Poenget med drainback er å drenere selve solfangere og rørføring mot frost eller koking. ASV gjør det på sin måte, og den får de svare for, men det er jo grunner for at de fleste andre med drainback-løsninger gjør det anderledes.
Brukes det 3 ganger mer energi enn nødvendig i én kraftig on/off pumpe for å hente ned varmen, så er det hvertfall i beste fall bortkastet energi, men ift antall driftstimer pr år fra disse så blir det nokså ubetydelig på strømforbruket likevel. Normalt ellers er også å hastighetsregulere sirkulasjonspumpen og eventuelt bruke en ekstra hjelpepumpe kun til oppstart.
Det er absolutt mange fordeler med rent vann som varmebærer, så det blir derfor også brukt i mange typer solfangere, også vakumrør.
Fordelen med flate solfangere er at de lettere kan integreres som en del av taket, men hva de tåler ift alle mulige klimapåvirkninger som solstrålene i seg selv, is/kulde, varme, vind etc varierer mye på hvor god kvaliteten er enten det gjelder flate solfangere eller vakumrør.
Har fortsatt ikke opplevd, med over 10.000 vakumrør installert på norske tak, de påståtte problemene med frostsprengte rør. Orkanen Dagmar feide over også mange av de ifjor, uten én eneste rapportert skade.
Varmeutbytte eller estetikk blir som regel alltid et kompromiss med solfangere, enten de er flate eller består av en lang rekke glassrør.
For optimalt utbytte bør de nesten alltid vinkles opp fra taket, og i de flates tilfelle også følge solens gang for å ikke tape så mye morgen og kveld. Slik tracking-systemer gjøres i store solcelleparker, men svært lite praktisk, estetisk eller økonomisk i en boliginstallasjon.
Det du bør ta med i vurderingen er når, og til hva, du ønsker solvarme. Selv en hageslange blir varm sommerstid, så til å varme vann i sommerhalvåret fungerer nær sagt alt, men ønskes et reellt bidrag også vinterstid er det enorm forskjell på hva slags utstyr som installeres, hvordan det installeres, og hvordan det styres.
Det er mye solvarme tilgjengelig, men lett å gå glipp av
Vedr holdbarhet, er det ikke slik at en av platefanger produsentene har redesignet svært mange ganger og byttet anlegg hos kunder ?
Jeg trodde dette var ASV solar, men er ikke sikker.
Vakuumrørene er i allefall delt opp i funksjonelle seksjoner slik at det er mulig å skjønne hvor det ligger tettinger/ hvor vann går o.l.
Ellers legger vi merke til Bettum som selv hjelper "ikke-kunder" til å unngå de største feil og han kaster seg ikke over konkurrerende løsninger med kun negative merknader. Det er slike leverandører vi vil ha! (Jeg er ikke engang kunde av Bettum ... men kanskje i fremtiden...)
Ellers legger vi merke til Bettum som selv hjelper "ikke-kunder" til å unngå de største feil og han kaster seg ikke over konkurrerende løsninger med kun negative merknader. Det er slike leverandører vi vil ha! (Jeg er ikke engang kunde av Bettum ... men kanskje i fremtiden...)
Om mitt vakumrørprosjekt farer ut i villfarelse hva gjelder effekter og resultater, regner jeg med (om han vil vell og merke) han vil kunne peke på hva det er som ligger begravet som årsak til lavt utbytte. For meg er den store "furuskogen" rett i sør med på trekke ned en del av forutsetningene, for den skygger for store deler av himmelen og vil skjerme for mye indirekte stråling som bl.a Bettum har nevnt tidligere. Tidlig vår og sen høst så vil den også lage direkte skygge på fangere. Litt uheldig, men sånn er nå forutsetningene. Videre har jeg ikke fullgode tekniske løsninger for å nyttiggjøre meg solvarmen. Det meste vil bli til forvarming av varmvann, og skulle det være overskudd til varme er eneste plassen jeg får den ut nede i kjeller. På sommeren har jeg skjelden fyrt der.
Skulle det vise seg at det til sist blir helt umilig å få noe vettig ut av dette anlegget, så finnes plutselig lett brukte vakuumrør til salgs. Bedømmer dog sannsynligheten for at så skjer som liten. 8)
Skulle det vise seg at det til sist blir helt umilig å få noe vettig ut av dette anlegget, så finnes plutselig lett brukte vakuumrør til salgs. Bedømmer dog sannsynligheten for at så skjer som liten. 8)
Og skulle rørene utrette mirakler finnes norges best dokumenterte vedskjultak til salgs?
