dersom treet får dø, råtne og gjenoppstå, så snakker vi kanskje om 150-200 år?

I tillegg er det diverse sur røyk fra naboene.
Signatur
HSt
  (trådstarter)
   #5
 35,438     Lillestrøm kommune     1
Når treet dør blir det forrotnelse og mer drivhus effekt enn ren CO2 så med mindre en lager massivtre klosser av alt trevirke så er det ikke sikkert at å brenne det er galt.

Poenget er vel å starte med det nye treet før det gamle tas ut, det er det vi i praksis gjør i Norge i dag, CO2 bundet i biomasse øker mye i Norge i dag.

Men du har rett at det er noen som ikke kan fyre korrekt, når det gjøres korrekt er det knapt synbar over pipa som nevnt av en annen over
   #6
 344     0
Så SINTEF-forskerne blir overrasket over hvor «rent gamle vedovner brenner? Og hvilke forventninger hadde de så? Ovnene var jo ikke eldre enn fra før 1940, må vite. Og så forseggjorte som de er med troll og ULEFOS og tall i store bokstaver. Dessuten veit alle at det tar tid å bli sikker i sin sak. Og rundovnene og etasjeovnene står for tur til testing. Så la oss nå få fakta på bordet først før vi hopper på denne teorien.

I alvor: jeg har i økende grad forundret meg over hvor mye toskeskap som blir tema for «forskning fra SINTEF. Og pengesløseriet med direkte statlig finansiering på hhv 285 mill i 2005 stigende til 315 mill i 2016. Verst er den indirekte byrde som det offentlige i praksis pålegger industri og næringsliv. Denne øker fra 0,75 mrd i 2005 til 1,29 mrd i 2016. Inntektene til SINTEF totalt øker 77% på 11 år. Litt av en næringspolitikk. For ingen burde bedriftsøkonomisk trenge SINTEF uten i praksis å være pålagt så.

Når det gjelder sot som utslipp er det neppe grunn til bekymring, det grisgrendte landet sett under ett.

CO2-hypen baserer seg på et premiss som det langt fra er vitenskapelig konsensus om. At slike utslipp skal gå ned, er noe alle politikere, nå også Søviknes (Frp), bare sier. Sikkert fordi de synes det høres fint ut. Fakta er at utslippene skapt på norsk jord og sokkel aldri har vært høyere. Produksjon av import er da ikke regnet med. CO2 må jo respektere landegrenser, kan skjønne.
Signatur
   #7
 24,032     Akershus     0
Grisgrent? Sand fra Sahara blåser over sydAtlanteren og gjødsler regnskogen i Amasonas. Forurensningspartikler kan fly langt.

Om det er formålstjenelig å redusere CO2 vet jeg ikke, men Norge har brukt millioner på eksperimenter med CO2-fangst — mens vi brenner i bakgården og skaper mer CO2.

Argumentet om at vi har tilvekst av skog holder heller ikke, det er jo nettopp et eksempel på CO2 fangst, mens vi fyrer i bakgården? I andre sammenhenger skar Norge bidra til «å redde regnskogen , mens vi selv brenner i bakgården.

Får ikke logikken til å stemme.
Signatur

HSt
  (trådstarter)
   #8
 35,438     Lillestrøm kommune     1
Du får lese om metangass fra foråtnelse om det er 20 eller 50x drivhus effekt husker jeg ikke. Så vi må hogge trærne og lage massiv tre klosser hvis vi skal bruke resenomentet ditt tror jeg,
   #9
 3,535     1
Dersom jeg tar et grantre i dag, hugger det, brenner det, da må jeg vente i størrelsesorden 100 år før neste gran igjen er hugstmoden.

Fyrer du med gran? Spraker som bare rakkern! Kanskje du synes det er koselig med sprakingen Smile

Bjørk har med enn 30% høyere brennverdi, og brenner adskillig fredeligere. (Dessuten lukter bjørk godt!) Bjørk er vel favoritt-treslaget for de fleste som fyrer med ved. (Det finnes treslag med signifikant høyere brennverdi enn bjørk også, men tilgangen på dem er dårlig i Norge.)

Bjørk trenger slett ikke 100 år for å vokse opp til en passende størrelse for bruk som ved.
   #10
 3,535     1
Så SINTEF-forskerne blir overrasket over hvor «rent gamle vedovner brenner? Og hvilke forventninger hadde de så?

Leste du artikkelen fra Sintef?
Så la oss nå få fakta på bordet først før vi hopper på denne teorien.

På den ene siden virker du ekstremt kritisk til forskningsaktivitet, på den annen side krever du å "få fakta på bordet".
Og pengesløseriet med direkte statlig finansiering på hhv 285 mill i 2005 stigende til 315 mill i 2016.

Hadde beløpet vært inflasjonskorrigert etter konsumprisindeksen ville det vært på 359 mill i 2016. Så statens bidrag til forskningen har reelt gått ned.
Når det gjelder sot som utslipp er det neppe grunn til bekymring, det grisgrendte landet sett under ett.

Ren sot er vel ikke den store forurensings-bekymringen. Vi skal ikke glemme den, men her virker det som at du bruker en relativt ubetydelig faktor for å kunne si at "Det gjør da ingenting", som du da forventer at skal tas som gjeldende også for alle andre faktorer.
Fakta er at utslippene skapt på norsk jord og sokkel aldri har vært høyere.

Det virker som at du vil bruke dette som et argument for å ignorere problemene.