Prisene forrige vinter hadde noen veldig store forskjeller mellom natt og morgen/formiddag. Samtidig hoppet prisen høyt på ettermiddagen før kveld.
Denne kvelds-toppen (som kan komme så tidlig som kl. 17, men også fra kl. 20) er svært markert i Oslo (NO1-området, men også Bergen/NO5, delvis Kristiansand/NO2) - i Midt-Norge (NO3) og nordover kan det være praktisk talt flatt mens Oslo har en høy pristopp på ettermiddagen. Selv om Trondheim iblant har en tilsvarende kvelds-topp, har Oslo så å si alltid en minst like høy topp den dagen. Jeg har ikke noe forslag til hvorfor det skulle være så markert forskjell mellom Sør-Norge og Midt/Nord-Norge på dette punktet (og i det hele tatt, hva som forårsaker denne kvelds-toppen, at den noen ganger er der, andre ganger ikke, og også sommerstid når det ikke kan forklares med at folk kommer hjem og slår på lys og varme i stua).
Jeg har et par skjermer hengende på veggen i huset der jeg ser strømpris, forbruk og kroner brukt fram til nå hver dag. Unødvendig f.eks å sette på tørk, vask eller ta seg en lang dusj akkurat de timene i døgnet prisen er verst.
Første steg er å registrere forbruk og kostnad, slik du gjør. Neste steg er å kunne sette opp hypotetiske pris-kurver og forbruksmønstre, og beregne hvor mye billigere eller dyrere det da ville blitt. Hvis du f.eks. alltid startet klesvasken klokka to om natta: Hvor lang tid ville det ta før du hadde spart inn nok på strømregningen til å betale for koblingsuret som starter vaskemaskinen nattestid? (Det ville jo forutsette at du har nedtegnet når du har kjørt vaskemaskinen uten koblingsur, så du har informasjon om hva du reelt har betalt i strøm til klesvask).
Forøvig, med bereder kan du gjerne ta deg en lang dusj klokka 08 på morgenen (som regel døgnets dyreste time, eller ihvertfall dyrt!) - bare du samtidig slår av berederen ... det er ikke akkurat når du dusjer berederen trekker strøm, men rett etterpå, når den skal varme opp kaldvannet som har kommet inn fordi du tappet ut varmtvannet. Så kan den være avslått til klokka 02, så den bruker nattestrøm til å skaffe deg varmtvann til morgendusjen påfølgende dag.
Det blir vanskelig å få til riktig pris på f.eks lading av elbil ved besøk eller strøm inkludert på hybelutleie. Ingen kjenner prisen på kjøpstidspunktet. En vol trenge en seriemåler som er online med strømleverandøren.
Det er normalt at prisen er jevnt lav når det er helg. Og det er det selvfølgelig gode grunner til. Ser man nå og utover vinteren når kraftbehovet blir langt større utover blir nok strømmen jevnt billigere på natt. Standard trend er at toppen nås imellom 07-09 på morgen og en topp klokken 17 på ettermiddagen. Foran og etter der har man ofte en bratt kurve og ligger jevnt flatt imellom der.
Med et Smarthus integrert med tibber får man lett oversikt hva strømmen koster akkurat nå, og kan styre eller advare hvis strømmen er dyr. Hvis kjerringa tar seg en dusj eller setter på vaskemaskinen her i huset når strømmen er dyr kommer det en stemme over Sonos-høyttalere og sier ifra.
Det er også svært ofte at strømmen ikke er billigere og jamnt lav når det er helg! Det er nok til en viss grad påviselig, men bare til en viss grad. Setter du oppløsningen til 'Daily' på NordPool sine priskurver, så du får omlag åtte uker i den lille oversikts-grafen, er det praktisk talt umulig å se noe slags 7-dagers mønster. Helge-prisreduksjoner er mest som lokale krusninger på adskillig mer vesentlige prisendringer som ikke følger noe helge-mønster.
Kvelds-toppen: Hvorfor er den så mye mer markert i Sør-Norge enn i Midt/Nord-Norge? Og hva er årsaken til den, også sommerstid? Forøvrig kommer den ganske ofte senere enn 17 også, etter at folk har kokt middagen. Dessuten: Mange dager har du høy strømpris gjennom hele dagen, så det ikke blir noen ekstra kvelds-topp - prisen er allerede høyt oppe.
Å spå strømpriser over døgnet/uka er sammenlignbart med å spå bensinpriser. Du kan hevde visse regler, for eksempel at 'Prisene er alltid høye mandag morgen, for da skal alle fylle opp tanken etter helgeturen'. Kanskje du kan vise enkelt-eksemplere på det, men så kan noen vise et antall mot-eksempler på at det ikke stemmer. Og variasjonene over en måned er mye større enn det.