Solenergi KAN bidra med en potensiellt så høy andel av energiforbruket i norske boliger at det garantert vil bli en selvfølge å etterhvert.
Det trengs bare bevises fler av alle de gode eksemplene, og langt færre av alle de dårlige.
Som leverandør vil jeg klare meg svært godt når markedet blir over 100 ganger større enn idag, selvom jeg fortsatt bare står bak under halvparten av installasjonene. Det er viktigere for meg at resultatene, og dermed grunnlaget for at dette blir allemannseie, blir best mulig, enn at alle skal velge mine produkter og løsninger.
Det er mange, og velprøvde, produkter på markedet men hva og hvordan er så avgjørende for resultatet at det er på høy tid å slutte med at kunder ender opp som testkaniner for noen som sikkert selv tror de har hatt en god idé. Det er de altfor mange dårlige eksemplene opp gjennom årene som befester inntrykket om at solenergi i Norge er lite lønnsomt og nyttig, og dermed kun noen få spesielt interesserte og engasjerte velger å installere.
Derfor mener jeg også Enova heller må fjerne tilskuddene om de ikke endrer det til en resultatbasert ordning med mål og mening. Solvarme kan være lønnsomt nok i utgangspunktet, og da kan det ikke subsidieres løsninger som ikke er det, og enda verre bidrar til å hindre solvarmemarkedet i å vokse.
Dette forumet er jo en veldig egnet plass å få høre om flest mulige gode eksempler etterhvert. Alle de som også har et godt solvarmeanlegg må bare begynne å skrive litt de også :)
Skulle det vise seg at det til sist blir helt umilig å få noe vettig ut av dette anlegget, så finnes plutselig lett brukte vakuumrør til salgs. Bedømmer dog sannsynligheten for at så skjer som liten. 8)
Og skulle rørene utrette mirakler finnes norges best dokumenterte vedskjultak til salgs?
Jeg har jo regnet mer enn nok på mulig potensiale ut av 60-rør på taket. Men greit å gjøre en sjekk til.
SRCC sertifikatet på vakumrørene tilsier sammen med data herfra http://www.skjolberg.com/innstraling.htm at jeg som gjennomsnitt skal forvente 3875 kWt for året. Rimelig sammenfallende med mine øvrige beregninger. Nøkternt, alt over 3000 blir jeg fornøyd med.
Synes også "jobben" Bettum gjør her på forumet er utrolig bra - altså ingen tvil om det!
Samtidig finnes det nok ikke rimeligere måte å reklamere for egne produkter på, enn å bruke et forum av denne typen. Husk at det som skrives her blir lagret inn i evigheten; sånn mer eller mindre ihvertfall. Hver gang noen søker på "solfanger" - så kommer det opp treff fra byggebolig.no - det skjer ikke med flashbanners på vg.no :P
For min egen del havnet jeg på ASV Solar med bakgrunn i en artikkel om et plusshus i Teknisk Ukeblad, hvor de la skiferstein på taket. Jeg har et gammelt hus med skiftertak, som på sikt skal rehabiliteres. Er derfor i markedet for en solfangerløsning som kan integreres med taket, samtidig som jeg ønsker minimalt med vedlikehold. Synes drainback prinsippet høres lovende ut. Samtidig får jeg én takflate - samtidig som jeg ser for meg å spare inn endel arbeidstimer på faktura fra byggmester - da han slipper å legge 20m2 med skiferstein. Sparer jeg f.eks. 10.000,- her - så har jeg allerede begynt på innsparingen av hele solfangersystemet.
Jeg har hverken interesser for eller mot den ene eller andre løsningen; men jeg tror jeg har funnet det som passer mitt behov denne gang.
Jeg har ingen kjennskap til hverken firma eller løsning; men jeg har fått gode svar på det jeg har lurt på, samtidig som produktene ser fornuftige ut. Kompromisser må man gjerne ta når man står "midt oppi det" - enten man bygger nytt eller rehabiliterer gammelt.
Det er klart det er mye å hente på små marginer, men i så måte er det så enormt mange små marginer på en bolig. Vi kan jo gå inn i detaljnivå på alle mulige tekniske aspekter på en bolig, alt fra isolasjon og vinduer til elektroinstallasjon, vannbåren varme og ventilasjon. Jeg tør vel å påstå at ingen av disse blir optimale - ihvertfall ikke hos oss. Men kanskje nær opptil på noen av dem.
