Det jeg mente var at dersom den smarte styringen ikke tillater et energitrekk over 5 kWh/h, så vil den aldri bikke. Du synes å implementerer ytterligere forutsetninger om en nedre grense for temperatur. Da blir problemet til styringen å konkludere med at 5 kWh/h målet ikke lenger kan holdes. Kort sagt, dette er ikke helt enkelt. Menigmann kan kanskje tenkes å utnytte elbillading som buffer og noen enkle triks, men ut over det tror jeg det hele vil falle ned på at det blir som det blir.
Du har ett poeng KjellG men for meg som er i grenseland mellom 2 tariffer så mener jeg at det kan styres. Ved f.eks IFTTT: dersom elbillader ingen vvb. Da har jeg flyttet elbil og vvb over på natten. Og sånn sett potensielt fjernet en topp på +5,6kw .
Jeg kan også styre termostater (som jeg har 4 stk av i 2.etg) til å ikke slå seg på samtidig. Og sikkert en del andre ting og.
Da har jeg gjort noe med effekten.
Men den store gevinsten blir å spare strøm. Og da helst til andre tider av døgnet. Siden 80% av energibehovet er varme og varmtvann så ser jeg kun at varmtvann (vvb) kan flyttes til billigere tider. Muligens varmekabelene kan fyre kun i billige timer med en nedre set-temp og fortsatt være besparende.
Spørsmålet er jo: A: hvor mye duppeditter må til og hvilke? B: vil investeringen koste mer enn besparelsen? C: levetid D: driftskostnader E: nedetid og irritasjonsmoment
Eller er vi der at vi like godt kan gjenninføre kjøkken wattmeteret og tar ett langt skritt tilbake i fortiden? Og da er spørsmålet: F; hva finner staten på for tull om 5 år?
Er jo enig i at en med noe regulering kan vinne noe, men folk flest er ikke programmeringsnerder. De tør ikke å fikle med strøminstallasjonen, noe de heller ikke har lov til. Skal en da koste på seg duppeditter og rlektriker? Da må det være et sparepotensial som forsvarer investeringen. Elvia (Uttales Hafslund) har regnet ut en fiktiv nettleie for 2021 basert på mitt forbruksmønster og sammenlignet datidens nettleie med en tenkt nettleie etter nytt regime. Over 12 mnd ville jeg spart 50-100 kr i nettleie i 2021 med nytt regime. Om jeg nå setter inn en masse styring, så kjenner jeg ikke gevinspotensialet, men jeg tror ikke det er særlig stort.
Lopping av nettkunder har foregått i lang tid allerede. Det er bare å se på utbyttene fra nettselskapene til sine eiere over tid, så skjønner man hvor høy overpris nettkundene i årevis har betalt i forhold til det "strenge" kostnadsbaserte reguleringsregimet det påstås er - milliarder. Hvis en lovpålagt samfunnsansvarlig drift til norske kunders beste hadde fungert, så hadde nettselskapene holdt tilbake overskudd og hatt til uvidelse av overføringskapasitet allerede. Men så skjedde ikke.
Istedet importeres nye strømkrevende kunder, elektrisitet som vi har rikelig av eksporteres gjennom milliarddyre kabler, og folket blir indoktrinert til å kjøpe seg elektriske biler. Den nye, prinsipielt selvvalgte, strømslukeren gjør selvfølgelig utjevning av forbruket vanskeligere, og helst når det er kaldt.
Hvem kan vise til økonomisk lønnsom investering i utstyr i hjemmet for kapasitetsutjevning for nettrafikk av elektrisitet?
Husk at utjevning av strømforbruket aldri må gå på bekostning av brannsikkerhet. Ikke risiker liv og helse for å spare noen kroner på strømregningen. Takk for slik rørende omtanke sendes Gudbrandsdal Energi AS.
GB har dog ett godt råd for lav nettleie og som alltid fungerer: bruk mindre strøm..
Synes også at nettselskapene tar ut for mykje utbytte.
Uttale fra BKK: "Økningen i nettleie har ikke noe å si for BKK Netts overskudd. Overskuddet kommer fra avkastning av kapitalen som nettselskapet har investert i strømnettet. De bokførte verdiene er over seks milliarder kroner. Det er myndighetene som har bestemt reglene for avkastning."
