Radon kort forklart
De fleste har etter hvert blitt klar over at radon er noe man må forholde seg til som boligeier og alle bør ha interesse av å vite så mye som mulig om radonkonsentrasjonen i egen bolig. Vi i Eurofins Radonlab jobber med disse problemstillingene til daglig og vil i denne tråden dele en del av våre kunnskaper med leserne på Byggebolig. Vi håper også dere ønsker å bidra i diskusjonen ved å dele deres egne erfaringer på området. 

Radon er et naturlig forekommende radioaktivt grunnstoff som oppstår ved naturlig nedbrytning av uran/radium. I og med at radon stammer fra uran, som har en halveringstid på ca. 4,5 milliarder år, radonmengden i praksis være den samme i mange tusen år. Radongassen er fargeløs, luktfri og meget flyktig. Den trenger seg derfor gjennom sprekker i berggrunn og bygningskonstruksjoner og kommer på den måten inn i bygninger. Farene tilknyttet radongass gjelder utelukkende i innendørsmiljøer ettersom det er der gassen akkumuleres til helsefarlige nivåer. Konsentrasjonene av radongass i uteluft er vanligvis ufarlig.

Alfastråling fra radongass stoppes av vår ytre hud slik at bestråling utenfra representerer liten eller ingen helserisiko. Derimot gir  slimhinne i våre lunger langt mindre beskyttelse. Ved innånding trekkes gassen og gassens datterprodukter ned i lungene, hvor spesielt datterprodukter avgir alfastråling som gir oss en stråledose, hovedsakelig fra alfastråler. Alfastråler kan skade DNA-molekylene i cellene og forårsake dannelse av kreftceller.

Radon i Norge
I Norge kommer de fleste radonforekomster fra berggrunn eller stedlige masser, ettersom uran finnes i ulike konsentrasjoner i en rekke bergarter og jord. Bergarter som alunskifer og ulike typer granitt er spesielt kjent for høyre konsentrasjoner, men også andre bergarter og jord kan  uran/radium mengder som kan gi opphav til høy konsentrasjon av radon. Det er derfor store variasjoner fra område til område i vårt langstrakte land. Berggrunn og jordmasser er imidlertid bare et utgangspunkt – andre faktorer kan også påvirke konsentrasjonen av radon i et bygg. Dette kommer vi tilbake til i senere innlegg.

Faktisk er det slik at ca. 900 000 boliger, eller ca. 45 % av nåværende boligmasse, har radonkonsentrasjon over 100 Bq/m3. Ca. 200 000 boliger, tilsvarende ca. 10 % av boligmassen har konsentrasjon over 200 Bq/m3 og ca. 25 000 boliger har radonkonsentrasjon over 1000 Bq/m3. Disse tall er ca. 10 år gamle. Utbedring av bygninger med radonproblem de siste årene har ført til at antallet bygninger  med radonproblem er noe redusert. Statens strålevern anbefaler at det iverksettes radonreduserende tiltak dersom konsentrasjonen er over 100 Bq/m3 og har satt en maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3. Det er med andre ord mange boligeiere som bør iverksette tiltak. For eksisterende privatboliger er det ikke krav om å gjøre tiltak, men har du et utleieenhet er du pålagt å gjennomføre målinger og tiltak. Også arbeidsplasser, skoler, barnehager osv. er pålagt å gjøre målinger og tiltak. 

Ser vi på de helsemessige konsekvensene av radon, har ulike studier konstatert at 14 % av alle nye lungekrefttilfeller i Norge har radon som medvirkende årsak. Radon er etter røyking den nestviktigste årsaken til lungekreft i Norge. Det er en synergieffekt mellom radon og røyking, også etter man har sluttet å røyke. De som har slutter å røyke har større risiko for radonindusert lungekreft enn de som aldri har røyket. Videre er det slik ca. 300 dødsfall i Norge årlig har radon som medvirkende årsak. Det bør understrekkes at de fleste av disse 300 er røykere eller har røyket tidligere i livet. Ca. 70 % av disse dødsfallene skyldes radonnivåer under 200 Bq/m3. Dette taler for at alle radonnivåer bør senkes – ikke bare de veldig høye nivåene.

Dessuten er det viktig å huske på at individets risiko skyldes summen av eksponering fra ulike bygninger; jobb, fritid og privatbolig. Derfor må arbeid for å redusere radonrisiko ha fokus mot radoneksponering i alle kategorier bygninger. Her eksisterer det ulike lov- og forskriftskrav som vi kommer tilbake til senere.

I neste innlegg vil vi ser nærmere på hvilke hovedfaktorer som påvirker radonkonsentrasjonene innendørs.