Videre kan man jo vurdere om kjøleskapet bør stå i en kald kjeller, samt at man kaster ut tørketrommelen. Kun bading på lørdager og bruke undertøyet på begge sider før man vasker det. Gå til butikken og sykle til jobb. Det er da man kan snakke om å spare penger. ;D ;D ;D
Jeg prøver på ingen måte å latterliggjøre fakta rundt solfangere; jeg prøver bare å få dette inn i et større perspektiv. Det er så enormt mange andre "tapsfaktorer" - at jeg tror ikke en ideell solfangerinstallasjon gjør den store forskjellen når dagen er omme. Men fakta er jo alltid interessant - uansett. ;)
Brukes det 3 ganger mer energi enn nødvendig i én kraftig on/off pumpe for å hente ned varmen, så er det hvertfall i beste fall bortkastet energi, men ift antall driftstimer pr år fra disse så blir det nokså ubetydelig på strømforbruket likevel.
Normalt ellers er også å hastighetsregulere sirkulasjonspumpen og eventuelt bruke en ekstra hjelpepumpe kun til oppstart.
Det er absolutt mange fordeler med rent vann som varmebærer, så det blir derfor også brukt i mange typer solfangere, også vakumrør.
Fordelen med flate solfangere er at de lettere kan integreres som en del av taket, men hva de tåler ift alle mulige klimapåvirkninger som solstrålene i seg selv, is/kulde, varme, vind etc varierer mye på hvor god kvaliteten er enten det gjelder flate solfangere eller vakumrør.
Har fortsatt ikke opplevd, med over 10.000 vakumrør installert på norske tak, de påståtte problemene med frostsprengte rør. Orkanen Dagmar feide over også mange av de ifjor, uten én eneste rapportert skade.
Varmeutbytte eller estetikk blir som regel alltid et kompromiss med solfangere, enten de er flate eller består av en lang rekke glassrør.
For optimalt utbytte bør de nesten alltid vinkles opp fra taket, og i de flates tilfelle også følge solens gang for å ikke tape så mye morgen og kveld. Slik tracking-systemer gjøres i store solcelleparker, men svært lite praktisk, estetisk eller økonomisk i en boliginstallasjon.
Det du bør ta med i vurderingen er når, og til hva, du ønsker solvarme. Selv en hageslange blir varm sommerstid, så til å varme vann i sommerhalvåret fungerer nær sagt alt, men ønskes et reellt bidrag også vinterstid er det enorm forskjell på hva slags utstyr som installeres, hvordan det installeres, og hvordan det styres.
Det er mye solvarme tilgjengelig, men lett å gå glipp av
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hei.
Det er tilbakeslagsventil med i den sentral jeg får.
Sjekket det før jeg kjøpte, for har erfaring med hvordan det blir om det ikke er det: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg330889/#msg330889
Jeg trodde dette var ASV solar, men er ikke sikker.
Vakuumrørene er i allefall delt opp i funksjonelle seksjoner slik at det er mulig å skjønne hvor det ligger tettinger/ hvor vann går o.l.
Ellers legger vi merke til Bettum som selv hjelper "ikke-kunder" til å unngå de største feil og han kaster seg ikke over konkurrerende løsninger med kun negative merknader. Det er slike leverandører vi vil ha! (Jeg er ikke engang kunde av Bettum
Om mitt vakumrørprosjekt farer ut i villfarelse hva gjelder effekter og resultater, regner jeg med (om han vil vell og merke) han vil kunne peke på hva det er som ligger begravet som årsak til lavt utbytte.
For meg er den store "furuskogen" rett i sør med på trekke ned en del av forutsetningene, for den skygger for store deler av himmelen og vil skjerme for mye indirekte stråling som bl.a Bettum har nevnt tidligere. Tidlig vår og sen høst så vil den også lage direkte skygge på fangere. Litt uheldig, men sånn er nå forutsetningene.
Videre har jeg ikke fullgode tekniske løsninger for å nyttiggjøre meg solvarmen. Det meste vil bli til forvarming av varmvann, og skulle det være overskudd til varme er eneste plassen jeg får den ut nede i kjeller. På sommeren har jeg skjelden fyrt der.
Skulle det vise seg at det til sist blir helt umilig å få noe vettig ut av dette anlegget, så finnes plutselig lett brukte vakuumrør til salgs.