Den som mener å vite noe om hvordan strømprisene vil variere systematisk over døgnet og uka har jo full frihet til å gjøre sine prediksjoner: Tegne sin engen kurve med start i morgen (så NordPool enda ikke har noen data) kl. 24 og går en uke framover, med forventede variasjoner over døgnet og uka. Åtte dager senere kan den håndtegnede kurven sammenlignes med hva prisene reelt endte opp som, på NordPool. Jeg tror ikke det er mange strøm-spåmenn som har lyst til å gi kopi av spådommene til venner og kjente slik at de kan vurdere hvor godt variasjonene stemte.
For strømmen kan vi jo planlegge, ikke bare ut fra prisen i øyeblikket, men hva den vil være det neste døgnet. På den annen side: Hvis bensintanken ikke er tom, behøver du ikke fylle til høy pris, og det du har kjøpt til lav pris kan du bruke mange dager senere. Middagsmaten skal kokes nå, uansett hva strømprisen er!
Hvis smarthuset ditt kan innhente time-for-time-prisen fra NordPool, og også fører logg over det forbruket som kan flyttes til andre tider (da må huset ha full oversikt over all bruk av alle vesentlige strømkrevende apparater), da kunne det ha fortalt deg at 'Hadde du bare vært villig til å stå opp til morgendusjen en halv time tidligere, kunne du ha spart kr. 6,70 hittil dette året! Men så intelligent er vel ikke huset
En annen side: Er du villig til å gjøre det? Når Sonos-stemmen advarer om at strømmen er dyr, velger du og/eller kjerringa å ikke ta den dusjen? Stoppes vaskemaskinen når advarselen kommer, og startes istedet opp på et senere tidspunkt? Hvis du får beskjed om at du ville spare penger om du kokte middagsmat til en annen tid på døgnet, ville familien gå med på å flytte måltidene for å spare noen få kroner? Eller er Tibberens viktigste funksjon å styrke selvtilliten: 'Jaja, det er litt dyrt, men vi har da råd til det - vi er ikkefattige!'?
Hvor lang tid har det tatt for Tibberen og Sonosen å reelt gi så mye innsparing at de har betalt for seg selv?
Det er jo en "gadgetfaktor" oppi det hele her hos oss også så alle investeringer er jo ikke direkte fornuftig eller noe som vil betale seg. Men mye er veldig kjekt. Sonosen brukes jo hovedsakelig til radio og musikk.
Angående dusjen så er det et sjeldent tema da vi aldri skal dusje i de tider på døgnet strømmen er dyrest.
Har jo strømpris for denne dagen og neste etter klokken 13.00 og styrer varme etter det f.eks. Varmtvannet er ikke direkte lønnsomt å styre her, siden vi har V/V varmepumpe, men alle har blitt mye mer oppmerksom på forbruket nå.
Det blir vanskelig å få til riktig pris på f.eks lading av elbil ved besøk eller strøm inkludert på hybelutleie. Ingen kjenner prisen på kjøpstidspunktet. En vol trenge en seriemåler som er online med strømleverandøren.
'Online med strømleverandøren' er vel ikke nødvendig. Hvis du kjenner kjøptstidspunktet kjenner du prisen. Enten har du en eller annen form for fastpris-avtale, og da er alt du trenger en kalkulator. Eller, om du har en spotpris-avtale med timesavregning, da har du spotprisen time for time på NordPool sine nettsider, langt bakover i tid. Du må kjenne påslaget fra kraftleverandøren din, men det står i klartekst i avtalen.
Hvis du ikke har annen måte å avlese hvor mye energi du fyller batteriet med (skikkelige ladere forteller vel, gjør de ikke?), og du lader via en ordinær Schuko-kontak, kan et enkelt kWt-meter til en hundrelapp fra Clas fortelle volumet, og du nå notene ned klokketimen. Så er det bare å mulitiplisere og addere! Skjer det regelmessig, er det en fin 'Mitt første regneark'-øvingsoppgave for guttungen
For hybelutleie skulle du jo også ha time-for-time-avlesing av måleren, slik du har på hovedmåleren. Liker du å mekke kan du vel finne fram (eller få fra en kamerat) et gammelt utrangert web-kamera som du monterer foran måleren. Så skriver du et lite program på PCen som avleser bildet ved hver hele time, og dekoder tallene - med fast motiv og bare sifre 0 til 9 er det så enkel OCR at det bare så vidt kvalifiserer til den betegnelsen... Programmet legger avlesingene inn i regneraket der du også har lastet inn prisene fra NordPool, og du får hybelens strømregning beregnet automatisk. Det betyr jo at du må ha PCen til å surre og gå i 24/7, men det har du kanskje uansett.
