Jeg ser ikke noe forskjell mellom det å fjerne toppene og det å spre forbruket. Ser Oddbjoh drar inn "spre forbrukstoppene" også uten at jeg kan huske å ha lest om det før. Hva tror dere skjer om man fjerner eller reduserer forbrukstoppene? Tror dere at dette forbruket bare er forsvunnet og at man klarte seg uten energien? Nei energien må jo brukes på ett annet tidspunkt. For eksempel at man utsetter elbillading, eller begrenser den så man ikke får denne toppen. Men bilen skal fortsatt lades så da har man i mine øyne både redusert toppene og spredd forbruket, to sider av samme sak med andre ord.
Nei, det er to ulike problemer. Det er et energiproblem og et effektproblem.
Kort sagt er det effekt som er dimensjonende for nettet og energi som er dimensjonerende for størrelsen på vannmagasinet.
Joda, jeg er enig i det du sier om sommer og vinter. Slik sett blir det et poeng å dra ned toppene på sommeren også.
Det er et annet poeng også; nettet yter mye dårligere om sommeren. Typisk regner man med nesten 50% overlast på trafoer etc når det er skitkaldt på vinteren - perfekt for oss i Norge som har toppene pga oppvarming og ikke AC.
Nå tror jeg fortsatt at begrensningene er på vinteren, men det er nok ikke ubegrenset på sommeren heller.
Før 1/7 lønte det seg å bruke mest mulig effekt i timene med billigst energi. Får vår del betyr det lade to elbiler, helst med maks ladeffekt på rundt 20kW tilsammen. Ser at våre topptimer fra før jul lå på omtrent 19.9 - vi mangler en trafo for å ta ut 5kwh på den ene bilen. Nå er ambisjonen å holde seg under 10kwh, noe jeg tror skal gå ganske greit også uten for mye investeringer - så reguleringen gir effekt 😉
Nei, det er to ulike problemer. Det er et energiproblem og et effektproblem.
Kort sagt er det effekt som er dimensjonende for nettet og energi som er dimensjonerende for størrelsen på vannmagasinet.
Fra sluttkunde sin side er det ikke noe forskjell på det å spre energien utover døgnet og det å fjerne effekttoppene. Man bruker den samme energien uansett når på døgnet man lager mat, dusjer, lader elbil osv. Man kan selvsagt innføre sparetiltak som å dusje kortere etc. Men det er en helt annen diskusjon som ikke har med ny nettleie å gjøre.
Joda, jeg er enig i det du sier om sommer og vinter. Slik sett blir det et poeng å dra ned toppene på sommeren også.
Det er et annet poeng også; nettet yter mye dårligere om sommeren. Typisk regner man med nesten 50% overlast på trafoer etc når det er skitkaldt på vinteren - perfekt for oss i Norge som har toppene pga oppvarming og ikke AC.
Nå tror jeg fortsatt at begrensningene er på vinteren, men det er nok ikke ubegrenset på sommeren heller.
Før 1/7 lønte det seg å bruke mest mulig effekt i timene med billigst energi. Får vår del betyr det lade to elbiler, helst med maks ladeffekt på rundt 20kW tilsammen. Ser at våre topptimer fra før jul lå på omtrent 19.9 - vi mangler en trafo for å ta ut 5kwh på den ene bilen. Nå er ambisjonen å holde seg under 10kwh, noe jeg tror skal gå ganske greit også uten for mye investeringer - så reguleringen gir effekt 😉
Eksempelet ditt med elbillading er bra, du klarer nok deg uten å måtte lade begge bilene samtidig. Men for å få dette til må du spre energien til timene som har dyrere strøm, eventuellt lade over flere døgn. Her finnes det ikke en felles fasit. Men elbillading er nok det forbruket som enklest kan påvirke trinnet man havner i. Men har du ett lite "uhell" ryker du til med høyere trinn og kan like godt lade som du vil resten av måneden. Jeg synes modellene kunne tillatt noen uhell uten at man havnet i høyere modell. Det er 720 timer å ta av. Dessuten vet man at nettet er mindre brukt om natten så en kunne, som ett forsøk, holdt natten utenfor beregning av trinn. Da ville man nok flyttet mer energi over på natten og dermed frigitt kapasitet på dagtid.
Problemet er at å skille mellom uhell og iskald beregning er vanskelig, men enig at det er dumt at man straffes for en glipp.
Jeg vil helst ha en dynamisk modell. Netteier kunne ganske enkelt fortalt meg når de har ledig kapasitet, evt jeg kunne latt dem styre ladingen min innenfor en tidsperiode.
