Okey, fant ny blandeventil på eBay i England til £14.99 + £7.50 i porto. Bestilte.
Ja .. ??
Og vi skal ikke få vite hvilken ?!
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Et artig og svært enkelt eksperiment før du evnt ruller rundt masse ekstra glava er å se hvor mye varmetap som kan fjernes ved å senke emisjonstapet mest mulig. Blank/polert aluminiumsfolie har veldig lavt strålingstap, mens slikt tap uansett bremses dårlig av mineralull. Stikk i kjøkkenskuffen og rull rundt tanken
Et artig og svært enkelt eksperiment før du evnt ruller rundt masse ekstra glava er å se hvor mye varmetap som kan fjernes ved å senke emisjonstapet mest mulig. Blank/polert aluminiumsfolie har veldig lavt strålingstap, mens slikt tap uansett bremses dårlig av mineralull. Stikk i kjøkkenskuffen og rull rundt tanken :)
Verdt å prøve, men jeg bygget varmelageret helt inntill tanken og skummet for isolering der det var minst avstand fordi jeg ikke fikk glava mellom på folkelig måte. Noe alu får jeg på toppen og på "to" sider. Vil "Sølvlakk" gjøre samme nytten? http://www.biltema.no/no/Bilpleie/Maling-og-lakk/Solvkrom-361014/
Ok, ca halve areal av bereder dekt med aluminiumfolie. La termometer mellom toppen og folien, og det er 32 grader :-\ mellom folie og toppen av bereder!
ok, da får vi avvente å se hva slags resulteter dette halvveis og enkle tiltaket gir de neste dagene :)
Overflaten var jo tydeligvis nokså varm viste deg seg, men evnen overflaten har til å avgi den varmen ved stråling varierer veldig på materialet så artig å høre hva som skjer fremover nå.
Her er forøvrig en link til en liste over emisjonsfaktoren på ulike materialer:
Høres jo da ut som om aluminium er et strålende isolasjonsmateriale med tanke på varmestråling. En varmelednings måte det kanskje har vært fokusert lite på i hus i Norge. De to andre varmelednings måtene er jo da konveksjon (varmeledning via massetransport, typisk luft eller vann som blir varmet opp og får lavere tetthet og dermed blir satt i bevegelse og fører varmen med seg) og kondukson (materialenes varmeledningsevne).
For aluminium så har jo den særdeles høy varmeledningsevne. Det innebærer at dersom et aluminiumstrekk mottar varme fra ett enkelt dårlig isolert punkt vil den lede denne varmen vekk og slik sett bidra svært negativt til den totale isolasjonsevnen. Dette betyr vel at dersom det er mulig bør aluminiumen enten ligge innenfor annet isolasjonssjikt slik at den ikke får avgitt denne varmen til omgivelsene eller at varme punkter bør isoleres ekstra før aluminiumstrekket legges over. Alternativt må man unngå direkte kontakt mellom aluminiumen og disse varme puntktene som feks varmtvanns berederens ventiler. En annen måte å redusere varmeledningen i aluminiumen blir jo å holde den så tynn som mulig.
Gir dette mening?
En viss fare for at denne tråden er i ferd med å kuppes nå. Fint om TS rettleder om hvorvidt han/hun ønsker debatten i sin eminente tråd eller om det bør lages en ny.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Strengt tatt meg selv som brakte varmetap på banen, men vi får hente oss inn igjen på den måte at det synes som varmetap fra vv-bereder i slike småskala solvarmeprosjekt som min fanger er har samme potensiale i besparelse som fanger i seg selv.
Det er nesten fristende å kaste ut vv-bereder, og heller sette inn en "Heat on demand" som boostet vannet. Eksempelvis en slik: http://www.jula.no/varmtvannsbereder-436032. Om den får inn 25 grader forvarmet "SOLVANN" skulle den være nok. Til dusj og badekar kommer forvarmet kaldvann og en liten del "boosted" varmvann. Med bereder ut skulle jeg jo spare 1800 kWh/år?
Min plan er å ha en 30 L benkebereder nært tappested. Som en slags magasinerende sanntids varmer på 3 kw som betjener alle forbrukssteder på en bereder.
Dersom alufolien ser ut til å ha effekt hos deg kler jeg inn et liten rom rundt berederen med aluminium.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Ja .. ??
Og vi skal ikke få vite hvilken ?!
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Jo da: http://www.ebay.com/itm/110902805408?ssPageName=STRK:MEWNX:IT&_trksid=p3984.m1439.l2649
Verdt å prøve, men jeg bygget varmelageret helt inntill tanken og skummet for isolering der det var minst avstand fordi jeg ikke fikk glava mellom på folkelig måte. Noe alu får jeg på toppen og på "to" sider. Vil "Sølvlakk" gjøre samme nytten? http://www.biltema.no/no/Bilpleie/Maling-og-lakk/Solvkrom-361014/
Overflaten var jo tydeligvis nokså varm viste deg seg, men evnen overflaten har til å avgi den varmen ved stråling varierer veldig på materialet så artig å høre hva som skjer fremover nå.
Her er forøvrig en link til en liste over emisjonsfaktoren på ulike materialer:
http://www.engineeringtoolbox.com/emissivity-coefficients-d_447.html
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
De to andre varmelednings måtene er jo da konveksjon (varmeledning via massetransport, typisk luft eller vann som blir varmet opp og får lavere tetthet og dermed blir satt i bevegelse og fører varmen med seg) og kondukson (materialenes varmeledningsevne).
For aluminium så har jo den særdeles høy varmeledningsevne. Det innebærer at dersom et aluminiumstrekk mottar varme fra ett enkelt dårlig isolert punkt vil den lede denne varmen vekk og slik sett bidra svært negativt til den totale isolasjonsevnen. Dette betyr vel at dersom det er mulig bør aluminiumen enten ligge innenfor annet isolasjonssjikt slik at den ikke får avgitt denne varmen til omgivelsene eller at varme punkter bør isoleres ekstra før aluminiumstrekket legges over. Alternativt må man unngå direkte kontakt mellom aluminiumen og disse varme puntktene som feks varmtvanns berederens ventiler. En annen måte å redusere varmeledningen i aluminiumen blir jo å holde den så tynn som mulig.
Gir dette mening?
En viss fare for at denne tråden er i ferd med å kuppes nå. Fint om TS rettleder om hvorvidt han/hun ønsker debatten i sin eminente tråd eller om det bør lages en ny.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det er nesten fristende å kaste ut vv-bereder, og heller sette inn en "Heat on demand" som boostet vannet. Eksempelvis en slik: http://www.jula.no/varmtvannsbereder-436032. Om den får inn 25 grader forvarmet "SOLVANN" skulle den være nok.
Til dusj og badekar kommer forvarmet kaldvann og en liten del "boosted" varmvann.
Med bereder ut skulle jeg jo spare 1800 kWh/år?
Dersom alufolien ser ut til å ha effekt hos deg kler jeg inn et liten rom rundt berederen med aluminium.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.