Så spørs det om det virkelig er verd bryderiet. Er det så store forskjeller i når på døgnet, eller når i uka, hybelboeren trekker strøm, fra når hovedboligen gjør det? Anta at du fra hovedmåleren beregner strømregningen ukentlig ut fra times-avlesingene, og du har en seriemåler som du avleser ukentlig. Hvis hybelen har trukket 18% av totalforbruket den uka, blir også hybelens regning 18% av den beregnede total-regningen. Kanskje det kan bomme litt, hvis hyblisten koker middag en time senere enn det dere gjør, og prisen er litt høyere eller lavere den timen. Eller hyblisten er et skikkelig B-menneske (evt. C eller D), og setter på varmeovnen klokka to om natta, ikke klokka 8 om morgenen. Men vi snakker om noen øre i forskjell, kanskje noen få kroner. Men det kan like gjerne gå den ene veien som den andre.
Er du villig til å avlese måleren ukentlig og tast verdien inn i et regnark, behøver du ikke mekke med kamera og OCR, og slipper både mekke-jobben og utstyrsbehovet. Og det blir 'godt nok'. Du behøver ihvertfall ikke være online med kraftleverandøren!
Måleren må være «online" slik at du slipper å løpe rundt med stoppeklokke, papir og blyant for å notere kWh-standen til enhver tid. «Elbillading" er en metafor for situasjoner der en deler på strømkostnadene. F.eks. at hver bruker av kappsaga betaler for sitt forbruk ved oppskjæring av full vinterforsyning. Kort sagt alle tilfeller der en ikke kan støtte seg til AMS-målerens timeslogg. Fordeling av strømkostnader er blitt komplisert.
Varmtvannet er ikke direkte lønnsomt å styre her, siden vi har V/V varmepumpe, men alle har blitt mye mer oppmerksom på forbruket nå.
Så da benytter jeg alnledningen til å ri kjepphesten min nok en gang :-): Har du sjekket kommunens satser for hva vannet koster deg?
Trondheim har så høye fastavgifter (1536 kr/år) at for en småforbruker som meg dominerer det over volumkosten (33,36 kr/kbm) - siden årsskiftet har jeg brukt 17 kbm; det vil trolig ende opp på rundt 25 kbm før nyttår, altså 850 kr i volumavgift for 2021. Totalt rundt 2386 kr, eller totalt 95 kr/kbm. En kjapp morgendusj, med sparedusjhode, trekker 35 liter vann, som altså koster meg kr. 3,34 i vann.
Enn så lenge varmer jeg vannet med direkte elektrisitet. Å varme 35 liter fra 8 til 38 grader trekker 1 kWt. I natt var spotprisen 22 øre/kWt i Midt-Norge, nå er den 50 øre - pluss moms, kraftleverandørens påslag, avgifter og nettleie. Uansett dag eller natt: Det summerer opp til godt under halvdelen av prisen på vannet!
Har du varmepumpe til dusjvarming, er strømforbruket maks tredelen av mitt; du får varmet 35 liter vann til dusj-temperatur med 0,3 kWt eller kanskje enda mindre, til en kostnad av 50 øre eller deromkring.
Vannprisen, og fordeling mellom fastavgift og volumpris, varierer dramatisk fra kommune til kommune, så du må hente inn dine egne tall og regne ut. Dessuten: Er du en stor-forbruker av vann betyr fastleddet mindre. Hadde jeg brukt 200 kbm/år ville prisen vært 41 kr/kbm, under halvdelen av hva jeg betaler (men naturligvis ville totalregningen for året være på 8200 kr, ikke 2836). 35 liter vann til dusjrunden ville kostet kr. 1,43 - det er stadig mer enn snittprisen over året for å varme vannet.
Om du har sparedusj eller ikke, og om du står lenge eller kort under dusjen, betyr naturligvis ingenting for forholdet mellom prisen på vannet og prisen til oppvarming. Bruker du fem ganger så mye vann, blir kostnaden både til vann og strøm femdoblet. Vannet er fortsatt vesentlig dyrere enn oppvarmingen. Bytter du til sparedusjhode og kutter ned på tiden i dusjen vil du antagelig tro at du først og fremst sparer på strømregningen, men besparingen på vannregningen er antagelig mye større. Spesielt for dem med VP til oppvarming.
Hvis du krever millimeter-nøyaktiget (eller milliwatttime-nøyaktighet...) har du naturligvis rett.
