Legionella bør absolutt taes hensyn til, selvom det nok kan virke rimelig overdrevet hvor stor risiko det egentlig er ift antall syke/døde av Leginærsyken.
Bakterien må pustes inn i lungene og dusjvannet må derfor forstøves rimelig godt for at det skjer. Sparedusj bør derfor kanskje forbys? ;)
Bakterien må ha stillestående vann for å formere seg, og organisk bunnfall i en bereder er ekstra godt for å fremme vekst. Bakteriene gror som en film på diverse materielar og aller best på plastikk, gummi og treverk. Kobber er derimot svært veksthemmende på bakterier så i rør/tanker av kobber vil ikke Legionella kunne formere seg særlig lett. Dernest er temperatur det som først og fremst blir fokusert på for om det blir vekst, men materialvalg og utforming av VVS-artikler har altså minst like stor betydning.
I Dalatanken brukes det tappespiraler av kamflensrør i kobber. Det betyr at det hverken er stillestående vann over tid, organisk bunnfall eller et material Legionella kan formere seg på. Disse tankene vil derfor ha svært lav risiko for å kunne bidra til Legionella. Videre er det desidert mest kobberrør som er brukt i rørføringen ut til tappestedene så her vil det heller ikke få grodd. Hvordan nye rør-i-rørsystemer vil påvirke legionellavekst er jeg derfor mer spent på.
I styringene vi leverer til solvarmeanleggene er det i tillegg innebygget en anti-legionellafunksjon der el-kolben i tank kan styres til å heise opp temperaturen med faste mellomrom. Typisk er 70 grader hver 7. dag. Vi aktiverer sjelden denne men kan være aktuelt i anlegg der det brukes dobbeltmantlede beredere eller tappespiraler/varmevekslere i rustfritt stål.
Solvarmedelen av anlegget startet opp 01.05.2010 og har frem til nyttår gitt 7100 kwt. I perioden 1. januar til 20. januar har det akkumulert 105kwt. Anslår at anlegget etter det første driftsåret vil gi ca 11 000 kwt. I perioden fra 1. mai til 1. november forsynte anlegget all varme og varmtvann til huset ( 3 voksne som bor på 135 kvm.). Så var det ganske brått slutt og elkolben begynte å slå inn. I november bidro solen litt (150 kwt), men i desember ble det under 20kwt.
Hei
Når begynte du og få noe ut av solfangerne på vårparten igjenn? Lurer på og montere et slikt anlegg i sarpsborg og er nysjerrig ;)
Hvor stor betydning har utelufttemperaturen på solfangerenes produksjon? Er det slik at 20 grader endring i uteluft gir 20 grader endring i vanntemp i tanken?
Nei. Vacumet i rørene gjør at de er så godt isolerte at selve rørene kan være dekket med rim/dugg men fremdeles produsere godt med varme. Selvsagt noe er det, men største forskjellen ligger nok i husets energiforbruk
Utetemperatur har svært lite å si for vakumrør, og kalde dager vinterstid kan pga gnistrende klart og fint vær være svært gode sammenlignet med selv gode sommerdager.
Siden solvarmen gjerne blir brukt opp kontinuerlig vinterstid i varmeanlegget blir arbeidstemperaturene heller normalt ikke så høye at varmetap i rør blir særlig betydelig. Solfangerne klarer også å yte mer jo lavere arbeidstemperatur som kjøres så jo mer lavtemperatur det vannbårne varmeanlegget er konstruert for jo større virkningsgrad/dekningsgrad vil solfangerne kunne gi.
Hva med å bruke solfangere som kollektorkrets med en liten v-v-varmepumpe? Det burde gi en god mulighet for fangeren å bidra selv ved lave temperaturer.
Det er jo mulig, men det er noen utfordringer både kostnadsmessig, samt at solen er jo ikke tilstede hele tiden, slik at det ved overskyet vær vil bli ekstremt kaldt i denne sløyfen siden solfangerene ikke klarer ta opp varme fra luften rundt (godt isolert). Da skal det mye til før dette kan lønne seg økonomisk, eller i det minste gå i null, som vel er et mål for de fleste.
Hva med å bruke solfangere som kollektorkrets med en liten v-v-varmepumpe? Det burde gi en god mulighet for fangeren å bidra selv ved lave temperaturer.
Ja dette er fullt mulig og ikke særlig komplisert heller. Det trengs kun en varmeveksler på kollektorsløyfen mot VP og en motorisert ventil som sender væsken i solvarmesløyfen mot denne fremfor tank når det er noe å bidra med.
Solfangerne vil da kunne heise temperaturen fra borehullet og gi VP økt virkningsgrad. Dette vil typisk være på grå dager vinterstid da akkumulatortanken er for varm til at solfangerne kan få gitt mer her, mens det likevel kan være en god differansetemperatur mot kollektortemperatur til VP.
Vi har gjort dette ved et par tilfeller der det også har blitt permafrost i borehullet, og med hjelp fra solvarme så blir disse energibrønnene gradvis "friskmeldt" igjen.
Bakterien må pustes inn i lungene og dusjvannet må derfor forstøves rimelig godt for at det skjer. Sparedusj bør derfor kanskje forbys? ;)
Bakterien må ha stillestående vann for å formere seg, og organisk bunnfall i en bereder er ekstra godt for å fremme vekst. Bakteriene gror som en film på diverse materielar og aller best på plastikk, gummi og treverk. Kobber er derimot svært veksthemmende på bakterier så i rør/tanker av kobber vil ikke Legionella kunne formere seg særlig lett. Dernest er temperatur det som først og fremst blir fokusert på for om det blir vekst, men materialvalg og utforming av VVS-artikler har altså minst like stor betydning.
I Dalatanken brukes det tappespiraler av kamflensrør i kobber. Det betyr at det hverken er stillestående vann over tid, organisk bunnfall eller et material Legionella kan formere seg på. Disse tankene vil derfor ha svært lav risiko for å kunne bidra til Legionella. Videre er det desidert mest kobberrør som er brukt i rørføringen ut til tappestedene så her vil det heller ikke få grodd. Hvordan nye rør-i-rørsystemer vil påvirke legionellavekst er jeg derfor mer spent på.
I styringene vi leverer til solvarmeanleggene er det i tillegg innebygget en anti-legionellafunksjon der el-kolben i tank kan styres til å heise opp temperaturen med faste mellomrom. Typisk er 70 grader hver 7. dag. Vi aktiverer sjelden denne men kan være aktuelt i anlegg der det brukes dobbeltmantlede beredere eller tappespiraler/varmevekslere i rustfritt stål.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hei
Når begynte du og få noe ut av solfangerne på vårparten igjenn?
Lurer på og montere et slikt anlegg i sarpsborg og er nysjerrig ;)
Mvh
Kjell
Kjell
Konkrete tilbakemeldinger fra kunder varierer fra ingenting i de mørkeste vintermånedene til å være så og si selvforsynt fra februar.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Selvsagt noe er det, men største forskjellen ligger nok i husets energiforbruk
Siden solvarmen gjerne blir brukt opp kontinuerlig vinterstid i varmeanlegget blir arbeidstemperaturene heller normalt ikke så høye at varmetap i rør blir særlig betydelig. Solfangerne klarer også å yte mer jo lavere arbeidstemperatur som kjøres så jo mer lavtemperatur det vannbårne varmeanlegget er konstruert for jo større virkningsgrad/dekningsgrad vil solfangerne kunne gi.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Da skal det mye til før dette kan lønne seg økonomisk, eller i det minste gå i null, som vel er et mål for de fleste.
Ja dette er fullt mulig og ikke særlig komplisert heller. Det trengs kun en varmeveksler på kollektorsløyfen mot VP og en motorisert ventil som sender væsken i solvarmesløyfen mot denne fremfor tank når det er noe å bidra med.
Solfangerne vil da kunne heise temperaturen fra borehullet og gi VP økt virkningsgrad. Dette vil typisk være på grå dager vinterstid da akkumulatortanken er for varm til at solfangerne kan få gitt mer her, mens det likevel kan være en god differansetemperatur mot kollektortemperatur til VP.
Vi har gjort dette ved et par tilfeller der det også har blitt permafrost i borehullet, og med hjelp fra solvarme så blir disse energibrønnene gradvis "friskmeldt" igjen.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)