466
11
9
Gamle vedovner bedre enn sitt rykte
35,438
Lillestrøm kommune
1
Gamle ovner overasker ekspertene :
https://www.sintef.no/siste-nytt/antikvariske-vedovner-bedre-enn-sitt-rykte/
https://www.sintef.no/siste-nytt/antikvariske-vedovner-bedre-enn-sitt-rykte/
Det er jo mange steder i Norge sotpartikler ikke er noe problem, og mye detter ned nær kilden så en må ikke se seg blind på mengden.
Når man fyrer riktig i en reintbrennende ovn (tenn opp i toppen) eller i en eldre (tenn i toppen, ikke for mye ved, ikke steng trekken) er det fint lite sot, partikler, som kommer ut. Røyken er klar, usynlig unntatt litt varmedisskimring når jeg fyrer. Hos naboen kommer det derimot mer grå røyk. Enten har de gammel ovn, eller så kan eller vil de ikke gjøre det rett.
Og CO2-en er CO2 som treet har tatt ut av atmosfæren de siste titalls eller få hundre år. Den vil føres tilbake til atmosfæren uansett om treet brennes som ved eller råtner i skogen når det dør. Derfor regnes det som miljøvennlig i forhold til å brenne kull, olje og gass som består av karbon som ble tatt ut fra kretsløpet for millioner av år siden, og vil ta millioner av år å deponere på samme måte igjen.
Det går an å bo i en bolig uten vedfyring, men etter å ha gjort det under både tilfeldige strømbrudd og Tromskrafts planlagte vedlikehold av trafoer vinterstid, mener jeg at en bolig uten vedovn har en vesentlig mangel.
CO2: Nå husker ikke CO2 hvor den kommer fra, fra ved eller olje. Er det for mye CO2 i atmosfæren, så hjelper det fint lite om den kommer fra ved.
En antar at vi må bremes utslippet av CO2 og dét innen ca 20-30 år. Dersom jeg tar et grantre i dag, hugger det, brenner det, da må jeg vente i størrelsesorden 100 år før neste gran igjen er hugstmoden. 100>30 i 70 år er det ekstra fri CO2 etter fyringen min. Dersom treet får dø, råtne og gjenoppstå, så snakker vi kanskje om 150-200 år?
I tillegg er det diverse sur røyk fra naboene.
Poenget er vel å starte med det nye treet før det gamle tas ut, det er det vi i praksis gjør i Norge i dag, CO2 bundet i biomasse øker mye i Norge i dag.
Men du har rett at det er noen som ikke kan fyre korrekt, når det gjøres korrekt er det knapt synbar over pipa som nevnt av en annen over
I alvor: jeg har i økende grad forundret meg over hvor mye toskeskap som blir tema for «forskning fra SINTEF. Og pengesløseriet med direkte statlig finansiering på hhv 285 mill i 2005 stigende til 315 mill i 2016. Verst er den indirekte byrde som det offentlige i praksis pålegger industri og næringsliv. Denne øker fra 0,75 mrd i 2005 til 1,29 mrd i 2016. Inntektene til SINTEF totalt øker 77% på 11 år. Litt av en næringspolitikk. For ingen burde bedriftsøkonomisk trenge SINTEF uten i praksis å være pålagt så.
Når det gjelder sot som utslipp er det neppe grunn til bekymring, det grisgrendte landet sett under ett.
CO2-hypen baserer seg på et premiss som det langt fra er vitenskapelig konsensus om. At slike utslipp skal gå ned, er noe alle politikere, nå også Søviknes (Frp), bare sier. Sikkert fordi de synes det høres fint ut. Fakta er at utslippene skapt på norsk jord og sokkel aldri har vært høyere. Produksjon av import er da ikke regnet med. CO2 må jo respektere landegrenser, kan skjønne.
selvmurer av egen bolig i porebetong
Om det er formålstjenelig å redusere CO2 vet jeg ikke, men Norge har brukt millioner på eksperimenter med CO2-fangst — mens vi brenner i bakgården og skaper mer CO2.
Argumentet om at vi har tilvekst av skog holder heller ikke, det er jo nettopp et eksempel på CO2 fangst, mens vi fyrer i bakgården? I andre sammenhenger skar Norge bidra til «å redde regnskogen , mens vi selv brenner i bakgården.
Får ikke logikken til å stemme.
Fyrer du med gran? Spraker som bare rakkern! Kanskje du synes det er koselig med sprakingen
Bjørk har med enn 30% høyere brennverdi, og brenner adskillig fredeligere. (Dessuten lukter bjørk godt!) Bjørk er vel favoritt-treslaget for de fleste som fyrer med ved. (Det finnes treslag med signifikant høyere brennverdi enn bjørk også, men tilgangen på dem er dårlig i Norge.)
Bjørk trenger slett ikke 100 år for å vokse opp til en passende størrelse for bruk som ved.
Leste du artikkelen fra Sintef?
På den ene siden virker du ekstremt kritisk til forskningsaktivitet, på den annen side krever du å "få fakta på bordet".
Hadde beløpet vært inflasjonskorrigert etter konsumprisindeksen ville det vært på 359 mill i 2016. Så statens bidrag til forskningen har reelt gått ned.
Ren sot er vel ikke den store forurensings-bekymringen. Vi skal ikke glemme den, men her virker det som at du bruker en relativt ubetydelig faktor for å kunne si at "Det gjør da ingenting", som du da forventer at skal tas som gjeldende også for alle andre faktorer.
Det virker som at du vil bruke dette som et argument for å ignorere problemene.