1,49 milliarder kroner har eigeren av BKK nett tatt ut i utbytte siste 5 år, dette er penger som er innbetalt som nettleige (som i praksis er einaste inntektskjelda BKK Nett har), å snakke om "Overskuddet kommer fra avkastning av kapitalen som nettselskapet har investert i strømnettet" er jo beste fall bortforklaringer, pengene som er investert kjem utelukkende frå nettleiga og gjeld (som blir betjent med nettleiga).
Trur ikkje eigarane har investert ei krone på mange mange år iom. at dei tar ut utbytte kvart år.
Den auka nettleige er nok heller at eigaren ikkje vil redusera sitt årlige utbytte, men at auka er innafor reglane er nok sikkert riktig.
Kort sagt, dette er ikke helt enkelt. Menigmann kan kanskje tenkes å utnytte elbillading som buffer og noen enkle triks, men ut over det tror jeg det hele vil falle ned på at det blir som det blir.
Jeg kan også styre termostater (som jeg har 4 stk av i 2.etg) til å ikke slå seg på samtidig. Og sikkert en del andre ting og.
Da har jeg gjort noe med effekten.
Men den store gevinsten blir å spare strøm. Og da helst til andre tider av døgnet. Siden 80% av energibehovet er varme og varmtvann så ser jeg kun at varmtvann (vvb) kan flyttes til billigere tider. Muligens varmekabelene kan fyre kun i billige timer med en nedre set-temp og fortsatt være besparende.
Spørsmålet er jo:
A: hvor mye duppeditter må til og hvilke?
B: vil investeringen koste mer enn besparelsen?
C: levetid
D: driftskostnader
E: nedetid og irritasjonsmoment
Eller er vi der at vi like godt kan gjenninføre kjøkken wattmeteret og tar ett langt skritt tilbake i fortiden? Og da er spørsmålet:
F; hva finner staten på for tull om 5 år?
Og hva er da vitsen? Hva prøver A/S norge å oppnå da? Når folk flest ikke kan gjøre det de ønsker?
Eller er det bare nok ett forsøk på å vrenge noen kroner ut av middelklassen kamuflert som gode/grønne intensjoner?
12-95-3424112585
Nopes. Nettleie er strengt regulert, i sum blir forbrukerne akkurat like mye loppet med ny modell.
Dog økes nettleie samtidig pga høyere strømpris fordi nettselskapet må betale mer for tapet i nettet. Dette har ingenting med ny modell å gjøre.
Istedet importeres nye strømkrevende kunder, elektrisitet som vi har rikelig av eksporteres gjennom milliarddyre kabler, og folket blir indoktrinert til å kjøpe seg elektriske biler. Den nye, prinsipielt selvvalgte, strømslukeren gjør selvfølgelig utjevning av forbruket vanskeligere, og helst når det er kaldt.
Hvem kan vise til økonomisk lønnsom investering i utstyr i hjemmet for kapasitetsutjevning for nettrafikk av elektrisitet?
Husk at utjevning av strømforbruket aldri må gå på bekostning av brannsikkerhet. Ikke risiker liv og helse for å spare noen kroner på strømregningen. Takk for slik rørende omtanke sendes Gudbrandsdal Energi AS.
GB har dog ett godt råd for lav nettleie og som alltid fungerer: bruk mindre strøm..
selvmurer av egen bolig i porebetong
Uttale fra BKK:
"Økningen i nettleie har ikke noe å si for BKK Netts overskudd. Overskuddet kommer fra avkastning av kapitalen som nettselskapet har investert i strømnettet. De bokførte verdiene er over seks milliarder kroner. Det er myndighetene som har bestemt reglene for avkastning."
https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/Wj5qbK/bkk-nett-svarer-derfor-oeker-nettleien :
1,49 milliarder kroner har eigeren av BKK nett tatt ut i utbytte siste 5 år, dette er penger som er innbetalt som nettleige (som i praksis er einaste inntektskjelda BKK Nett har), å snakke om "Overskuddet kommer fra avkastning av kapitalen som nettselskapet har investert i strømnettet" er jo beste fall bortforklaringer, pengene som er investert kjem utelukkende frå nettleiga og gjeld (som blir betjent med nettleiga).
Trur ikkje eigarane har investert ei krone på mange mange år iom. at dei tar ut utbytte kvart år.
Den auka nettleige er nok heller at eigaren ikkje vil redusera sitt årlige utbytte, men at auka er innafor reglane er nok sikkert riktig.