Skal jeg leie ut hybel (det står forsåvidt på planene, så jeg har konkret vurdert siduasjonen, men av tekniske grunner er prosjektet på hold) vil jeg se rundt på det: Å lese av en seriemåler hver søndagskveld regner jeg ikke som 'å løpe rundt med stoppeklokke, papir og blyant for å notere kWh-standen til enhver tid'. Det gir tilstrekkelig korrekt avregning - kWt-tallet er jo riktig, avvik fra det absolutt korrekte skyldes kun at hybelen har brukt 'sine' kWt i enten dyrere eller billigere timer enn hvordan hovedhuset har brukt sine kWt. Mest trolig har noe kommet i dyrere timer, andre i billigere, så avvikene fra det absolutt korrekte jamner seg ut. Og en stor del av kilowatt-timene vil være forbrukt i parallell, samtidig, i hybelen som i hovedhuset: Lyset tennes på kvelden i begge enheter, varmen slås på begge steder når det blir kaldt, middagen kokes omtrent samtidig, hvis man da ikke har ekstremt ulik døgnrytme. Det er sjelden.
Jeg forstår innsigelsene dine hvis du regelmessig, mange ganger i uka, låner ut (evt. leier ut på mer kommersielt grunnlag) en kontakt til diverse ulike folk som du ikke egentlig har sosiale bånd til; de vil bare bruke kontakten din. Da har 'strøm-butikken' din et behov for avregning på øret. Jeg aner ikke hviket effektbehov kappsaga di har - min trekker under to kilowatt, men du snakker kanskje om mer 'industrielt' utstyr.
Med min sag ville du på en hel arbeidsdag trolig trekke under femten kWt, strøm for et par tiere. Skulle jeg leie ut kappsaga så folk fikk kappet opp vinterveden, ville jeg nok tatt adskillig mer i ustyrsleie. Om jeg så gjorde et påslag for strømmen, ville det ikke være så viktig om det var 15, 20 eller 30 kr/dag - eller om jeg øket leieprisen på saga med 15, 20 eller 30 kr/dag, 'strøm inkludert'.
I småbåthavner, på campingplasser for campingvogn etc. er det vanlig å betale en døgnpris for strømmen, uten at forbruket måles. For de fleste er det nok ganske dyre kilowatt-timer, til typisk en femtilapp pr natt, men ingen kverulerer på at 'jammen jeg brukte bare strøm for tjuetre kroner og førti øre'. Naturligvis blir det annerledes den dagen det langs brygga ligger tolv el-båter som hver vil lade 50 kWt, men da har nok båthavna langt større bekymringer over kostnader til oppgradert strømleveranse og skikkelige ladebokser, enn over strømprisene.
Hvis du ikke tenker på en 'kommersiell' setting, men at du f.eks. får besøk av en kamerat fra studietiden som spør om han får plugge inn bilen til lading (eller få låne kappsaga di), da skulle han selvfølgelig få lov til det! Jeg ville heller ikke presntere noen regning for kaffen og småkakene jeg serverte ham under visitten ... Det dukker opp et gammelt minne fra studiedagene: I mitt kull hadde det dannet seg et gjeng som helg etter helg dro på tur sammen. Da vi andre en mandag på lesesalen hørte "koie-gjengen" fordele kostnadene, der en av dem protesterte heftig: Jammen jeg spiste da ingenting av leverposteien! ... Da visste vi at når sang koie-gjengen på siste verset. (Det ble den siste turen deres.) Blant venner på man ha en viss raushet, eller så faller vennskapet fra hverandre. Så forsåvidt håper jeg at når du snakker om å lade bilen, bruke kappsaga di etc. er det ikke til gamle kamerater.
Det er normalt at prisen er jevnt lav når det er helg. Og det er det selvfølgelig gode grunner til. Ser man nå og utover vinteren når kraftbehovet blir langt større utover blir nok strømmen jevnt billigere på natt. Standard trend er at toppen nås imellom 07-09 på morgen og en topp klokken 17 på ettermiddagen. Foran og etter der har man ofte en bratt kurve og ligger jevnt flatt imellom der.
Pris drives av både tilbud og etterspørsel på kraft.
Kurven du beskriver passer fint med den delen som drives av etterspørsel - og dette er relativt kjent stoff i markedet. Det er blitt litt mer komplisert / endret ved ting som elbil-lading som trekker mye på "rare tider" i forhold til det tradisjonelle mønsteret.
Samtidig har fornybar energi gitt en relativt stor komponent på tilførselen. F.eks. blir strømmen nå mye dyrere når det er vindstille pga en signifikant komponent fra vindkraft. Dermed holder det ikke med klokka for å gjette strømprisen, man må også ha en ide om været.
Trøndelag: Ingen billig nattestrøm natt til mandag denne uken. Heller ikke natt til tirsdag. Eller i morgen natt, til torsdag.
I forrige uke var det heller ingen nevneverdig 'nattesenking' av prisene natt til mandag, tirsdag og torsdag (og heller ikke natt til lørdag og søndag, men det kan man jo forklare med at det var helg - selv om det mange lørdag- og søndags-netter er lavere priser, og da kan man ta det til inntekt for at 'strømmen er alltid billigere på natta).
Svært få bastante myter om hvordan strømprisen varierer over døgn og uke understøttes av priskurvene fra NordPool. Det er mer sannsynlig at strømmen er merkbart billigere kl. 03:00 enn kl. 08:00, men hvor mye mer sannsynlig, og hvor mye billigere står ikke for bastante utsagn. Tilsvarende med helgepriser: Det er mer sannsynlig at forskjellen mellom natt- og dagpris er mindre i helgene, men det er svært usikkert hvor mye mer sannsynlig og hvor mye mindre forskjell.
Test deg selv på NordPool: Velg en tilfeldig dato litt tilbake i tid, uten å feste deg ved hvilken ukedag du velger. Prøv så, i den lille oversiktsgrafen under den store, med sin oversikt over ti døgn, å peke ut hva som er lørdag og søndag, begrunnet ut fra kurveformen. Noen uker går det, andre uker er det praktisk talt umulig. (Du får fasit ved å flytte 'ramma' til det du tror er søndag, og så peke med musa på kurven i den store grafen.)
Siste redigering: Wednesday, September 8, 2021 1:34:07 PM av keal
Denne kvelds-toppen (som kan komme så tidlig som kl. 17, men også fra kl. 20) er svært markert i Oslo (NO1-området, men også Bergen/NO5, delvis Kristiansand/NO2) - i Midt-Norge (NO3) og nordover kan det være praktisk talt flatt mens Oslo har en høy pristopp på ettermiddagen. Selv om Trondheim iblant har en tilsvarende kvelds-topp, har Oslo så å si alltid en minst like høy topp den dagen. Jeg har ikke noe forslag til hvorfor det skulle være så markert forskjell mellom Sør-Norge og Midt/Nord-Norge på dette punktet (og i det hele tatt, hva som forårsaker denne kvelds-toppen, at den noen ganger er der, andre ganger ikke, og også sommerstid når det ikke kan forklares med at folk kommer hjem og slår på lys og varme i stua).
Første steg er å registrere forbruk og kostnad, slik du gjør. Neste steg er å kunne sette opp hypotetiske pris-kurver og forbruksmønstre, og beregne hvor mye billigere eller dyrere det da ville blitt. Hvis du f.eks. alltid startet klesvasken klokka to om natta: Hvor lang tid ville det ta før du hadde spart inn nok på strømregningen til å betale for koblingsuret som starter vaskemaskinen nattestid? (Det ville jo forutsette at du har nedtegnet når du har kjørt vaskemaskinen uten koblingsur, så du har informasjon om hva du reelt har betalt i strøm til klesvask).
Forøvig, med bereder kan du gjerne ta deg en lang dusj klokka 08 på morgenen (som regel døgnets dyreste time, eller ihvertfall dyrt!) - bare du samtidig slår av berederen ... det er ikke akkurat når du dusjer berederen trekker strøm, men rett etterpå, når den skal varme opp kaldvannet som har kommet inn fordi du tappet ut varmtvannet. Så kan den være avslått til klokka 02, så den bruker nattestrøm til å skaffe deg varmtvann til morgendusjen påfølgende dag.
Det er også svært ofte at strømmen ikke er billigere og jamnt lav når det er helg! Det er nok til en viss grad påviselig, men bare til en viss grad. Setter du oppløsningen til 'Daily' på NordPool sine priskurver, så du får omlag åtte uker i den lille oversikts-grafen, er det praktisk talt umulig å se noe slags 7-dagers mønster. Helge-prisreduksjoner er mest som lokale krusninger på adskillig mer vesentlige prisendringer som ikke følger noe helge-mønster.
Kvelds-toppen: Hvorfor er den så mye mer markert i Sør-Norge enn i Midt/Nord-Norge? Og hva er årsaken til den, også sommerstid? Forøvrig kommer den ganske ofte senere enn 17 også, etter at folk har kokt middagen. Dessuten: Mange dager har du høy strømpris gjennom hele dagen, så det ikke blir noen ekstra kvelds-topp - prisen er allerede høyt oppe.
Å spå strømpriser over døgnet/uka er sammenlignbart med å spå bensinpriser. Du kan hevde visse regler, for eksempel at 'Prisene er alltid høye mandag morgen, for da skal alle fylle opp tanken etter helgeturen'. Kanskje du kan vise enkelt-eksemplere på det, men så kan noen vise et antall mot-eksempler på at det ikke stemmer. Og variasjonene over en måned er mye større enn det.
Den som mener å vite noe om hvordan strømprisene vil variere systematisk over døgnet og uka har jo full frihet til å gjøre sine prediksjoner: Tegne sin engen kurve med start i morgen (så NordPool enda ikke har noen data) kl. 24 og går en uke framover, med forventede variasjoner over døgnet og uka. Åtte dager senere kan den håndtegnede kurven sammenlignes med hva prisene reelt endte opp som, på NordPool. Jeg tror ikke det er mange strøm-spåmenn som har lyst til å gi kopi av spådommene til venner og kjente slik at de kan vurdere hvor godt variasjonene stemte.
For strømmen kan vi jo planlegge, ikke bare ut fra prisen i øyeblikket, men hva den vil være det neste døgnet. På den annen side: Hvis bensintanken ikke er tom, behøver du ikke fylle til høy pris, og det du har kjøpt til lav pris kan du bruke mange dager senere. Middagsmaten skal kokes nå, uansett hva strømprisen er!
Hvis smarthuset ditt kan innhente time-for-time-prisen fra NordPool, og også fører logg over det forbruket som kan flyttes til andre tider (da må huset ha full oversikt over all bruk av alle vesentlige strømkrevende apparater), da kunne det ha fortalt deg at 'Hadde du bare vært villig til å stå opp til morgendusjen en halv time tidligere, kunne du ha spart kr. 6,70 hittil dette året! Men så intelligent er vel ikke huset
En annen side: Er du villig til å gjøre det? Når Sonos-stemmen advarer om at strømmen er dyr, velger du og/eller kjerringa å ikke ta den dusjen? Stoppes vaskemaskinen når advarselen kommer, og startes istedet opp på et senere tidspunkt? Hvis du får beskjed om at du ville spare penger om du kokte middagsmat til en annen tid på døgnet, ville familien gå med på å flytte måltidene for å spare noen få kroner? Eller er Tibberens viktigste funksjon å styrke selvtilliten: 'Jaja, det er litt dyrt, men vi har da råd til det - vi er ikkefattige!'?
Hvor lang tid har det tatt for Tibberen og Sonosen å reelt gi så mye innsparing at de har betalt for seg selv?
Sonosen brukes jo hovedsakelig til radio og musikk.
Angående dusjen så er det et sjeldent tema da vi aldri skal dusje i de tider på døgnet strømmen er dyrest.
Har jo strømpris for denne dagen og neste etter klokken 13.00 og styrer varme etter det f.eks. Varmtvannet er ikke direkte lønnsomt å styre her, siden vi har V/V varmepumpe, men alle har blitt mye mer oppmerksom på forbruket nå.
'Online med strømleverandøren' er vel ikke nødvendig. Hvis du kjenner kjøptstidspunktet kjenner du prisen. Enten har du en eller annen form for fastpris-avtale, og da er alt du trenger en kalkulator. Eller, om du har en spotpris-avtale med timesavregning, da har du spotprisen time for time på NordPool sine nettsider, langt bakover i tid. Du må kjenne påslaget fra kraftleverandøren din, men det står i klartekst i avtalen.
Hvis du ikke har annen måte å avlese hvor mye energi du fyller batteriet med (skikkelige ladere forteller vel, gjør de ikke?), og du lader via en ordinær Schuko-kontak, kan et enkelt kWt-meter til en hundrelapp fra Clas fortelle volumet, og du nå notene ned klokketimen. Så er det bare å mulitiplisere og addere! Skjer det regelmessig, er det en fin 'Mitt første regneark'-øvingsoppgave for guttungen
For hybelutleie skulle du jo også ha time-for-time-avlesing av måleren, slik du har på hovedmåleren. Liker du å mekke kan du vel finne fram (eller få fra en kamerat) et gammelt utrangert web-kamera som du monterer foran måleren. Så skriver du et lite program på PCen som avleser bildet ved hver hele time, og dekoder tallene - med fast motiv og bare sifre 0 til 9 er det så enkel OCR at det bare så vidt kvalifiserer til den betegnelsen... Programmet legger avlesingene inn i regneraket der du også har lastet inn prisene fra NordPool, og du får hybelens strømregning beregnet automatisk. Det betyr jo at du må ha PCen til å surre og gå i 24/7, men det har du kanskje uansett.
