Jeg spurte montør om dette da vi fikk montert stålinnsats i pipa vår. Hans oppfatning var at pipebrann var nærmest utelukket fordi rørene er veldig glatte, samt skjøtene er nærmere sømløse. Dette medfører at partikler ikke fester seg slik skjer i piper av f. eks. tegl. Dermed er det ikke tilstedeværelse av partikler som kan ta fyr

Eg har sett beksot/sot i stålskorsteiner om det ikke hadde festet seg sotpartikler i stålskorsteiner så hadde ikke det ver behov for feiing men det fester seg betydelig mindre sotpartikler den er eg ening i. beken vil ikke brannsjefen at vi skal frese (slå løs med kjetting) da det kan ødelegge pipen

Rana kommune om pipebrann:
Pipebrann i stålpiper
Stålpiper mer utsatt for skader ved skorsteinsbrann enn murte skorsteiner. Mest tydelig er deformering av innsiden på skorsteinen. Mindre tydelig er eventuelle setninger i isolasjonen i skorsteinen. Ved brann i stålpiper har man sett eksempler på at isolasjonen forvitrer og synker sammen, slik at det blir gjennomgående feldt i skorsteinen uten isolasjon. Dette er selvsagt alvorlig, da overflatetemperaturen på skorsteinen kan bli vesentlig høgere enn det monteringsveiledningen tar høyde for. Generelt kan man si at stålpiper bør skiftes etter en skorsteinsbrann.

jaxry Wednesday, October 24, 2012

Jeg spurte montør om dette da vi fikk montert stålinnsats i pipa vår. Hans oppfatning var at pipebrann var nærmest utelukket fordi rørene er veldig glatte, samt skjøtene er nærmere sømløse. Dette medfører at partikler ikke fester seg slik skjer i piper av f. eks. tegl. Dermed er det ikke tilstedeværelse av partikler som kan ta fyr

Dette er vel litt optimistisk...

Dersom det er tyngre organiske sambindingar (tjørestoff o.l.) i røyken pga. ufullstendig forbrenning, kan desse kondensere i pipa. Når det først har skjedd, er ikkje stålpipa glatt lenger.

Ein av skilnadene på stål og tegl er vel at teglstein tåler hardhendt feiing.

Stålskorsteiner (hvertfall de fleste av de) blir testet med en maksimal røykgasstemperatur på 6-800 grader. Ved pipebrann blir temperaturen lett 1000 grader +. Produsentene av disse vil derfor ikke garantere at den tåler en pipebrann og anbefaler at den skiftes ut dersom det skulle skje.

Retroperspective Thursday, October 25, 2012

Stålskorsteiner (hvertfall de fleste av de) blir testet med en maksimal røykgasstemperatur på 6-800 grader. Ved pipebrann blir temperaturen lett 1000 grader +. Produsentene av disse vil derfor ikke garantere at den tåler en pipebrann og anbefaler at den skiftes ut dersom det skulle skje.

vil det da vere lurt å anbefale noen å evnt rehabilitere skorsteinen sin med stål?? eg er kansje litt på kanten om eg sier at stål ikke er noe å anbefale i de hele tatt til vedfyring? om det forekommer bek i skorsteinen så vil ikke kommunen gjøre noe med det i min kommune ivertfall.
Det eg er ute etter er synspunkter ang dette emmne.


(Om dere vil si at eg er en idiot, en ubrukelig feier som flere har antydet at vi alle er. så hold det for dere selv for eg er ikke intr)

Materialet i seg sjølv er ikkje nokon grunn til ikkje å bruke stål. Stål kan godt tole 1000 grader og meir. Men det er eit spørsmål om dimensjon. 0.2 mm toler mindre enn 2 mm, som toler mindre enn 20 mm, for å seie det slik. På den andre sida er tjukkare gods dyrare og tyngre.

Det du seier er vel at "slikt blekkskrammel burde ikkje vore lov"? 

For leverandøren er det eit spørsmål om å ha tjukt nok gods til at ikkje for mange får problem, og tynnt nok til at det ikkje er for tungt å arbeide med.
Det er også eit spørsmål om risiko og interesse ved å "garantere".
For leverandøren er meir attraktivt å "måtte" selje eit nytt røyr, enn å ta ein ukjend risiko for at nokon får ein garanti-skade. 

Det er vel heller ikkje temperaturen, men varmeeffekt og tid som er avgjerande.  Det skal meir til for å motstå en kraftig pipebrann enn ein liten.
Veit "Retroperspective" noko om testmetoden (effekt, tid, osv.)?

Dessverre, har ikke inngående kunnskap om testmetoder, men har blitt fortalt av tre ulike produsenter at de tester sine skorsteiner ved 6-800 grader, og at de ikke kan garantere at de tåler en kraftig pipebrann. Men det er et viktig poeng at man ikke må avskrive stålskorsteiner som "skrammel". Rehabiliteringsmetode må vurderes opp imot type fyring, hva fyres det med? Hvor mye? Hva slags type ildsted? I enkelte tilfeller vil stålskorstein være det desidert beste valget, i andre tilfeller vil det ikke.

"skrammel" var mitt forslag, og er eit anna ord for "stål med tynnt gods".... 
Dersom du set ned eit stålrøyr med 20 mm gods, kan du "fyre"  så mykje beksot du vil. Men det ville neppe vore ein marknadsvinnar.

Eg har sett ein testrapport der ein teglskorstein vart testa. Der fyrte dei med propanbrennar og ei kraftig vifte. Varmeutviklinga var så voldsom, at det er fysisk umogeleg å få inn nok forbrenningsluft utan ei kraftig vifte; og dette varte så lenge at forbrenninga ville teke unna meir beksot enn det er plass til i ein skorstein. Dei greidde naturlegvis å finne skade på skorsteinen etterpå...
Dersom stålskorsteinar vert testa tilsvarande, er det ikkje spesielt rart at dei finn "skade" etterpå.

Det er isolasjonen i pipen som evnt ikke tåler brannen, det brukes normalt to ulike typer isolasjon til isolerte piper. Rockwool-typen testet opp mot 800 grader, tåler ikke pipebrann.
Så har du en isolasjon som er hvit, som jeg ikke husker navnet på i farten. Den skal tåle en pipebrann. Noen velger også en kombinasjon av dette, med hvit innerst og grønn rockwool rundt.
Når piper fores med stål, isoleres de med vermiculite eller ventileres med luft. Vermiculite tåler temp opp mot 1200 grader mener jeg. Luft skades ikke forutsatt at det er nok av den :)
Men, alt avhenger av hvor lang tid en brann foregår.....
Bek løses opp med SK-103, det er egentlig et middel laget for acsoting av store kjeler og piper i skipsfart. Men, vi har veldig gode referanser på det.

Mvh
Varmefag-mannen