Grave ifbm med skifte av vann og avløp.
121
0
Hei,
Har et hus fra 69 hvor det i 98 ble lagt opp til offentlig VA. Det ble lagt plastrør helt inn til husveggen. Fra dette og inn er det gamle jern/soilrør/kobber. Vi renoverer huset og jeg tenkte i den forbindelse og legge nye rør helt fra der PVC- rørene ble avsluttet i 98 og inn i huset. Slik jeg tolker søknaden og tegningene fra 98 går "nytt" VA til husveggen. Er det noe spesielt jeg bør tenke på når jeg graver ut etter disse på utsiden av grunnmuren og pigger opp gulvet på innsiden? Ser for meg at jeg tar gravingen for hånd da det forhåpentligvis ikke dreier seg om et veldig stort området. Vet jo sånn ca hvor VA kommer inn. Står kotehøyde avgrening 698. Så da antar jeg at dybden er på ca 70 cm ?
Har et hus fra 69 hvor det i 98 ble lagt opp til offentlig VA. Det ble lagt plastrør helt inn til husveggen. Fra dette og inn er det gamle jern/soilrør/kobber. Vi renoverer huset og jeg tenkte i den forbindelse og legge nye rør helt fra der PVC- rørene ble avsluttet i 98 og inn i huset. Slik jeg tolker søknaden og tegningene fra 98 går "nytt" VA til husveggen. Er det noe spesielt jeg bør tenke på når jeg graver ut etter disse på utsiden av grunnmuren og pigger opp gulvet på innsiden? Ser for meg at jeg tar gravingen for hånd da det forhåpentligvis ikke dreier seg om et veldig stort området. Vet jo sånn ca hvor VA kommer inn. Står kotehøyde avgrening 698. Så da antar jeg at dybden er på ca 70 cm ?
Kommunen har enda ikke kommet til mitt boligstrøk med skille mellom kloakk og overvann, men det kommer i løpet av noen få år. Så når jeg skal grave opp hos meg, legger jeg dem adskilt allerede nå, så jeg slipper å grave opp igjen om et par år.
Hvis du ikke allerede har et skille mellom kloakk og overvann, sjekk med kommunen om det er noe slikt på trappene hos deg. Selv om det ligger noen år fram i tid er det like godt å gjøre skillet allerede nå, for å spare kostnader og irritasjon på et senere tidspunkt.
-Dette pga økt risiko for "ekstremvær" i form av mye regn og (den egentlige grunnen) at det er etterslep på utbyggingen av overvannsledninger/kapasitet.
En annen side: Midt i tørken i sommer forhørte jeg meg med kommunen: Hvis jeg skaffer meg en stor regnvann-sisterne for taknedløpet, kan jeg da bruke det vannet for å holde liv i kjøkkenhagen når tørken er slik at det er forbud mot å vanne med kommunalt vann? Svaret var klart: Det regnvannet jeg selv har samlet opp kan ikke kommunen legge seg borti om jeg bruker til hagevanning. Hvis du er heftig hagevanner få du jo et lite "tilskudd" på den måten at du sparer ca 26 kr vannavgift (Trondheim) per kbm vann du henter fra sisternen istedetfor fra kommunens vann. Det vil neppe dekke kostnadene til sisternen, men det gjør det noe billigere å kunne holde kjøkkenhagen grønn i tørkeperioder!
For også å knutte dette opp mot kapasitet i overvannsavløpet: En regnvann-sisterne vil også være en buffer til hjelp mot ekstrem-nedbør, og vil dempe belastningen på det kommunale nettet (naturligvis under forutsetning av at sisternen ikke allerede er breddfull når ekstremnedbøren kommer).
Det trengs nye overvannsledninger, fant ikke det 60cm røret som de forventet når det ble gravt hos meg som den gang var sentralt i Trondheim på slutten av 80 tallet.
Når en legger nytt så skal en ha lukkede rør for takvann for å unngå å fukte opp / tette drenering med dette, derfor er det bare et nytt parallelt rør som en legger med ut langs vanlig avløp en trenger og så kobler en disse sammen kort før kommunal ledning hvis det finnes bare dette. Selv i hus fra 1966 var dette standard men tydeligvis ikke alle steder.
Hvis jeg bestemmer meg for å grave ned en sisterne, blir den antagelig på 3-5 kbm. Dryppvanning er langt mer vannbesparene enn en spreder, og jeg vil nok tro at det ville hjulpet godt på denne sommeren.
Dagens værvarsler er så gode at vi vet om styrtregn i god tid på forhånd. En sisterne bør ha en bunnventil for enkel tømming (til overvannsavløp, hvis det er en sisterne for overvann), og du kan tømme den i god tid mens det enda er oppholdsvær. Faktisk, hvis det har vært en lang tørkeperiode forut for det varslede regnskyllet, så topplaget av jorda er uttøttet, kan det være en god ide å bruke vannet i sisternen til å fukte topplaget. Knusktørr jord skylles mye lettere bort enn halvfuktig jord!
Kanskje det ikke betyr så mye om én eneste hageeier holder tilbake fem kubikk vann under regnskyllet (har huset ditt en grunnflate på 200 kvm og du klarer å fange opp alt som faller på taket, svarer det til 25 mm regn), men om samtlige 60 boliger i gata di hadde gjort det samme, ville det vært snakk om 300 kbm i gata di, og tilsvarende i nabogatene. Da begynner det å telle. Men hvis ikke andre er snille, behøver kanskje ikke jeg være det ... Det viktigste er likevel muligheten for å holde grønnsakene i live i kjøkkenhagen hvis det er så mye tørke at du ikke får lov til å vanne dem med kommunalt vann. Da kan fem kubikk vann til dryppvanning være veldig mye bedre en ikke noe vann.