Det spiller da vel ingen rolle hvor mye/lite man har, en urettferdig skatt er en urettferdig skatt uansett!!
Hvorfor skal man straffes for at man er flink til å jobbe/spare/leve nøkternt, eller flink til å skape noe her i landet???
Er det ikke nok at man skatter av pengene sine en gang??
Man blir ikke straffet, det er rett og slett utrolig malplassert å klage over at man er straffet når man har en formue godt over snittet i et av verdens rikeste land. Selv med saktten, så har man mer enn noen med mindre formue. Om man ikke synes en skatt er hensiktsmessig, så har man mye større slagkraft om man argumenterer for det, saklig, istedet for å mase om at man straffes.
De fleste mener nei, "dobbel beskatning" er jo vanligvis et vikarierende argument fordi man ikke liker skatten, de fleste som klager over det er jo for feks moms og inntektsskatt, som er dobbel beskatning.
Jo, man blir straffet. Er man flink og legger seg opp en formue blir man straffet med en skatt som ikke andre får.
Det er en urettferdig straffeskatt.
Arveavgift, eiendomsskatt, og skatt på overskudd i bedrift er akkurat like tåpelig!
Men slik er det, og vi får være enig om at vi ikke er enig i dette, du klarer aldri å overbevise meg om at det må være slik, og jeg klarer aldri å overbevise deg om det motsatte (Selv om jeg vet jeg har rett:) )
Formueskatten er ikke i nærheten av en slik størrelse at husets verdi blir spist opp av å betale den om du må begynne å betale den når du er pensjonist. At minstepensjonisten sitter på ganske store verdier som vedkommende ikke ønsker å benytte seg av er et helt frivillig valg de har gjort.
Seriøst?
Personlig synes jeg arveavgift er en ganske fornuftig avgift, arv propagerer forskjelelr i samfunnet, og hvem som måtar mye arv er i praksis helt uavhengig av om de har dugelig oppførsel eller ei, jeg foretrekker heller arveavgift enn feks inntektstskatt (ved et gitt totalt skattetrykk), fordi mindre inntektskatt i større grad freammer positiv oppførsel (jobbing), mens mindre arveskatt ikke har noen spesielle positive følger.
Det er en del ting som har skapt samfunnet vi har idag. Skatt er en av disse, men formue og kontinuitet har vært like viktig. Arveavgiften er et problem da mindre bedrifter ikke klarer genrasjonskifter.
Formue og eiendomsrett er et viktig politisk tema. Enkelte politiske krefter ønsker å ensrette/institusjonalisere samfunnet inndraging av eiendom er et viktig element i å få til dette. Pengene i en arv er dessuten beskattet mere enn tre ganger før...
Det er flere tilfeller der arveavgiften har ført til helt urimelig lidelse for folk.
Formueskatten er ikke i nærheten av en slik størrelse at husets verdi blir spist opp av å betale den om du må begynne å betale den når du er pensjonist. At minstepensjonisten sitter på ganske store verdier som vedkommende ikke ønsker å benytte seg av er et helt frivillig valg de har gjort.
Seriøst?
Personlig synes jeg arveavgift er en ganske fornuftig avgift, arv propagerer forskjelelr i samfunnet, og hvem som måtar mye arv er i praksis helt uavhengig av om de har dugelig oppførsel eller ei, jeg foretrekker heller arveavgift enn feks inntektstskatt (ved et gitt totalt skattetrykk), fordi mindre inntektskatt i større grad freammer positiv oppførsel (jobbing), mens mindre arveskatt ikke har noen spesielle positive følger.
Det er en del ting som har skapt samfunnet vi har idag. Skatt er en av disse, men formue og kontinuitet har vært like viktig. Arveavgiften er et problem da mindre bedrifter ikke klarer genrasjonskifter.
Formue og eiendomsrett er et viktig politisk tema. Enkelte politiske krefter ønsker å ensrette/institusjonalisere samfunnet inndraging av eiendom er et viktig element i å få til dette. Pengene i en arv er dessuten beskattet mere enn tre ganger før...
Det er flere tilfeller der arveavgiften har ført til helt urimelig lidelse for folk.
Jeg er helt seriøsd, man er gjeldfri og har et hus til ganske mange millioner før formueskattens lår inn, og innen den blir vesentlig er det snakk om store verdier i huset. Dette er verdier man kan benytte seg av for å ha vesentlig mere penger i hverdagen, at man sitter med minstepensjonen uten å benytte seg av formuen sin er helt og holdent ens eget valg.
Om mindre bedirfter ikke kalrer seg med arveavgift, hvorfor har de livets rett? De har fortsatt en lettere oppgave enn nyoppstartede bedrifter, og de kan ikke være særlig konkurransedyktige om slikt velter de. Er samfunnet tjent med å beholde så lite konkurransedyktige bedrifter?