Og skulle rørene utrette mirakler finnes norges best dokumenterte vedskjultak til salgs?
Det trengs bare bevises fler av alle de gode eksemplene, og langt færre av alle de dårlige.
Som leverandør vil jeg klare meg svært godt når markedet blir over 100 ganger større enn idag, selvom jeg fortsatt bare står bak under halvparten av installasjonene. Det er viktigere for meg at resultatene, og dermed grunnlaget for at dette blir allemannseie, blir best mulig, enn at alle skal velge mine produkter og løsninger.
Det er mange, og velprøvde, produkter på markedet men hva og hvordan er så avgjørende for resultatet at det er på høy tid å slutte med at kunder ender opp som testkaniner for noen som sikkert selv tror de har hatt en god idé. Det er de altfor mange dårlige eksemplene opp gjennom årene som befester inntrykket om at solenergi i Norge er lite lønnsomt og nyttig, og dermed kun noen få spesielt interesserte og engasjerte velger å installere.
Derfor mener jeg også Enova heller må fjerne tilskuddene om de ikke endrer det til en resultatbasert ordning med mål og mening.
Solvarme kan være lønnsomt nok i utgangspunktet, og da kan det ikke subsidieres løsninger som ikke er det, og enda verre bidrar til å hindre solvarmemarkedet i å vokse.
Dette forumet er jo en veldig egnet plass å få høre om flest mulige gode eksempler etterhvert. Alle de som også har et godt solvarmeanlegg må bare begynne å skrive litt de også :)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
SRCC sertifikatet på vakumrørene tilsier sammen med data herfra http://www.skjolberg.com/innstraling.htm at jeg som gjennomsnitt skal forvente 3875 kWt for året. Rimelig sammenfallende med mine øvrige beregninger.
Nøkternt, alt over 3000 blir jeg fornøyd med.
Samtidig finnes det nok ikke rimeligere måte å reklamere for egne produkter på, enn å bruke et forum av denne typen. Husk at det som skrives her blir lagret inn i evigheten; sånn mer eller mindre ihvertfall. Hver gang noen søker på "solfanger" - så kommer det opp treff fra byggebolig.no - det skjer ikke med flashbanners på vg.no :P
For min egen del havnet jeg på ASV Solar med bakgrunn i en artikkel om et plusshus i Teknisk Ukeblad, hvor de la skiferstein på taket. Jeg har et gammelt hus med skiftertak, som på sikt skal rehabiliteres. Er derfor i markedet for en solfangerløsning som kan integreres med taket, samtidig som jeg ønsker minimalt med vedlikehold. Synes drainback prinsippet høres lovende ut. Samtidig får jeg én takflate - samtidig som jeg ser for meg å spare inn endel arbeidstimer på faktura fra byggmester - da han slipper å legge 20m2 med skiferstein. Sparer jeg f.eks. 10.000,- her - så har jeg allerede begynt på innsparingen av hele solfangersystemet.
Jeg har hverken interesser for eller mot den ene eller andre løsningen; men jeg tror jeg har funnet det som passer mitt behov denne gang.
Jeg har ingen kjennskap til hverken firma eller løsning; men jeg har fått gode svar på det jeg har lurt på, samtidig som produktene ser fornuftige ut. Kompromisser må man gjerne ta når man står "midt oppi det" - enten man bygger nytt eller rehabiliterer gammelt.
Det er klart det er mye å hente på små marginer, men i så måte er det så enormt mange små marginer på en bolig. Vi kan jo gå inn i detaljnivå på alle mulige tekniske aspekter på en bolig, alt fra isolasjon og vinduer til elektroinstallasjon, vannbåren varme og ventilasjon. Jeg tør vel å påstå at ingen av disse blir optimale - ihvertfall ikke hos oss. Men kanskje nær opptil på noen av dem.
Videre kan man jo vurdere om kjøleskapet bør stå i en kald kjeller, samt at man kaster ut tørketrommelen. Kun bading på lørdager og bruke undertøyet på begge sider før man vasker det. Gå til butikken og sykle til jobb. Det er da man kan snakke om å spare penger. ;D ;D ;D
Jeg prøver på ingen måte å latterliggjøre fakta rundt solfangere; jeg prøver bare å få dette inn i et større perspektiv. Det er så enormt mange andre "tapsfaktorer" - at jeg tror ikke en ideell solfangerinstallasjon gjør den store forskjellen når dagen er omme. Men fakta er jo alltid interessant - uansett. ;)