5,639
5
0
Jøtul I 570 inn i åpen hjørnepeis
6
Drammen
0
Har lyst til å dele et prosjekt som ble fullført for en tid tilbake, som en oppmuntring til andre for å gå løs på grisete prosjekter i stua si.
Utgangspunktet var en åpen gruepeis, som varmet lite, men var av brukbar størrelse.
Gruepeisen hadde askeløsning med en vippeluke ned til et stort rom under, hvor asken kan tas ut i store omganger en sjelden gang hvert 3. år kanskje.
Dessuten var det av viktighet å hente trekkluft utenifra, slik moderne vedovner ofte er konstruert, for å ikke øke undertrykk i boligen som ligger på radonholdig grunn.
Har hatt problem med å få opp varmen i mitt relativt romslige hus med åpen mesaninløsning helt opp til loft. En jøtul klebesteinspeis i kjelleretasjen, var helt ubrukelig i huset mitt erfarte jeg, og varmelageret i kleberen som selgeren skrøt av, er mange ganger større i teglsteinskonstruksjonen i pipe og brannmur her hos meg, så den bidrar bare til forsinket effekt.
Problemet er også at vi er lite hjemme i huset, og ikke kan fyre hele dagen, og derfor trenger mye oppvarming raskt, om ettermiddagen. Og jeg er glad i vedfyring!
Da jeg fant Jøtul I 570 på nettsidene deres, og så at den hadde askeløsning og friskluftsinntak, tok jeg mål, og selv om den så for stor og massiv ut, så var den med sine 14,6 kW nominell effekt, et veldig fristende kjøp. Jeg tenkte jeg den ville gi et vesentlig bidrag i motseting til teglsteinspeisen i kjelleren som bidrar med bare 7,4 kW.
Innsatsen ankom, og den var virkelig svær!!!
På bildet sees grua til venstre, og innsatsen mangler den siste hatten på toppen. Med denne på ville innsatsen ikke få plass under teglsteinsmuren som utgjør overbygget på peisen. Det måtte altså skjæres ut en god del i teglsteinen for å få plass til den, og ikke minst for å få murt på plass røykrør og pipe.
Jeg var også usikker på godkjennelser, og kontaktet feiervesenet, som meget velvillig sa at det var bare å ta bilder underveis, for å kunne dokumentere hvordan jobben var blitt gjort, så ville de kunne godkjenne basert på dette.
Utgangspunktet var en åpen gruepeis, som varmet lite, men var av brukbar størrelse.
Gruepeisen hadde askeløsning med en vippeluke ned til et stort rom under, hvor asken kan tas ut i store omganger en sjelden gang hvert 3. år kanskje.
Dessuten var det av viktighet å hente trekkluft utenifra, slik moderne vedovner ofte er konstruert, for å ikke øke undertrykk i boligen som ligger på radonholdig grunn.
Har hatt problem med å få opp varmen i mitt relativt romslige hus med åpen mesaninløsning helt opp til loft. En jøtul klebesteinspeis i kjelleretasjen, var helt ubrukelig i huset mitt erfarte jeg, og varmelageret i kleberen som selgeren skrøt av, er mange ganger større i teglsteinskonstruksjonen i pipe og brannmur her hos meg, så den bidrar bare til forsinket effekt.
Problemet er også at vi er lite hjemme i huset, og ikke kan fyre hele dagen, og derfor trenger mye oppvarming raskt, om ettermiddagen. Og jeg er glad i vedfyring!
Da jeg fant Jøtul I 570 på nettsidene deres, og så at den hadde askeløsning og friskluftsinntak, tok jeg mål, og selv om den så for stor og massiv ut, så var den med sine 14,6 kW nominell effekt, et veldig fristende kjøp. Jeg tenkte jeg den ville gi et vesentlig bidrag i motseting til teglsteinspeisen i kjelleren som bidrar med bare 7,4 kW.
Innsatsen ankom, og den var virkelig svær!!!
På bildet sees grua til venstre, og innsatsen mangler den siste hatten på toppen. Med denne på ville innsatsen ikke få plass under teglsteinsmuren som utgjør overbygget på peisen. Det måtte altså skjæres ut en god del i teglsteinen for å få plass til den, og ikke minst for å få murt på plass røykrør og pipe.
Jeg var også usikker på godkjennelser, og kontaktet feiervesenet, som meget velvillig sa at det var bare å ta bilder underveis, for å kunne dokumentere hvordan jobben var blitt gjort, så ville de kunne godkjenne basert på dette.
Til høyre sees det firkantede hullet for askeløsningen. Siden peisinnsatsen også har askeløsning, var poenget å benytte denne, men å få til en luke videre gjennom denne askeløsningen, slik at asken kan dyttes videre ned i mitt store askerom.
Kjernebormaskinen ble dessuten brukt til å borre opptil flere hull ut mot venstresiden oppe innenfor teglsteinshylla, og videre ut gjennom yttervegg for å få til et luftinntak av friskluft direkte til ildstedet gjennom diverse ventilasjonsrør som kunne trekkes ut gjennom yttervegg.
På bildet øverst ses også gjennom luftehullet den gamle peishvelvingen som skrår oppover mot pipa. Denne hvelvingen måtte ut, for å få plass til den nye innsatsen, og det var en kjip jobb å stå trangt som f. inni peisen med vinkelsliper over hodet og skjære ned denne. Bedre ble det ikke av at det videre oppover smalnet av i bredden, og det måtte dessuten støpes en ny hvelving, siden jeg kunne se tregulvet i rommet over der oppe.
Dette ble løst ved å forskale og støpe en hyllekant rundt langs alle fire veggene innvendig, og så tok jeg en 10 cm tykk porebetongplate, som ble tilpasset og lagt oppå hyllen. Jeg klarte å heve den såpass at jeg fikk inn flislim og noen gamle ildfaststeiner mellom porebetongen og veggen i hvelvingen, og fikk tettet dette brukbart mener jeg. På bildet nederst sees porebetongplaten hvor bildet er tatt fra undersiden oppover mot taket i peisommrammingen altså. Siden la jeg også et tykt lag av ildfastmørten oppunder hvelvingen, for å øke brannmurtykkelsen ytterligere.
Videre skar jeg med vinkelsliperen ned for å få plass til askeløsningen, og fikk deretter lirket innsatsen på plass. Støpte også opp noen små fundamenter slik at den ble stående rett, på de punktene den er beregnet å stå på, og slik at det ble en liten luftespalte som luften kan sirkulere rundt for å komme videre opp gjennom luftingen i toppen.
Vinkelsliper med diamantskive er forøvrig et fantastisk verkøy å håndtere teglsten med, da du slipper den bankingen som en borhammer forårsaker, og unngår å lage sprekker eller å knuse unødvendig tegl.
Så murte jeg opp den øvrige omrammingen, og pusset denne med ildfastmørtel til slutt.
Peisinnsatsen varmer noe helt fantastisk, den kan virkelig anbefales til å varme opp store rom/åpne hus. Den tar 55 cm lange kubber helt fint, og har et meget pent flammebilde.