Kan man i det hele tatt bruke en solfanger vinterstid uten at det er glykol i sløyfa?
Vi befinner oss nå i desember, og i følge opplest og vedtatt, skal det ikke være noe energi å hente ut av sola nå. Allikevel så jeg at det smeltet snø på bilen min tidligere i uka. Da var det -15C, og helt uten at platene på bilen isoleres fra omgivelsestemperaturen på noe vis. Ikke er bilen svart en gang.
Se våre temperaturmålinger i solfangere. Solfangeren er bare i drift når det er energi å hente ut. Dvs. at temperaturen i solfangeren er høyere enn i varmelageret - altså +plussgrader. Når solfangeren ikke kan hente ut energi, så dreneres solfangeren og er helt tom for væske.
Og hva skjer den dagen sirkulasjonspumpa finner på å sende opp vann likevel i kulda?
Det skal ikke mer til enn en sensorfeil, fukt eller form for skade som gjør at kontrolleren "tror" at temperaturen er høy nok til å starte pumpa. Har besøkt flere tidligere SolarNor-kunder med frostsprengte plater pga sirkulasjon som startet i kulda. Du burde jo kjenne til dette
Strømstans og uforutsette driftssituasjoner vil kunne oppstå selv om de er sjeldne. Rent statistisk er det mye større sannsynlighet for strømstans og stagnasjon som vil ødelegge glykolen i et glykolbasert anlegg, enn feil ved styringen som bidrar til sirkulasjon ved temperaturbetingelser som ikke er ønskelig. Men for ordens skyld - vi har testet solfangeren i frost med vann inni solfangeren for 3 året nå og det er ikke noe som indikerer at vår solfanger tar skade av det.
Siste redigering: Friday, December 7, 2012 11:58:33 AM av HCF
Vann har derimot også sine svakheter, og varmeanlegg med åpen ekspansjon er det knapt noen som installerer lenger. Kraftig økt korrosjon, hinder for sirkulasjon og økt varmetap pga fordamping er hovedgrunnene til det.
Det er en kjent sak at drenerbare anlegg er i sterk utvikling i de fleste markeder. Det er også en kjent sak at IEA oppfordrer til mer bruk av vann i solvarme-anlegg. Har sakset noe fra Wiki her: "Pressurized antifreeze or pressurized glycol systems use a mix of antifreeze (almost always non-toxic propylene glycol) and water mix for HTF in order to prevent freeze damage. Though effective at preventing freeze damage, antifreeze systems have many drawbacks: If the HTF gets too hot (for example, when the homeowner is on vacation,) the glycol degrades into acid. After degradation, the glycol not only fails to provide freeze protection, but also begins to eat away at the solar loop's components: the collectors, the pipes, the pump, etc. Due to the acid and excessive heat, the longevity of parts within the solar loop is greatly reduced. Most do not feature drainback tanks, so the system must circulate the HTF – regardless of the temperature of the storage tank – in order to prevent the HTF from degrading. Excessive temperatures in the tank cause increased scale and sediment build-up, possible severe burns if a tempering valve is not installed, and, if a water heater is being used for storage, possible failure of the water heater's thermostat. The glycol/water HTF must be replaced every 3–8 years, depending on the temperatures it has experienced. Some jurisdictions require double-walled heat exchangers even though propylene glycol is non-toxic. Even though the HTF contains glycol to prevent freezing, it will still circulate hot water from the storage tank into the collectors at low temperatures (e.g. below 40 degrees Fahrenheit), causing substantial heat loss." - http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_water_heating#Active_indirect_systems:_drainback_and_antifreeze
Har jo en viss forståelse av at du ønsker å trekke frem dine egne produkter, men at det er større problem at Glycol brytes ned ved stagnasjon enn frysing av glass vinterstid har jeg ikke særlig tro på. [quote=Tyfocor LS]Temperatures higher than 200 °C lead to slow thermal decompo- sition of propylene glycol, which is indicated by darkening of the fluid. [/quote] Sakte nedbrytning, det er vel slett ikke vanlig med driftstans på sommeren, og slett ikke over tid. Jeg hadde en driftstans på et par timer på mitt annlegg under innkjøringsfasen, da ble det 185grader, det er under disse 200gradene, og det varte ikke over tid.
1 eneste driftsfeil i dine glass solfangere vinterstid fører til fullt havari. Det vil jeg se på som en langt større risiko.