Tradisjonelt var nok dagtid travel time, men nå med elbil og oppvarming som primær forbrukere så er jeg ikke sikker lenger. Det er kaldt på natta...
Problemet er at å skille mellom uhell og iskald beregning er vanskelig, men enig at det er dumt at man straffes for en glipp.
Jeg vil helst ha en dynamisk modell. Netteier kunne ganske enkelt fortalt meg når de har ledig kapasitet, evt jeg kunne latt dem styre ladingen min innenfor en tidsperiode.
Tradisjonelt var nok dagtid travel time, men nå med elbil og oppvarming som primær forbrukere så er jeg ikke sikker lenger. Det er kaldt på natta...
På Færøyene lar de nettselskapene styre elbilladeren og på den måten begrense samtidig bruk. Sluttkunde belønnes med lavere regning for elbilforbruket. Man kan selvsagt sette tidspunktet når man ønsker å være ferdigladet.
Jeg er helt enig i at nettselskapet kunne gitt oss info om når de ønsker forbruket vårt. Også kunne de droppet beregningen av trinnet i de timene de ønsket at vi flytter strømmen til slik at vi kunne flyttet mest mulig dit. Men så spørs det jo hva som skjer helt ute i endene på nettet når 20 naboer starter elbillading samtidig. Det samme kan vi jo si om klokken 22:00 med den nye nettleien, med smart styring vil elbilladere og annen tung last vekkes til live på slaget 22:00, er det så heldig?
Forsker også litt på hva jeg skal implementere av intelligens.
Tenker at jeg kommer til å gjøre det enkelt, om effekten er over 9500 watt så reduserer jeg elbillading med 500w. Tipper også at det ikke er vits i å gå under 6A på ladingen. Dersom det ikke er nok så ryker vvb, ergo 2kw til.
Ditto twnker jeg å øke effekten med 500w dersom jeg er under feks 9000.
Jeg regner på forbruk hvert minutt og regner på brukt energi. Så setter jeg tillatt strømtrekk på elbillader for å ikke overstige 90% av trinnet en forsøker å holde seg under. Så plugger jeg inn bilen midt i en time lader den med full styrke frem til klokken runder hele timen. Desverre var jeg noen dager for sen med å få dette i gang og jeg oversteg en av de første dagene. Nå kan jeg i praksis gi blaffen men lar reguleringen stå så jeg får testet det ut.
Problemet er at å skille mellom uhell og iskald beregning er vanskelig
Iskald beregning (for eksempel at man fordeler forbruket helt flatt slik at det en god del av døgnets timer ligger det på 4,95 kWt) kan drastisk øke risikoen for uhell (for eksempel at noen plugger inn et ladeapparat som trekker 100W i en hel klokketime).
En grein måte å beskytte seg mot at 'uhell' inntreffer altfor ofte er å til hverdags ha ganske gode marginer. Det gir den iskalde beregningen adskillig mindre spillerom.
Hvis noen kommer og forteller at 'Med min iskalde beregning hadde jeg klart å få til å ligge rett oppunder grensa hele tiden, men så hadde jeg ett eneste uhell så jeg én eneste time lå et stykke over, og da ble snittet av de tre høyeste også over grensa, og blir straffet for det!' - da er min respons (på nynorsk): You asked for it - you got it.
Problemet er at å skille mellom uhell og iskald beregning er vanskelig
Iskald beregning (for eksempel at man fordeler forbruket helt flatt slik at det en god del av døgnets timer ligger det på 4,95 kWt) kan drastisk øke risikoen for uhell (for eksempel at noen plugger inn et ladeapparat som trekker 100W i en hel klokketime).
En grein måte å beskytte seg mot at 'uhell' inntreffer altfor ofte er å til hverdags ha ganske gode marginer. Det gir den iskalde beregningen adskillig mindre spillerom.
Hvis noen kommer og forteller at 'Med min iskalde beregning hadde jeg klart å få til å ligge rett oppunder grensa hele tiden, men så hadde jeg ett eneste uhell så jeg én eneste time lå et stykke over, og da ble snittet av de tre høyeste også over grensa, og blir straffet for det!' - da er min respons (på nynorsk): You asked for it - you got it.
Det er ingen her som har referert til iskald beregning. Poenget her er at med med mindre man har kontroll på alt forbruket så risikerer man å overskride grensen. Da blir man straffet tilsvarende de som gir blaffen. Så hva gjør man etter å ha erfart dette noen måneder?
Nei, det er to ulike problemer. Det er et energiproblem og et effektproblem.
Kort sagt er det effekt som er dimensjonende for nettet og energi som er dimensjonerende for størrelsen på vannmagasinet.
Det er et annet poeng også; nettet yter mye dårligere om sommeren. Typisk regner man med nesten 50% overlast på trafoer etc når det er skitkaldt på vinteren - perfekt for oss i Norge som har toppene pga oppvarming og ikke AC.
Nå tror jeg fortsatt at begrensningene er på vinteren, men det er nok ikke ubegrenset på sommeren heller.
Før 1/7 lønte det seg å bruke mest mulig effekt i timene med billigst energi. Får vår del betyr det lade to elbiler, helst med maks ladeffekt på rundt 20kW tilsammen. Ser at våre topptimer fra før jul lå på omtrent 19.9 - vi mangler en trafo for å ta ut 5kwh på den ene bilen. Nå er ambisjonen å holde seg under 10kwh, noe jeg tror skal gå ganske greit også uten for mye investeringer - så reguleringen gir effekt 😉
Fra sluttkunde sin side er det ikke noe forskjell på det å spre energien utover døgnet og det å fjerne effekttoppene. Man bruker den samme energien uansett når på døgnet man lager mat, dusjer, lader elbil osv. Man kan selvsagt innføre sparetiltak som å dusje kortere etc. Men det er en helt annen diskusjon som ikke har med ny nettleie å gjøre.
Eksempelet ditt med elbillading er bra, du klarer nok deg uten å måtte lade begge bilene samtidig. Men for å få dette til må du spre energien til timene som har dyrere strøm, eventuellt lade over flere døgn. Her finnes det ikke en felles fasit. Men elbillading er nok det forbruket som enklest kan påvirke trinnet man havner i. Men har du ett lite "uhell" ryker du til med høyere trinn og kan like godt lade som du vil resten av måneden.
Jeg synes modellene kunne tillatt noen uhell uten at man havnet i høyere modell. Det er 720 timer å ta av. Dessuten vet man at nettet er mindre brukt om natten så en kunne, som ett forsøk, holdt natten utenfor beregning av trinn. Da ville man nok flyttet mer energi over på natten og dermed frigitt kapasitet på dagtid.
Jeg vil helst ha en dynamisk modell. Netteier kunne ganske enkelt fortalt meg når de har ledig kapasitet, evt jeg kunne latt dem styre ladingen min innenfor en tidsperiode.
Tradisjonelt var nok dagtid travel time, men nå med elbil og oppvarming som primær forbrukere så er jeg ikke sikker lenger. Det er kaldt på natta...
På Færøyene lar de nettselskapene styre elbilladeren og på den måten begrense samtidig bruk. Sluttkunde belønnes med lavere regning for elbilforbruket. Man kan selvsagt sette tidspunktet når man ønsker å være ferdigladet.
Jeg er helt enig i at nettselskapet kunne gitt oss info om når de ønsker forbruket vårt. Også kunne de droppet beregningen av trinnet i de timene de ønsket at vi flytter strømmen til slik at vi kunne flyttet mest mulig dit. Men så spørs det jo hva som skjer helt ute i endene på nettet når 20 naboer starter elbillading samtidig. Det samme kan vi jo si om klokken 22:00 med den nye nettleien, med smart styring vil elbilladere og annen tung last vekkes til live på slaget 22:00, er det så heldig?
Tenker at jeg kommer til å gjøre det enkelt, om effekten er over 9500 watt så reduserer jeg elbillading med 500w. Tipper også at det ikke er vits i å gå under 6A på ladingen. Dersom det ikke er nok så ryker vvb, ergo 2kw til.
Ditto twnker jeg å øke effekten med 500w dersom jeg er under feks 9000.
Iskald beregning (for eksempel at man fordeler forbruket helt flatt slik at det en god del av døgnets timer ligger det på 4,95 kWt) kan drastisk øke risikoen for uhell (for eksempel at noen plugger inn et ladeapparat som trekker 100W i en hel klokketime).
En grein måte å beskytte seg mot at 'uhell' inntreffer altfor ofte er å til hverdags ha ganske gode marginer. Det gir den iskalde beregningen adskillig mindre spillerom.
Hvis noen kommer og forteller at 'Med min iskalde beregning hadde jeg klart å få til å ligge rett oppunder grensa hele tiden, men så hadde jeg ett eneste uhell så jeg én eneste time lå et stykke over, og da ble snittet av de tre høyeste også over grensa, og blir straffet for det!' - da er min respons (på nynorsk): You asked for it - you got it.
Det er ingen her som har referert til iskald beregning. Poenget her er at med med mindre man har kontroll på alt forbruket så risikerer man å overskride grensen. Da blir man straffet tilsvarende de som gir blaffen. Så hva gjør man etter å ha erfart dette noen måneder?