Arveavgiften har neppe ført til mer objektiv lidelse enn for de som ikke har rike nok foreldre til å arve noe særlig i det hele tatt. Personlig skulle jeg ønske flere var flinkere ti å bruke pengene sine på seg selv, istedet for å etterlate de som arv. Mine foreldre skylder meg ingeting. Jeg blir egentlig litt kvalm av enkelts holdning om at de har gjort seg fortjent til arv. (ikke noe personlig, kun en genrell betraktning)
Jeg er helt seriøsd, man er gjeldfri og har et hus til ganske mange millioner før formueskattens lår inn, og innen den blir vesentlig er det snakk om store verdier i huset. Dette er verdier man kan benytte seg av for å ha vesentlig mere penger i hverdagen, at man sitter med minstepensjonen uten å benytte seg av formuen sin er helt og holdent ens eget valg.
Jeg synes det er direkte ufint at folk som har arbeidet og spart hele livet for å ha en bolig og trygge sin fremtid må selge eller låne penger for skatt. Jeg forstår at gamlingene ikke passer inn i vårt turbostatskapitalistiske samfunn da de ikke gjør noen nytte for seg.
Om mindre bedirfter ikke kalrer seg med arveavgift, hvorfor har de livets rett? De har fortsatt en lettere oppgave enn nyoppstartede bedrifter, og de kan ikke være særlig konkurransedyktige om slikt velter de. Er samfunnet tjent med å beholde så lite konkurransedyktige bedrifter?
Arveavgiften har ikke noe med bedriftens livsrett, stabilitet, fortjeneste el. Problemet er at eierne ikke kan beholde bedriften og må selge den, eller ta ut så mye utbytte at det svekker bedriften. Resultatet er ofte oppkjøp av større bedrifter. Følgene er ofte tapte arbeidsplasser.
Personlig skulle jeg ønske flere var flinkere ti å bruke pengene sine på seg selv, istedet for å etterlate de som arv.
Folk kan vel få lov til å bruke penger på hva de vil. Ok at du ikke liker barna dine og ikke vil hjelpe dem, men kanskje jeg gjør det.
Mine foreldre skylder meg ingeting. Jeg blir egentlig litt kvalm av enkelts holdning om at de har gjort seg fortjent til arv. (ikke noe personlig, kun en genrell betraktning)
Det er en helt annen sak. Det betyr ikke at staten skal konfiskere alles arv.
Når det gjelder arv, så er det jo ikke de som trenger det som får dette i praksis, det er folk i 40-60års alderen som allerede er gjeldsfrie eller tilnærmet gjeldsfri. Ikke akkurat nødhjelp for å si det slik.
Jeg er helt seriøsd, man er gjeldfri og har et hus til ganske mange millioner før formueskattens lår inn, og innen den blir vesentlig er det snakk om store verdier i huset. Dette er verdier man kan benytte seg av for å ha vesentlig mere penger i hverdagen, at man sitter med minstepensjonen uten å benytte seg av formuen sin er helt og holdent ens eget valg.
Jeg synes det er direkte ufint at folk som har arbeidet og spart hele livet for å ha en bolig og trygge sin fremtid må selge eller låne penger for skatt. Jeg forstår at gamlingene ikke passer inn i vårt turbostatskapitalistiske samfunn da de ikke gjør noen nytte for seg.
Om mindre bedrifter ikke kalrer seg med arveavgift, hvorfor har de livets rett? De har fortsatt en lettere oppgave enn nyoppstartede bedrifter, og de kan ikke være særlig konkurransedyktige om slikt velter de. Er samfunnet tjent med å beholde så lite konkurransedyktige bedrifter?
Arveavgiften har ikke noe med bedriftens livsrett, stabilitet, fortjeneste el. Problemet er at eierne ikke kan beholde bedriften og må selge den, eller ta ut så mye utbytte at det svekker bedriften. Resultatet er ofte oppkjøp av større bedrifter. Følgene er ofte tapte arbeidsplasser.
Personlig skulle jeg ønske flere var flinkere ti å bruke pengene sine på seg selv, istedet for å etterlate de som arv.
Folk kan vel få lov til å bruke penger på hva de vil. Ok at du ikke liker barna dine og ikke vil hjelpe dem, men kanskje jeg gjør det.
Mine foreldre skylder meg ingeting. Jeg blir egentlig litt kvalm av enkelts holdning om at de har gjort seg fortjent til arv. (ikke noe personlig, kun en genrell betraktning)
Det er en helt annen sak. Det betyr ikke at staten skal konfiskere alles arv.
Det må de neppe, de har vesentlig mindre utgifter til å bo, og fomrueskatten er ikke så stor. Om de ikke ønsker å nyttiggjøre seg verdiene de har spart opp, og heller vil leve på lav inntekt, så er det et helt frivillig valg de gjør.På samme måte som man har lite å rutte med om man både skal betale skatt, go samtidig sette 200 000 i banken hvert år.
Selv når man har tatt ut utbytte, så står bedriften sterkere enn en nystartet bedrift. Derfor bør den klare seg fint om den er like konkurransedyktig som en ny bedrift. Om oppkjøp betyr færre arbeidsplasser for å gjøre samme jobb, så underbygger det bare at det er en ineffektiv bedrift.
For all del, folk får gjøre som de vil, men når du ser hvor mye krøll arv skaper, og hvordan gamle mennesker spinker og sparer for å gi arv til godt bemidlede 50åringer, så tror jeg folk hadde vært lykkeligere i snitt om folk var litt mindre opptatt av arv.
Staten konfiskerer ikke alles arv, så det problemet er jo forsåvidt løst.
Når det gjelder arv, så er det jo ikke de som trenger det som får dette i praksis, det er folk i 40-60års alderen som allerede er gjeldsfrie eller tilnærmet gjeldsfri. Ikke akkurat nødhjelp for å si det slik.
Hvis foreldre ønsker å gi arv, eller om arv går til barnebarn er det fint, og mange gjør det slik også. Så finnes det de som gir arv til kattehjem ol. Greia er at folk bør få rett til å gi arv uten at ihjelskattede sparepenger skal skattes igjen.
Hvorfor skal man straffes for at man er flink til å jobbe/spare/leve nøkternt, eller flink til å skape noe her i landet???
Er det ikke nok at man skatter av pengene sine en gang??
Man blir ikke straffet, det er rett og slett utrolig malplassert å klage over at man er straffet når man har en formue godt over snittet i et av verdens rikeste land. Selv med saktten, så har man mer enn noen med mindre formue. Om man ikke synes en skatt er hensiktsmessig, så har man mye større slagkraft om man argumenterer for det, saklig, istedet for å mase om at man straffes.
De fleste mener nei, "dobbel beskatning" er jo vanligvis et vikarierende argument fordi man ikke liker skatten, de fleste som klager over det er jo for feks moms og inntektsskatt, som er dobbel beskatning.
AtW
Det er en urettferdig straffeskatt.
Arveavgift, eiendomsskatt, og skatt på overskudd i bedrift er akkurat like tåpelig!
Men slik er det, og vi får være enig om at vi ikke er enig i dette, du klarer aldri å overbevise meg om at det må være slik, og jeg klarer aldri å overbevise deg om det motsatte (Selv om jeg vet jeg har rett:) )
Ligningsskatt er fornuftig!
Formue og eiendomsrett er et viktig politisk tema. Enkelte politiske krefter ønsker å ensrette/institusjonalisere samfunnet inndraging av eiendom er et viktig element i å få til dette.
Pengene i en arv er dessuten beskattet mere enn tre ganger før...
Det er flere tilfeller der arveavgiften har ført til helt urimelig lidelse for folk.
Jeg er helt seriøsd, man er gjeldfri og har et hus til ganske mange millioner før formueskattens lår inn, og innen den blir vesentlig er det snakk om store verdier i huset. Dette er verdier man kan benytte seg av for å ha vesentlig mere penger i hverdagen, at man sitter med minstepensjonen uten å benytte seg av formuen sin er helt og holdent ens eget valg.
Om mindre bedirfter ikke kalrer seg med arveavgift, hvorfor har de livets rett? De har fortsatt en lettere oppgave enn nyoppstartede bedrifter, og de kan ikke være særlig konkurransedyktige om slikt velter de. Er samfunnet tjent med å beholde så lite konkurransedyktige bedrifter?
Arveavgiften har neppe ført til mer objektiv lidelse enn for de som ikke har rike nok foreldre til å arve noe særlig i det hele tatt. Personlig skulle jeg ønske flere var flinkere ti å bruke pengene sine på seg selv, istedet for å etterlate de som arv. Mine foreldre skylder meg ingeting. Jeg blir egentlig litt kvalm av enkelts holdning om at de har gjort seg fortjent til arv. (ikke noe personlig, kun en genrell betraktning)
AtW
Ikke akkurat nødhjelp for å si det slik.
Det må de neppe, de har vesentlig mindre utgifter til å bo, og fomrueskatten er ikke så stor. Om de ikke ønsker å nyttiggjøre seg verdiene de har spart opp, og heller vil leve på lav inntekt, så er det et helt frivillig valg de gjør.På samme måte som man har lite å rutte med om man både skal betale skatt, go samtidig sette 200 000 i banken hvert år.
Selv når man har tatt ut utbytte, så står bedriften sterkere enn en nystartet bedrift. Derfor bør den klare seg fint om den er like konkurransedyktig som en ny bedrift. Om oppkjøp betyr færre arbeidsplasser for å gjøre samme jobb, så underbygger det bare at det er en ineffektiv bedrift.
For all del, folk får gjøre som de vil, men når du ser hvor mye krøll arv skaper, og hvordan gamle mennesker spinker og sparer for å gi arv til godt bemidlede 50åringer, så tror jeg folk hadde vært lykkeligere i snitt om folk var litt mindre opptatt av arv.
Staten konfiskerer ikke alles arv, så det problemet er jo forsåvidt løst.
AtW