Så spørs det om det virkelig er verd bryderiet. Er det så store forskjeller i når på døgnet, eller når i uka, hybelboeren trekker strøm, fra når hovedboligen gjør det? Anta at du fra hovedmåleren beregner strømregningen ukentlig ut fra times-avlesingene, og du har en seriemåler som du avleser ukentlig. Hvis hybelen har trukket 18% av totalforbruket den uka, blir også hybelens regning 18% av den beregnede total-regningen. Kanskje det kan bomme litt, hvis hyblisten koker middag en time senere enn det dere gjør, og prisen er litt høyere eller lavere den timen. Eller hyblisten er et skikkelig B-menneske (evt. C eller D), og setter på varmeovnen klokka to om natta, ikke klokka 8 om morgenen. Men vi snakker om noen øre i forskjell, kanskje noen få kroner. Men det kan like gjerne gå den ene veien som den andre.
Er du villig til å avlese måleren ukentlig og tast verdien inn i et regnark, behøver du ikke mekke med kamera og OCR, og slipper både mekke-jobben og utstyrsbehovet. Og det blir 'godt nok'. Du behøver ihvertfall ikke være online med kraftleverandøren!
Fordeling av strømkostnader er blitt komplisert.
Så da benytter jeg alnledningen til å ri kjepphesten min nok en gang :-): Har du sjekket kommunens satser for hva vannet koster deg?
Trondheim har så høye fastavgifter (1536 kr/år) at for en småforbruker som meg dominerer det over volumkosten (33,36 kr/kbm) - siden årsskiftet har jeg brukt 17 kbm; det vil trolig ende opp på rundt 25 kbm før nyttår, altså 850 kr i volumavgift for 2021. Totalt rundt 2386 kr, eller totalt 95 kr/kbm. En kjapp morgendusj, med sparedusjhode, trekker 35 liter vann, som altså koster meg kr. 3,34 i vann.
Enn så lenge varmer jeg vannet med direkte elektrisitet. Å varme 35 liter fra 8 til 38 grader trekker 1 kWt. I natt var spotprisen 22 øre/kWt i Midt-Norge, nå er den 50 øre - pluss moms, kraftleverandørens påslag, avgifter og nettleie. Uansett dag eller natt: Det summerer opp til godt under halvdelen av prisen på vannet!
Har du varmepumpe til dusjvarming, er strømforbruket maks tredelen av mitt; du får varmet 35 liter vann til dusj-temperatur med 0,3 kWt eller kanskje enda mindre, til en kostnad av 50 øre eller deromkring.
Vannprisen, og fordeling mellom fastavgift og volumpris, varierer dramatisk fra kommune til kommune, så du må hente inn dine egne tall og regne ut. Dessuten: Er du en stor-forbruker av vann betyr fastleddet mindre. Hadde jeg brukt 200 kbm/år ville prisen vært 41 kr/kbm, under halvdelen av hva jeg betaler (men naturligvis ville totalregningen for året være på 8200 kr, ikke 2836). 35 liter vann til dusjrunden ville kostet kr. 1,43 - det er stadig mer enn snittprisen over året for å varme vannet.
Om du har sparedusj eller ikke, og om du står lenge eller kort under dusjen, betyr naturligvis ingenting for forholdet mellom prisen på vannet og prisen til oppvarming. Bruker du fem ganger så mye vann, blir kostnaden både til vann og strøm femdoblet. Vannet er fortsatt vesentlig dyrere enn oppvarmingen. Bytter du til sparedusjhode og kutter ned på tiden i dusjen vil du antagelig tro at du først og fremst sparer på strømregningen, men besparingen på vannregningen er antagelig mye større. Spesielt for dem med VP til oppvarming.
Hvis du krever millimeter-nøyaktiget (eller milliwatttime-nøyaktighet...) har du naturligvis rett.
Skal jeg leie ut hybel (det står forsåvidt på planene, så jeg har konkret vurdert siduasjonen, men av tekniske grunner er prosjektet på hold) vil jeg se rundt på det: Å lese av en seriemåler hver søndagskveld regner jeg ikke som 'å løpe rundt med stoppeklokke, papir og blyant for å notere kWh-standen til enhver tid'. Det gir tilstrekkelig korrekt avregning - kWt-tallet er jo riktig, avvik fra det absolutt korrekte skyldes kun at hybelen har brukt 'sine' kWt i enten dyrere eller billigere timer enn hvordan hovedhuset har brukt sine kWt. Mest trolig har noe kommet i dyrere timer, andre i billigere, så avvikene fra det absolutt korrekte jamner seg ut. Og en stor del av kilowatt-timene vil være forbrukt i parallell, samtidig, i hybelen som i hovedhuset: Lyset tennes på kvelden i begge enheter, varmen slås på begge steder når det blir kaldt, middagen kokes omtrent samtidig, hvis man da ikke har ekstremt ulik døgnrytme. Det er sjelden.
