Jeg har vannbåren fordeling i boligen. Både forbruksvann og til oppvarming. Todelt kjele med klargjorte tilkoblinger for varmepumpe står ferdig. En samlestokk/krets for nedstsøpt vannbåren varme i garasje, begge badegulv og under flisene ytterst i hallen 5-6 kvm samt vaskerommet og gjestetoalettet. Ellers er det en samlestokk for ca 90 m BestBoard.
Totalt energiforbruk for boligen hvor det bor to voksne vil ligge på ca 20 tusen kWt. Energiklasse B med masse vinduer og stor takhøyde gjør at det brukes såpass mye enrgi samt at garasjen på 45 kvm har hatt stuetemp hele vinteren. All varmestyring foregår i dag via KNX.
Hvor stort anlegg med solfangere ville du anbefale for en slik bolig og hva ville det koste? Hvor mye antar du det vil spare i løpet av året og hvor mange år vil det ta å spare det inn?
Jeg har en carport ca 4 meter fra boligen som står i nord-sør med 12 grader fall på taket i øst-vest.
Hvor store rør inklusive isolasjon bør gå ut fra teknisk rom.
Eventuelt kan du kopiere hele dette innlegget og flytte det til en tråd som kan kalles "Prosjektering av solfangere for bolig på 290 kvm i kyststrøk på østlandet"
Utgangspunktet er for deg, som hos mange andre, at det er blitt installert en dobbeltmantlet bereder som blir altfor stusselig til å kunne koble inn et effektivt solvarmeanlegg så denne bør kobles opp mot en egnet tank til dette. Blant mylderet av tankløsninger og patenter er det Dalatanken vi mente har mest optimal konstruksjon og tilbyr derfor denne i våre løsninger. Er det plassmangel kan den gamle byttes ut, men ellers kobler du den sammen med den nye og forvarmer VV via Dalatanken og prioriterer varmen med en bivalent shunt. Det er fordeler og bakdeler med begge løsninger. Ekstra varmetap, men samtidig kan el-varme være helt separat. Sol får dermed et større volum å kunne varme alene uten "konkurranse". I vedlegget på alternativ B ser du hvordan högskolan i Dalarna anbefaler dobbeltmantlet bereder koblet (med eller uten VP) og dette er veldig likt slik vi gjør det.
Kostnad til tank er jo noe du derfor får i tillegg, mens de som bygger varmeanlegget fra starten kan sette inn en romslig, godt isolert og fleksibel tank fra starten uten at det koster stort mer enn en dobbeltmantlet bereder ville gjort. Pris på tank er drøyt 20.000,- og diverse nødvendige eller fornuftige tillegg som større ekspansjonskar, stengeventiler, blandeventiler etc kommer på ca 5000,-
En passende solvarmepakke i ditt klasse B-hus med 20.000kwt/år ville jeg valgt å dekke ca 50%, dvs ca 10.000kWt/år. Det får du med den pakken vi har tilbudt som "Flexi Stor". Vet ikke eksakt hvor langt rørstrekk det trengs hos deg , men dette kommer da på ca 65-70.000,-. Enova dekker 10.000,- av dette så samlet nettokost blir ca 80.000 for deg som trenger ekstra tank. Soldelen er isolert sett spart inn på 5-6 år.
Du står deretter igjen med ca 10.000kwt/år å dekke inn, og til den delen har mange valgt luft/vann VP, vedovn med vannkappe eller begge deler.