Ja, mange solvarmesystemer har utfordringer med glykol. Når det i tillegg brukes glykol som ikke tåler høye nok temperaturer så blir det hvertfall et problem. Det har vært typisk tilfellet der solfangerne har tynne kanaler og rørføringer, hvor avleiringer hindrer sirkulasjon, og at glykolen blir stående innestengt og koker i solfangeren.
Det er som med alle andre utfordringer ellers i et varmesystem; både produkter og løsninger må velges bevisst for å sikre optimal drift, levetid og minst mulig service, vedlikehold og utskiftninger.
Solfangerne våre oppnår maks-temperaturer her i Norge på ca 180-190C. Vi kunne derfor klart oss med væske som er beregnet på inntil 200C. Har valgt som standard å bruke en spesialtype som klarer over 300C uten å degradere, nettopp for å være sikker.
I tillegg blir glykolen ved koking presset ut og ned i tilførselsrørene og ekspansjonskaret. Dermed blir den heller reellt aldri utsatt for noe ødeleggende temperatur.
Det er forøvrig veldig interessant at glasset i solfangerne deres også tåler bunnfrysing med vann. Har ufrivillig fått "testet" dette også i våre i systemer som midlertidig har vært fylt med vann og vinteren kom fortere enn traileren med frostvæske... Det gikk bra, til stor lettelse for både meg og kundene, selv på Røros i -40, men jeg har ikke valgt av den grunn å stole på at det alltid vil gå bra. Det var forøvrig ikke glasset som tålte dette, de har ikke vannsirkulasjon, men det 2mm tykke kobberrøret i manifolden der heat-pipene sitter som heldigvis var solid nok laget til å tåle trykket is skaper. Det samme gjaldt rørføringen i korrugert rustfritt stål. De hadde bare strukket seg en meter(!) i det ene tilfellet, men var etter innkorting like tett og tålte trykktesten fint da vi omsider fikk fylt på frostvæske.
Poenget mitt er at svært mye fungerer og går bra, lenge, og kanskje til og med alltid, men så lenge klimaoppvarmingen ikke blir så kraftig at vi i Norge unngår sprengkulde så kommer jeg aldri til å tørre å foreslå å sende rent vann opp på taket, uavhengig av hvor bra det kan gå. Det er risikoen for at det kan gå galt som er det viktigste hensynet for meg.
Siden solfangerne deres tåler frostsprenging, så tåler de jo da helt sikkert å brukes i et lukket trykksatt system. Blir interessant å se nærmere på tallene og resultatene du beskriver, og egenskapene glasset dere bruker har. for det er ingen tvil om at slike flotte glassflater er langt mer integrerbart i tak og fasader og gir et veldig stilig inntrykk enn hva vakumrør gjør. Det siste er selvsagt enn objektiv mening, personlig blir jeg blank i øynene av å se en lang rad med skinnende glassrør 8)
1 eneste driftsfeil i dine glass solfangere vinterstid fører til fullt havari.
Hei Britax, det kan virke som om du ikke har lest postene over angående frost. Strømstans er bare en av mange uforutsette forhold, men en kanskje vel så kritisk situasjon for et glykolbasert anlegg er ferier der stagnasjon inntreffer fordi det ikke brukes noe energi eller fordi det oppstår feil ved anlegget mens man ikke er tilstede. Her er litt mer erfaringer rundt bruk av glykol i England: http://www.solarhotwater-systems.com/design-pitfalls-glycol-solar-hot-water-systems/
1 eneste driftsfeil i dine glass solfangere vinterstid fører til fullt havari.
Hei Britax, det kan virke som om du ikke har lest postene over angående frost. Strømstans er bare en av mange uforutsette forhold, men en kanskje vel så kritisk situasjon for et glykolbasert anlegg er ferier der stagnasjon inntreffer fordi det ikke brukes noe energi eller fordi det oppstår feil ved anlegget mens man ikke er tilstede. Her er litt mer erfaringer rundt bruk av glykol i England: http://www.solarhotwater-systems.com/design-pitfalls-glycol-solar-hot-water-systems/
Når du driver å legger til informasjon i ettertid, så blir det jo vanskelig. Refererer til Bettum over. Eller kan det virke som om du ikke har lest postene over? ;)
Jeg har ikke hatt en eneste driftstans etter jeg fikk annlegget i drift. Det er utrolig sjelden vi har strømstans i sommersolen, og selv ved stans da komme ikke temperaturen opp i høy nok temperatur til å rasere hele anlegget slik du legger opp til.
Solfangerne våre oppnår maks-temperaturer her i Norge på ca 180-190C. Vi kunne derfor klart oss med væske som er beregnet på inntil 200C. Har valgt som standard å bruke en spesialtype som klarer over 300C uten å degradere, nettopp for å være sikker.