Jeg forstår innsigelsene dine hvis du regelmessig, mange ganger i uka, låner ut (evt. leier ut på mer kommersielt grunnlag) en kontakt til diverse ulike folk som du ikke egentlig har sosiale bånd til; de vil bare bruke kontakten din. Da har 'strøm-butikken' din et behov for avregning på øret. Jeg aner ikke hviket effektbehov kappsaga di har - min trekker under to kilowatt, men du snakker kanskje om mer 'industrielt' utstyr.
Med min sag ville du på en hel arbeidsdag trolig trekke under femten kWt, strøm for et par tiere. Skulle jeg leie ut kappsaga så folk fikk kappet opp vinterveden, ville jeg nok tatt adskillig mer i ustyrsleie. Om jeg så gjorde et påslag for strømmen, ville det ikke være så viktig om det var 15, 20 eller 30 kr/dag - eller om jeg øket leieprisen på saga med 15, 20 eller 30 kr/dag, 'strøm inkludert'.
I småbåthavner, på campingplasser for campingvogn etc. er det vanlig å betale en døgnpris for strømmen, uten at forbruket måles. For de fleste er det nok ganske dyre kilowatt-timer, til typisk en femtilapp pr natt, men ingen kverulerer på at 'jammen jeg brukte bare strøm for tjuetre kroner og førti øre'. Naturligvis blir det annerledes den dagen det langs brygga ligger tolv el-båter som hver vil lade 50 kWt, men da har nok båthavna langt større bekymringer over kostnader til oppgradert strømleveranse og skikkelige ladebokser, enn over strømprisene.
Hvis du ikke tenker på en 'kommersiell' setting, men at du f.eks. får besøk av en kamerat fra studietiden som spør om han får plugge inn bilen til lading (eller få låne kappsaga di), da skulle han selvfølgelig få lov til det! Jeg ville heller ikke presntere noen regning for kaffen og småkakene jeg serverte ham under visitten ... Det dukker opp et gammelt minne fra studiedagene: I mitt kull hadde det dannet seg et gjeng som helg etter helg dro på tur sammen. Da vi andre en mandag på lesesalen hørte "koie-gjengen" fordele kostnadene, der en av dem protesterte heftig: Jammen jeg spiste da ingenting av leverposteien! ... Da visste vi at når sang koie-gjengen på siste verset. (Det ble den siste turen deres.) Blant venner på man ha en viss raushet, eller så faller vennskapet fra hverandre. Så forsåvidt håper jeg at når du snakker om å lade bilen, bruke kappsaga di etc. er det ikke til gamle kamerater.
Pris drives av både tilbud og etterspørsel på kraft.
Kurven du beskriver passer fint med den delen som drives av etterspørsel - og dette er relativt kjent stoff i markedet. Det er blitt litt mer komplisert / endret ved ting som elbil-lading som trekker mye på "rare tider" i forhold til det tradisjonelle mønsteret.
Samtidig har fornybar energi gitt en relativt stor komponent på tilførselen. F.eks. blir strømmen nå mye dyrere når det er vindstille pga en signifikant komponent fra vindkraft. Dermed holder det ikke med klokka for å gjette strømprisen, man må også ha en ide om været.
I forrige uke var det heller ingen nevneverdig 'nattesenking' av prisene natt til mandag, tirsdag og torsdag (og heller ikke natt til lørdag og søndag, men det kan man jo forklare med at det var helg - selv om det mange lørdag- og søndags-netter er lavere priser, og da kan man ta det til inntekt for at 'strømmen er alltid billigere på natta).
Svært få bastante myter om hvordan strømprisen varierer over døgn og uke understøttes av priskurvene fra NordPool. Det er mer sannsynlig at strømmen er merkbart billigere kl. 03:00 enn kl. 08:00, men hvor mye mer sannsynlig, og hvor mye billigere står ikke for bastante utsagn. Tilsvarende med helgepriser: Det er mer sannsynlig at forskjellen mellom natt- og dagpris er mindre i helgene, men det er svært usikkert hvor mye mer sannsynlig og hvor mye mindre forskjell.
Test deg selv på NordPool: Velg en tilfeldig dato litt tilbake i tid, uten å feste deg ved hvilken ukedag du velger. Prøv så, i den lille oversiktsgrafen under den store, med sin oversikt over ti døgn, å peke ut hva som er lørdag og søndag, begrunnet ut fra kurveformen. Noen uker går det, andre uker er det praktisk talt umulig. (Du får fasit ved å flytte 'ramma' til det du tror er søndag, og så peke med musa på kurven i den store grafen.)