Når det gjelder VP så kan ikke jeg forsvare kostnadene med boing når det står så lite igjen, og spesielt ikke når det uansett vil gå med litt tilleggsvarme fra EL-kolbene i ny og ned. Avhenger selvsagt noe på hvor du bor, men hvis VP tar seg av alle de grå og triste dagene da ikke sola bidrar med stort så trengs ikke store maskinen. Du har nå allerede tank og alt som trengs av varmestyring og uttak til VV så du trenger i prinsippet da kun "motoren" Trådstarter nevnte sin ombygde varmepumpe, og den er veldig lik de vi har levert mest av som ferdige luft/vann-modeller. De koster ca 25-30.000,-. Oppgitte virkningsgrader tar jeg alltid med en bøtte salt når det gjelder VP så av de oppgitte 4,5 kan du kanskje regne med 3 i årsvirkningsgrad. Sola tar seg av hele sommerhalvåret og bidrar svært godt også på iskalde solfylte vinterdager da VP ellers ville gitt dårligere butikk så det er nokså realistiske tall om vi i tillegg kun lar den ta seg av resterende 6-7.000kwt/år, dvs spart ca 4-5.000 pr år. Enova kan også her dekke 20% om det gjøres etter at sola er på plass. VP er da isolert sett også spart inn på ca 5-6 år. Levetiden på en VP som får så gode driftsvilkår og reduserte arbeidstimer bør i tillegg bli svært hyggelig ift å jobbe alene.
Samlet kost for en kombinert sol og VP-pakke med tank og tilbehør til å spare inn 15000 av dine 20000kWt blir derfor ca 120.000. Med full pott fra Enova er du nede i 100.000,-
Jeg skal overlate til andre her inne å regne på om dette er lønnsomt eller ikke ;)
Det sikreste fasitsvaret er at det ikke lønner seg å ha det varmt i huset, eller vaske seg i varmt vann for den saks skyld :D
Ein må skille mellom varmeproduksjon og varmedistribusjon. Distribusjon gir komfort, produksjon er for dei fleste heilt uinterssant komfortmessig så lenge det ikkje bråkar for mykje eller kan gi andre plager. Så for dei som ikkje skal redde verda eller har spesiell interesse for varmepumper, solfangarar og helst bur i det tekniske rommet, er produksjon kun eit økonomisk spørsmål, og bør behandlast som det. Så eg utfordar deg til å setje opp ei økonomisk oppstilling med eit kombianlegg med varmepumpe & solfangar, så kan me diskutere økonomien i det.
Ellers er eg enig i det meste du skriv. Eg vurderer fortsatt solfangar/vedfyring kontra varmepumpe, å kombinere vp. med solfangar klarar eg ikkje på nokon måte å få økonomi i utan å bygge basseng.
Produksjon og distribusjon er selvsagt to forskjellige ting, men de hører likevel mye mer sammen enn hva som ofte blir diskutert.
Mer tilgjengelig varme betyr som oftest okt forbruk og dermed økt behov for hva som må produseres. Det er som i resten av verden; økt tilbud gir økt etterspørsel. Og vi er generelt de fleste av oss noen komfortdyr ;)
Dernest kan selve distribusjonen av varme ha stor innvirkning på driftsøkonomien til produksjonsdelen. Er det et lavtemperatur varmeanlegg kan både sol og VP ha svært mye høyere virknings- og dekningsgrad enn om det er radiatorer/viftekonvektorer som krever høyere turtemperaturer for å gi nok varmeeffekt i rommet. Hvor hurtigregulert det er har også mye å si på hvor mye energi som til slutt trengs å bli produsert. Distribusjonsdelen burde derfor få langt mer fokus enn hva den har, men det er nok mer interressant å studere maskinenes tekniske spesifikasjoner og velge hva som er "best i test" av dette. Ingenting er derimot bedre enn det svakeste ledd, og det er vel hovedgrunnen til at de færreste er i nærheten av å se virkningradstallene oppgitt i salgsbrosjyrene til varmepumpene, eller uansett varmekilde. Det er vel kun strøm som er unntaket på tilnærmet 100%
Økonomien i et kombianlegg som sol og VP kan du vurdere utifra eksempelet gitt til Aasg, men som oppvokst på gård og nærmest forpliktet til å fyre med ved, så det er også min personlige prioritet. Å fyre med ved krever derimot sitt, så en liten og rimelig VP som kan vedlikeholde litt varme gjør på andre siden vedfyringen langt mer trivelig, og om alternativet er at el-kolben slår inn mye fordi man ikke gidder å fyre, er bortreist eller er tom for ved, kan selv en trippel-løsning være både praktisk og lønnsom.
... Du står deretter igjen med ca 10.000kwt/år å dekke inn, og til den delen har mange valgt luft/vann VP, vedovn med vannkappe eller begge deler.
Når det gjelder VP så kan ikke jeg forsvare kostnadene med boing når det står så lite igjen, og spesielt ikke når det uansett vil gå med litt tilleggsvarme fra EL-kolbene i ny og ned. Avhenger selvsagt noe på hvor du bor, men hvis VP tar seg av alle de grå og triste dagene da ikke sola bidrar med stort så trengs ikke store maskinen. ...
Det var nettopp det jeg tenkte da jeg før ferien, i denne tråden, innførte tanken med å bruke solfanger som kollektorkrets til varmepumpe. Jeg ser at tanken ble forstått i en mer avansert form enn jeg tenkte.
Tanken min var; La oss tenke på en vinterdag i Aasg's kystnære hus i Vestfold. Utetemp er -10 på det varmeste, sola er oppe fra kl 9 til kl 15 og tildels dekket bak et vekslende skydekke. La os tenke at nattetemperaturen natten i forveien var -20. En l-v-pumpe vil da ha jobben med å løfte temperaturen fra -15 (i snitt) ute til +35 i tanken inne. Dette er i grenseland av hva en varmpumpe egner seg til.
Solfangerene i anlegget får nok energi fra sola til at den klarer å forvarme inntaksvann fra +4 til +6, men ellers er det fint lite bidrag å få herfra. Tallene er plukket ut av løse lufta, gjetting etter å ha lest endel måleresultater, og sikkert diverse sammenblandinger, men jeg tror det kan være et snev av realisme i dem.
Og det var her jeg tenkte....(!) I.o.m at solfangeren klarer å forvarme inntaksvannet til 6 grader, må altså temperaturen i selve fangeren ha steget fra -20 til +10 i løpet av formiddagen. Det er jo et godt stykke energi samlet der, men den gjør ikke mye nytte for seg med dagens anlegg.
Så, for å utnytte denne energien kom tanken på å bruke den til å gi varmepumpen bedre arbeidsvilkår. I steden for at den skal jobbe mot luft på -15, kan det jobbe mot væske varmet av solfanger. Altså en v-v-pumpe med solfangeren som kollektor i steden for borrehull. Pumpa vil da helt sikkert kjøle ned solfangerkretsen vesentlig, og det gir jo bare solfangeren enda bedre muligheter til å fange energi fra sola. Natterstid vil sikkert pumpa kjøle væsken til solfangeren et godt stykke under lufttemperaturen, og da selv om det er natt vil lufttemp alene bidra til å løfte temperaturen i kretsen opp mot utelufttemp.
Jeg vil også tro at varmepumpa i et slikt oppsett vil kunne fungere som en ren sirkulasjonspumpe sommerstid, slik at man her også slipper investeringen av en slik.
Kostnadsmessig har jeg den oppfattning av at en v-v-pumpe ikke koster all verden - det er borrehullet som koster.
Tviler på at det er noko økonomi i dette da COP til v/v vil synke mykje da kollektor står i -15ºC (i lufta) i stedet for 0ºC eller -2ºC som den vanligvis vil gjere i ein energibrønn eller jordkollektor. For 10 kW treng ein eit jordkollektorareal på minst 500m², og areal på solfangarane må vera større da dei er betre isolert enn jord og ikkje vil ha noko bidra om natta. Dette er i praksis ei l/v vp. uten vifte ute.
Ei enkel v/v vp. treng ikkje kosta all verden, eg reknar på ei pumpe til rundt 50000,- inkl. jordkollektor, tilkoblingsdeler og sprit. Kan du får jordkollektor grave ned rimeleg kan du komme med fornuftig pris.
Mulighetene er likevel absolutt tilstede, og der er mange dager vinterstid solfangerne lett kunne klart å bidra med 10-20 grader til ei v/v-VP. Er det derimot allerede 20-30 grader fra før i bunnen av tanken så vil i motsetning solfangerne ikke få bidratt med noenting.
Varmepumpen går jo stort sett når ikke solfangerne gir noe så en vekselventil der varmepumpe bruker solfangerne på dagtid er slettes ikke dumt. Jordsløyfen kan også brukes til å sende ned overskuddsvarme fra solfangerne sommerstid. Så ideene er absolutt brukelige. Rørene fra både solfangere og kollektor kommer gjerne inn i samme rommet så eneste tilleggskost er ventilen og evnt samme frostvæske som til solfangerne i begge rør.
Har man en kombinasjon av Sol og Varmepumpe som dette - vil da varmepumpen / sol varme varmelageret opp til 60-70grader (om sommeren når det er varmt ute) ?
Det hadde jo vært greitt å ha så varmt vann i varmelageret som mulig, slik at varmtvannstanken kan slippe å bruke noe strøm for å få vannet opp til maks temp ?
Men hva da med gulvvarmen? Der skal man jo kanskje ha en tur temp. på 40grader? hvordan vil det fungere når vannet holder f.eks. 70grader i tanken? Vil shunt'en styre dette så vanntemperaturen ut i gulvvarmen er stabil på f.eks. 40grader?
Mulighetene er likevel absolutt tilstede, og der er mange dager vinterstid solfangerne lett kunne klart å bidra med 10-20 grader til ei v/v-VP. Er det derimot allerede 20-30 grader fra før i bunnen av tanken så vil i motsetning solfangerne ikke få bidratt med noenting.
Varmepumpen går jo stort sett når ikke solfangerne gir noe så en vekselventil der varmepumpe bruker solfangerne på dagtid er slettes ikke dumt. Jordsløyfen kan også brukes til å sende ned overskuddsvarme fra solfangerne sommerstid. Så ideene er absolutt brukelige. Rørene fra både solfangere og kollektor kommer gjerne inn i samme rommet så eneste tilleggskost er ventilen og evnt samme frostvæske som til solfangerne i begge rør.
Så, for å utnytte denne energien kom tanken på å bruke den til å gi varmepumpen bedre arbeidsvilkår. I steden for at den skal jobbe mot luft på -15, kan det jobbe mot væske varmet av solfanger. Altså en v-v-pumpe med solfangeren som kollektor i steden for borrehull
Å bruke kun solfangarane som kollektor og kutte jordkollektor/energibrønn og det er eg skeptisk til. Med veksleventil & jordkollektor kan ei få litt ekstra ja, men igjen, om det økonomi i det, tvilar eg på om ein ikkja har svært stor vv. forbruk om sommaren da.
Utgangspunktet er for deg, som hos mange andre, at det er blitt installert en dobbeltmantlet bereder som blir altfor stusselig til å kunne koble inn et effektivt solvarmeanlegg så denne bør kobles opp mot en egnet tank til dette. Blant mylderet av tankløsninger og patenter er det Dalatanken vi mente har mest optimal konstruksjon og tilbyr derfor denne i våre løsninger. Er det plassmangel kan den gamle byttes ut, men ellers kobler du den sammen med den nye og forvarmer VV via Dalatanken og prioriterer varmen med en bivalent shunt.
Det er fordeler og bakdeler med begge løsninger. Ekstra varmetap, men samtidig kan el-varme være helt separat. Sol får dermed et større volum å kunne varme alene uten "konkurranse". I vedlegget på alternativ B ser du hvordan högskolan i Dalarna anbefaler dobbeltmantlet bereder koblet (med eller uten VP) og dette er veldig likt slik vi gjør det.
Kostnad til tank er jo noe du derfor får i tillegg, mens de som bygger varmeanlegget fra starten kan sette inn en romslig, godt isolert og fleksibel tank fra starten uten at det koster stort mer enn en dobbeltmantlet bereder ville gjort. Pris på tank er drøyt 20.000,- og diverse nødvendige eller fornuftige tillegg som større ekspansjonskar, stengeventiler, blandeventiler etc kommer på ca 5000,-
En passende solvarmepakke i ditt klasse B-hus med 20.000kwt/år ville jeg valgt å dekke ca 50%, dvs ca 10.000kWt/år. Det får du med den pakken vi har tilbudt som "Flexi Stor". Vet ikke eksakt hvor langt rørstrekk det trengs hos deg , men dette kommer da på ca 65-70.000,-. Enova dekker 10.000,- av dette så samlet nettokost blir ca 80.000 for deg som trenger ekstra tank. Soldelen er isolert sett spart inn på 5-6 år.
Du står deretter igjen med ca 10.000kwt/år å dekke inn, og til den delen har mange valgt luft/vann VP, vedovn med vannkappe eller begge deler.
Når det gjelder VP så kan ikke jeg forsvare kostnadene med boing når det står så lite igjen, og spesielt ikke når det uansett vil gå med litt tilleggsvarme fra EL-kolbene i ny og ned. Avhenger selvsagt noe på hvor du bor, men hvis VP tar seg av alle de grå og triste dagene da ikke sola bidrar med stort så trengs ikke store maskinen. Du har nå allerede tank og alt som trengs av varmestyring og uttak til VV så du trenger i prinsippet da kun "motoren" Trådstarter nevnte sin ombygde varmepumpe, og den er veldig lik de vi har levert mest av som ferdige luft/vann-modeller. De koster ca 25-30.000,-. Oppgitte virkningsgrader tar jeg alltid med en bøtte salt når det gjelder VP så av de oppgitte 4,5 kan du kanskje regne med 3 i årsvirkningsgrad. Sola tar seg av hele sommerhalvåret og bidrar svært godt også på iskalde solfylte vinterdager da VP ellers ville gitt dårligere butikk så det er nokså realistiske tall om vi i tillegg kun lar den ta seg av resterende 6-7.000kwt/år, dvs spart ca 4-5.000 pr år. Enova kan også her dekke 20% om det gjøres etter at sola er på plass. VP er da isolert sett også spart inn på ca 5-6 år. Levetiden på en VP som får så gode driftsvilkår og reduserte arbeidstimer bør i tillegg bli svært hyggelig ift å jobbe alene.
Samlet kost for en kombinert sol og VP-pakke med tank og tilbehør til å spare inn 15000 av dine 20000kWt blir derfor ca 120.000. Med full pott fra Enova er du nede i 100.000,-
Jeg skal overlate til andre her inne å regne på om dette er lønnsomt eller ikke ;)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Produksjon og distribusjon er selvsagt to forskjellige ting, men de hører likevel mye mer sammen enn hva som ofte blir diskutert.
Mer tilgjengelig varme betyr som oftest okt forbruk og dermed økt behov for hva som må produseres. Det er som i resten av verden; økt tilbud gir økt etterspørsel. Og vi er generelt de fleste av oss noen komfortdyr ;)
Dernest kan selve distribusjonen av varme ha stor innvirkning på driftsøkonomien til produksjonsdelen. Er det et lavtemperatur varmeanlegg kan både sol og VP ha svært mye høyere virknings- og dekningsgrad enn om det er radiatorer/viftekonvektorer som krever høyere turtemperaturer for å gi nok varmeeffekt i rommet. Hvor hurtigregulert det er har også mye å si på hvor mye energi som til slutt trengs å bli produsert. Distribusjonsdelen burde derfor få langt mer fokus enn hva den har, men det er nok mer interressant å studere maskinenes tekniske spesifikasjoner og velge hva som er "best i test" av dette. Ingenting er derimot bedre enn det svakeste ledd, og det er vel hovedgrunnen til at de færreste er i nærheten av å se virkningradstallene oppgitt i salgsbrosjyrene til varmepumpene, eller uansett varmekilde. Det er vel kun strøm som er unntaket på tilnærmet 100%
Økonomien i et kombianlegg som sol og VP kan du vurdere utifra eksempelet gitt til Aasg, men som oppvokst på gård og nærmest forpliktet til å fyre med ved, så det er også min personlige prioritet. Å fyre med ved krever derimot sitt, så en liten og rimelig VP som kan vedlikeholde litt varme gjør på andre siden vedfyringen langt mer trivelig, og om alternativet er at el-kolben slår inn mye fordi man ikke gidder å fyre, er bortreist eller er tom for ved, kan selv en trippel-løsning være både praktisk og lønnsom.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det var nettopp det jeg tenkte da jeg før ferien, i denne tråden, innførte tanken med å bruke solfanger som kollektorkrets til varmepumpe. Jeg ser at tanken ble forstått i en mer avansert form enn jeg tenkte.
Tanken min var;
La oss tenke på en vinterdag i Aasg's kystnære hus i Vestfold. Utetemp er -10 på det varmeste, sola er oppe fra kl 9 til kl 15 og tildels dekket bak et vekslende skydekke. La os tenke at nattetemperaturen natten i forveien var -20. En l-v-pumpe vil da ha jobben med å løfte temperaturen fra -15 (i snitt) ute til +35 i tanken inne. Dette er i grenseland av hva en varmpumpe egner seg til.
Solfangerene i anlegget får nok energi fra sola til at den klarer å forvarme inntaksvann fra +4 til +6, men ellers er det fint lite bidrag å få herfra. Tallene er plukket ut av løse lufta, gjetting etter å ha lest endel måleresultater, og sikkert diverse sammenblandinger, men jeg tror det kan være et snev av realisme i dem.
Og det var her jeg tenkte....(!)
I.o.m at solfangeren klarer å forvarme inntaksvannet til 6 grader, må altså temperaturen i selve fangeren ha steget fra -20 til +10 i løpet av formiddagen. Det er jo et godt stykke energi samlet der, men den gjør ikke mye nytte for seg med dagens anlegg.
Så, for å utnytte denne energien kom tanken på å bruke den til å gi varmepumpen bedre arbeidsvilkår. I steden for at den skal jobbe mot luft på -15, kan det jobbe mot væske varmet av solfanger. Altså en v-v-pumpe med solfangeren som kollektor i steden for borrehull. Pumpa vil da helt sikkert kjøle ned solfangerkretsen vesentlig, og det gir jo bare solfangeren enda bedre muligheter til å fange energi fra sola. Natterstid vil sikkert pumpa kjøle væsken til solfangeren et godt stykke under lufttemperaturen, og da selv om det er natt vil lufttemp alene bidra til å løfte temperaturen i kretsen opp mot utelufttemp.
Jeg vil også tro at varmepumpa i et slikt oppsett vil kunne fungere som en ren sirkulasjonspumpe sommerstid, slik at man her også slipper investeringen av en slik.
Kostnadsmessig har jeg den oppfattning av at en v-v-pumpe ikke koster all verden - det er borrehullet som koster.
Er jeg helt på jordet?
For 10 kW treng ein eit jordkollektorareal på minst 500m², og areal på solfangarane må vera større da dei er betre isolert enn jord og ikkje vil ha noko bidra om natta. Dette er i praksis ei l/v vp. uten vifte ute.
Ei enkel v/v vp. treng ikkje kosta all verden, eg reknar på ei pumpe til rundt 50000,- inkl. jordkollektor, tilkoblingsdeler og sprit. Kan du får jordkollektor grave ned rimeleg kan du komme med fornuftig pris.
Varmepumpen går jo stort sett når ikke solfangerne gir noe så en vekselventil der varmepumpe bruker solfangerne på dagtid er slettes ikke dumt. Jordsløyfen kan også brukes til å sende ned overskuddsvarme fra solfangerne sommerstid. Så ideene er absolutt brukelige. Rørene fra både solfangere og kollektor kommer gjerne inn i samme rommet så eneste tilleggskost er ventilen og evnt samme frostvæske som til solfangerne i begge rør.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Har man en kombinasjon av Sol og Varmepumpe som dette - vil da varmepumpen / sol varme varmelageret opp til 60-70grader (om sommeren når det er varmt ute) ?
Det hadde jo vært greitt å ha så varmt vann i varmelageret som mulig, slik at varmtvannstanken kan slippe å bruke noe strøm for å få vannet opp til maks temp ?
Men hva da med gulvvarmen? Der skal man jo kanskje ha en tur temp. på 40grader? hvordan vil det fungere når vannet holder f.eks. 70grader i tanken? Vil shunt'en styre dette så vanntemperaturen ut i gulvvarmen er stabil på f.eks. 40grader?
Enig med deg her, men det han skreiv var:
Å bruke kun solfangarane som kollektor og kutte jordkollektor/energibrønn og det er eg skeptisk til.
Med veksleventil & jordkollektor kan ei få litt ekstra ja, men igjen, om det økonomi i det, tvilar eg på om ein ikkja har svært stor vv. forbruk om sommaren da.