I tillegg blir glykolen ved koking presset ut og ned i tilførselsrørene og ekspansjonskaret. Dermed blir den heller reellt aldri utsatt for noe ødeleggende temperatur.
Det vil jo alltid være glykol i kretsen, slik at glykolen i solfangeren blir overeksponert, selv om den utvider seg.
Jeg har ikke hatt en eneste driftstans etter jeg fikk annlegget i drift. Det er utrolig sjelden vi har strømstans i sommersolen, og selv ved stans da komme ikke temperaturen opp i høy nok temperatur til å rasere hele anlegget slik du legger opp til.
Nå kjenner jeg ikke til anlegget ditt. Hvem som har levert det og hva slags teknologi du benytter - det kan du kanskje tilføye. Oppland er antakelig ikke det stedet i Norge med størst mengde solenergi og vi må, når vi tester og utvikler teknologi, ta hansyn til alle mullige situasjoner - ikke bare i Norge. Teknologien må kunne brukes i alle land. Stagnasjon kan forekomme (ikke bare basert på strømstans) og da vil temperaturen i solfangeren stige raskt. Ved langvarige fravær som f.eks. i ferier er dette en situasjon som er spesielt krevende for de fleste solvarmeanlegg.
Se våre temperaturmålinger i solfangere.
Solfangeren er bare i drift når det er energi å hente ut. Dvs. at temperaturen i solfangeren er høyere enn i varmelageret - altså +plussgrader. Når solfangeren ikke kan hente ut energi, så dreneres solfangeren og er helt tom for væske.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Det skal ikke mer til enn en sensorfeil, fukt eller form for skade som gjør at kontrolleren "tror" at temperaturen er høy nok til å starte pumpa. Har besøkt flere tidligere SolarNor-kunder med frostsprengte plater pga sirkulasjon som startet i kulda. Du burde jo kjenne til dette
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Rent statistisk er det mye større sannsynlighet for strømstans og stagnasjon som vil ødelegge glykolen i et glykolbasert anlegg, enn feil ved styringen som bidrar til sirkulasjon ved temperaturbetingelser som ikke er ønskelig.
Men for ordens skyld - vi har testet solfangeren i frost med vann inni solfangeren for 3 året nå og det er ikke noe som indikerer at vår solfanger tar skade av det.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Det er en kjent sak at drenerbare anlegg er i sterk utvikling i de fleste markeder. Det er også en kjent sak at IEA oppfordrer til mer bruk av vann i solvarme-anlegg. Har sakset noe fra Wiki her:
"Pressurized antifreeze or pressurized glycol systems use a mix of antifreeze (almost always non-toxic propylene glycol) and water mix for HTF in order to prevent freeze damage.
Though effective at preventing freeze damage, antifreeze systems have many drawbacks:
If the HTF gets too hot (for example, when the homeowner is on vacation,) the glycol degrades into acid. After degradation, the glycol not only fails to provide freeze protection, but also begins to eat away at the solar loop's components: the collectors, the pipes, the pump, etc. Due to the acid and excessive heat, the longevity of parts within the solar loop is greatly reduced.
Most do not feature drainback tanks, so the system must circulate the HTF – regardless of the temperature of the storage tank – in order to prevent the HTF from degrading. Excessive temperatures in the tank cause increased scale and sediment build-up, possible severe burns if a tempering valve is not installed, and, if a water heater is being used for storage, possible failure of the water heater's thermostat.
The glycol/water HTF must be replaced every 3–8 years, depending on the temperatures it has experienced.
Some jurisdictions require double-walled heat exchangers even though propylene glycol is non-toxic.
Even though the HTF contains glycol to prevent freezing, it will still circulate hot water from the storage tank into the collectors at low temperatures (e.g. below 40 degrees Fahrenheit), causing substantial heat loss." - http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_water_heating#Active_indirect_systems:_drainback_and_antifreeze
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
[quote=Tyfocor LS]Temperatures higher than 200 °C lead to slow thermal decompo-
sition of propylene glycol, which is indicated by darkening of the fluid.
[/quote]
Sakte nedbrytning, det er vel slett ikke vanlig med driftstans på sommeren, og slett ikke over tid.
Jeg hadde en driftstans på et par timer på mitt annlegg under innkjøringsfasen, da ble det 185grader, det er under disse 200gradene, og det varte ikke over tid.
1 eneste driftsfeil i dine glass solfangere vinterstid fører til fullt havari.
