18,340
36
0
Bettum solvarme: FlexiHeat-løsning med Sol og varmepumpe
4
Oslo
0
Har funnet denne siden på nettet. Noen som har greie på om dette er noe tess?
FlexiHeat-løsning med Sol og varmepumpe
FlexiHeat-løsning med Sol og varmepumpe
Tror 90% av disse har rør fra samme fabrikk.
Sverige har uavhengig kontroll av de fleste solfangerene på markedet (finner ikke siden i farten), slik at de kan få virkelige effektmålinger i løpet av et år, ikke teoretiske effekter ved optimale forhold, som produsentene bruker..
karkulla.se har solfangere med dokumentert utbytte på 1175kWh/år (470kWh/m2), disse koster ca 6000SEK stk.
Det er det beste alternativet til platesolfangere jeg har funnet allefall.
Platesolfangere koster ca 1000-1500kr pr. m2, og ca halve utbyttet pr år, 2-300kWh/m2.
Platesolfangere kan også erstatte takstein/plater der de plasseres, og du får en liten besparelse der også ved nybygg.
Vi startet opp med import i storskala i 2009, så helt naturlig at det ikke er noen omsetning å finne i tidligere år. Vil samtidig takke alle kunder for et godt år, og ser allerede at 2010 vil bli et gjennombrudd for solvarme-utnyttelse i Norge.
Markedet er forøvrig så ferskt at svært få aktører har holdt på lenge nok til å tilfredsstille din skepsis. Vi har brukt lang tid på å finne frem til produkter som er "best i test" både på kvalitet og ytelse. Det finnes like mye variabelt på dette markedet som tilfelle er for varmepumper.
Vakumrørsolfangere kan tilsynelatende se like ut, men de har likevel svært varierende kvalitet og ytelse. Det finnes mye info om dette på disse lenkene:
http://www.solvarming.no/Produkter/page15/page15.html
http://www.solvarming.no/Produkter/page15/page9/page9.html
Vakumrørene har ulike glasstykkelser, ulike vakumtrykk mot varmetap, og ikke minst ulikt absorberende belegg.
Deretter er innmaten i rørene svært ulik. Noen bruker U-rør og andre heat-pipe. Heat-pipene varierer også svært mye i størrelse, og dette har stor innvirkning på mengden av varme som overføres, og oppstartstid. Til slutt har manifoldene også ulik størrelse og isolasjonsgrad. Avstanden mellom rørene har faktisk også betydning og denne fremkommer i test-resultetene som IAM-faktor. Kort sagt kan optimal avstand gi økt innstråling når sola står skrått på formiddag/ettermiddag, mens platesolfangere alltid har et økt tap pga refleksjon.
Etter grundig gjennomgang av hundrevis av forskjellige solfangere, og kontakt med over hundre ulike fabrikker/produsenter er vi trygge på å ha det beste som kan skaffes for å kunne produsere varme hele året.
I en lønnsomhetsberegning bør man i tillegg til å se på antall kwt/år også ha i bakhodet at den varmen som produseres på vinterstid er langt mer kostbar/verdifull enn den man får på sommeren. Siden vakumrør gir overlegent mye mer varme i kulda har ikke vi vært i tvil om hva vi vil tilby våre kunder.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Har dere noen praktiske sammenliginger dokumentert mellom platesolfangere og vakumsolfangere tilsvarende denne :http://www.byggebolig.no/index.php?action=dlattach;topic=14463.0;attach=28848 ?
Frysing på vakumsolfangere er jo et problem om vinteren ser det ut til i denne testen kommer de tilsvarende ut.
SP har også gjort tester på dette, og hadde vel samme konklusjon.
Vakuumrør gir deg definitivt bedre utbytte sommerstid, men det er jo de dagene du trenger minst tilskudd!
Høst og vår (vinteren gir nesten ingenting til begge så den utelater vi) er frost og snø et mye større problem og du ender opp med omtrent det samme utbytte fra begge pr m2.
Så på årsbasis får du fortsatt mere effekt fra vakuum fangere, spesielt ved utbytte over 50grader.
Men jeg mener man bør se på dagene du virkelig har behov for solenergi, og det er høst og vår.
Og når da vacuum solfangere er dobbelt så dyre som platesolfangere kan du ha dobbelt så stort areal og et vesentlig større utbytte på årsbasis med platesolfangere.
Så ja, du har rett i at vacuumsolfangere gir mer utbytte m2 iåret, men det veier på ingen måte opp for prisen, forskjellen i utbytte er alt for liten til det!
Jeg kan kun svare for de løsningene jeg selv har valgt å satse på både privat og til kunder. Det er svært stor forskjell og varierende ytelser på solfangere, enten det er vakumrør eller platesolfangere.
Jeg har også erfart at de beregningene som blir gjort på ytelser kan være svært misvisende. SP tar for eksempel ikke hensyn til hverken oppstartstid eller IAM-faktor, kun virkningsgrad og varmetap og putter dette inn i et regneark. I en reell installasjon har dette svært stor betydning.
Når det gjelder vedlagte sammenligning fra Tyskland så kommer det ikke frem hvilken type vakumrør som brukes, men siden u-rør har klart å yte høyere makseffekt i test har disse blitt mest utbredt i Europa. Problemet med u-rør er at det kan ta svært lang tid før varmen nede i rørene stiger til manifolden hvor temperatursensor til styringen sitter. Da blir ikke utbytte særlig stort... Våre styringssystemer har det siste året blitt oppgradert nettopp for å løse dette problemet, så nå kan slike solfangere få en "kick-start" for å sjekke om det likevel er varme å hente.
Heat-pipe-modeller starter derimot svært raskt, og selv nå midt på vinteren med tykt rimlag utenpå rørene tar det kun 10-30 minutter før anlegget er igang. Jeg kan ikke svare for alle andre typer og modeller, det er en kjempejungel, men våre solfangere har levert overraskende bra ift forventet. Selv i -20 med rimlag og arbeidstemperatur på 40-50grader leverte de nå på nyåret 6-7kwt/dag netto til tanken. Disse dekker 4,9kvm brutto
Sent i oktober hadde solfangeren makseffekt på ca 3kw, og dagsproduksjon på over 15kwt i klarvær, og ca halvparten i blandet skydekke. Kontinuerlige målinger gjennom høst og vinter sammenlignet med solinnstrålingsstatistikk tilsier at disse panelene vil yte over 3000kwt/år. Det er langt mer enn hva jeg hadde forventet på forhånd, og faktisk bedre enn hva testresultater skulle tilsi. Hovedårsaken er rask oppstartstid og høy IAM-faktor i tillegg til god virkningsgrad og minimalt varmetap. At kun de to siste elementene blir normalt benyttet for å beregne produkjson er for meg helt uforståelig.
Mange solfangere gir ingenting på vinteren grunnet for høyt varmetap, for treg oppstart. Våre fungerer helt utmerket!
I pakketibudene har disse blitt tilbudt til ca 10.000,- kr så tør påstå det er desidert mest valuta for pengene av hva som tilbys
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
synes dette var en interessant tråd. Finnes det solvarmesystemer som kan påmonteres små dampturbiner til f.eks produksjon av elektrisitet? Slike anlegg finnes i kjempeskala i både australia og spania http://en.wikipedia.org/wiki/PS10_solar_power_tower men er litt dyre for oss vanlige dødelige 8)
Solenergien kunne da utnyttes til mer enn vannproduksjon, så dette hadde det sikkert vært gode penger i... eller? Noen her som kjenner til noe slikt?
Ja, dette gjøres som du har sett allerede, og det er mange ulike forsøksstasjoner hvor forskjellige metoder blir testet ut, og noen leverer allerede mye kraft, slik det i Sevilla.
Det er typen soltårn som det i Sevilla med mange speil rundt som er den ene varianten, og denne er det nå flere til under bygging av. Den andre typen er med paraboliske lange speil som konsentrerer varmen til et rør i midten og skaper svært høye temperaturer og dermed trykk til å drive en turbin i enden av røret.
Har lyst til å prøve å lage en lignende liten teststasjon selv med vakumrørsolfangere fordi der blir det også fort langt over kokepunktet i toppen ved klarvær om det er lav sirkulasjon, så å lage strøm på den måten kan sikkert fort være mer effektivt enn solceller.
Likevel så er det nok uten tvil mest ebergiøkonomisk å bruke energien direkte til det vi trenger mest av her i nord; Varme.
Å gå omveien om elektrisitet for deretter å bruke strøm til varme blir svært ineffektivt.
Det blir nok kanskje like idiotisk som å bygge et gasskraftverk med 30% virkningsgrad til elektrisitet, deretter tape 10% til i nettet før vi bruker det til oppvarming, når alternativet er å bruke gassen direkte til oppvarming i hjemmet med opptil 109% virkningsgrad.
Strøm blir ofte omtalt som å ha nærmest 100% virkningsgrad, men ift brutto energi som brukes for å lage selve strømmen er dette direkte feilinformasjon. Strøm er vel heller blant det mest ineffektive man kan bruke til oppvarming.
Sydover i solrike områder hvor varmebehovet er lite, og utbytte fra solstrøm høyt til bruk der strøm er eneste alternativ blir det også en helt annen økonomi i slike anlegg.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Når det gjelder elproduksjon fra solfangere i liten skala (altså en enkelt enebolig) kan jeg neppe tenke meg at dette vil gi noen lønnsomhet, ei heller vet jeg om det eksisterer noen praktiske produkter/løsninger for dette. Uansett bør man konsentrere seg om å bruke varmen man produserer til å dekke varmebehov først.
Også enig i at det ikke hjelper om norsk elproduksjon stort sett er 'ren' da det uansett blir galt å gå veien om el for å produsere varme. Dette gir dårlig effektivitet fra råvare til sluttbruk samt håpløs sløsning med dyrebar energikvalitet som bør forbeholdes utstyr som må bruke el.
Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen (ansatt i Aventa AS).