Det vil jeg se på som en langt større risiko.
Det er som med alle andre utfordringer ellers i et varmesystem; både produkter og løsninger må velges bevisst for å sikre optimal drift, levetid og minst mulig service, vedlikehold og utskiftninger.
Solfangerne våre oppnår maks-temperaturer her i Norge på ca 180-190C. Vi kunne derfor klart oss med væske som er beregnet på inntil 200C. Har valgt som standard å bruke en spesialtype som klarer over 300C uten å degradere, nettopp for å være sikker.
I tillegg blir glykolen ved koking presset ut og ned i tilførselsrørene og ekspansjonskaret. Dermed blir den heller reellt aldri utsatt for noe ødeleggende temperatur.
Det er forøvrig veldig interessant at glasset i solfangerne deres også tåler bunnfrysing med vann. Har ufrivillig fått "testet" dette også i våre i systemer som midlertidig har vært fylt med vann og vinteren kom fortere enn traileren med frostvæske... Det gikk bra, til stor lettelse for både meg og kundene, selv på Røros i -40, men jeg har ikke valgt av den grunn å stole på at det alltid vil gå bra.
Det var forøvrig ikke glasset som tålte dette, de har ikke vannsirkulasjon, men det 2mm tykke kobberrøret i manifolden der heat-pipene sitter som heldigvis var solid nok laget til å tåle trykket is skaper. Det samme gjaldt rørføringen i korrugert rustfritt stål. De hadde bare strukket seg en meter(!) i det ene tilfellet, men var etter innkorting like tett og tålte trykktesten fint da vi omsider fikk fylt på frostvæske.
Poenget mitt er at svært mye fungerer og går bra, lenge, og kanskje til og med alltid, men så lenge klimaoppvarmingen ikke blir så kraftig at vi i Norge unngår sprengkulde så kommer jeg aldri til å tørre å foreslå å sende rent vann opp på taket, uavhengig av hvor bra det kan gå. Det er risikoen for at det kan gå galt som er det viktigste hensynet for meg.
Siden solfangerne deres tåler frostsprenging, så tåler de jo da helt sikkert å brukes i et lukket trykksatt system. Blir interessant å se nærmere på tallene og resultatene du beskriver, og egenskapene glasset dere bruker har. for det er ingen tvil om at slike flotte glassflater er langt mer integrerbart i tak og fasader og gir et veldig stilig inntrykk enn hva vakumrør gjør. Det siste er selvsagt enn objektiv mening, personlig blir jeg blank i øynene av å se en lang rad med skinnende glassrør 8)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hei Britax, det kan virke som om du ikke har lest postene over angående frost.
Strømstans er bare en av mange uforutsette forhold, men en kanskje vel så kritisk situasjon for et glykolbasert anlegg er ferier der stagnasjon inntreffer fordi det ikke brukes noe energi eller fordi det oppstår feil ved anlegget mens man ikke er tilstede.
Her er litt mer erfaringer rundt bruk av glykol i England: http://www.solarhotwater-systems.com/design-pitfalls-glycol-solar-hot-water-systems/
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Når du driver å legger til informasjon i ettertid, så blir det jo vanskelig.
Refererer til Bettum over.
Eller kan det virke som om du ikke har lest postene over? ;)
Jeg har ikke hatt en eneste driftstans etter jeg fikk annlegget i drift.
Det er utrolig sjelden vi har strømstans i sommersolen, og selv ved stans da komme ikke temperaturen opp i høy nok temperatur til å rasere hele anlegget slik du legger opp til.
Hva slags glykol er det?
Det vil jo alltid være glykol i kretsen, slik at glykolen i solfangeren blir overeksponert, selv om den utvider seg.
Da har vi samme utgangspunkt - bare forskjellig tilnærming.
Det er et viktig poeng og ut i fra tilbakemeldinger vi får, så er utseende nesten like viktig som økonomi ved valg av solfangere.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Nå kjenner jeg ikke til anlegget ditt. Hvem som har levert det og hva slags teknologi du benytter - det kan du kanskje tilføye.
Oppland er antakelig ikke det stedet i Norge med størst mengde solenergi og vi må, når vi tester og utvikler teknologi, ta hansyn til alle mullige situasjoner - ikke bare i Norge. Teknologien må kunne brukes i alle land.
Stagnasjon kan forekomme (ikke bare basert på strømstans) og da vil temperaturen i solfangeren stige raskt. Ved langvarige fravær som f.eks. i ferier er dette en situasjon som er spesielt krevende for de fleste solvarmeanlegg.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere