jolsum, hva med strømmen du må kjøpe fra nettet? Må du kjøpe den fra Otovo?
Jeg kjøper min fra Otovo, greie betingelser der. Får også 1,- pr. kWh eksportert, inntil 5000kWh per år. De siste 3000kWh får jeg ca. 30 øre/kWh for. Og jeg har ikke handlet anlegg derfra, bruker de kom som strømleverandør.
Hva er betingelsene? Klarer ikke å finne prisene på nettet.
Otovo Nabostrøm har følgende vilkår:
Spotpris per kilowattime pluss 0 øre
Elsertifikater 2,5 øre per kilowattime (lovpålagt avgift)
Fast månedspris kroner 39,-
Otovo Nabostrøm er et enkelt og tydelig produkt. Vi tar ingen påslag utover en fastpris på 39 kroner i måneden. Alle andre kostnader med strømmen er det samme som vi har med å levere den til deg: Du får spotpris på strømmen, du får lovpålagte elsertifikatene til prisen slik de settes ved elsertifikatoppgjøret 1. april hvert år og utover det er det ingen påslag.
Det er en veldig gunstig avtale. Kan ikke være økonomisk bærekraftig over tid, når de kjøper for 1kr/kwh og selger til såpass gode betingelser. Det vanlige har vært at man får spotpris for det man selger som plusskunde.
Det er en veldig gunstig avtale. Kan ikke være økonomisk bærekraftig over tid, når de kjøper for 1kr/kwh og selger til såpass gode betingelser. Det vanlige har vært at man får spotpris for det man selger som plusskunde.
Nå vil vel Otovo kunne få opprinnelsessertifikater for den strømmen de kjøper av solcellekunder og dermed få en ekstra inntekt på det?
Jeg forsker på dette med solceller til masteroppgaven min og ser etter noen i området Oslo/Asker/Bærum til å snakke med! Hvis noen bor i området og har solceller- send meg gjerne en mail / melding!
Er i tankeboksen angående solceller på taket. Enebolig med flatt tak, ingen trær eller noe som skygger. Har fjernvarme, så strøm brukes ikke til oppvarming eller varmtvann. Dermed har vi relativt lavt strømforbruk i huset. Så langt i år har vi brukt ca 5000 kWh. Iflg Otovo's nettside-beregninger er det 13 paneler som vil være mest hensiktsmessig, som da vil produsere 2700 kWh per år.
Panelene er for meg åpenbart en dårlig investering, med nedbetalingstid på 25-30 år, avhengig av hvordan man regner. Men det er spesielt to faktorer som gjør at jeg nå tenker mer og mer på dette:
1) Vi får elbil senere i år. Det vil sannsynligvis øke strømforbruket signifikant. Det er interessant å kunne produsere egen strøm til dette formålet på dagtid når strøm er dyrt. Solceller produserer vel dårlig på natten, men på ettermiddag og dagtid i helger, ser jeg for meg at det blir en del lading. 2) Vi er plaget med at huset blir for varmt, spesielt i øverste etasje. Etter å ha installert masse solskjerming, er det fortsatt plagsomt. Jeg tror det er taket som varmes opp, og som fungerer som et svært varmemagasin. Jeg innbiller meg at solceller kan ta mye av brodden av denne uønskede oppvarmingen.
Noen spørsmål jeg ikke har funnet svar på, der denne tråden kanskje kan tilføre noe: - Hvordan installeres panelene på eksisterende tak? Med flatt tak er jeg allerede litt paranoid ift lekkasjer osv. Blir taket punktert ved installasjon? Hvem har/tar ansvar for evt skader som oppstår som følge av dette? - Hvordan fungerer paneler på flatt tak? Jeg antar at de tiltes litt mot sør, men får jeg god nok vinkel på dem for å få OK effekt? Eller blir det Syden-montering som antar at solen står mer eller mindre i senit? - Kikket på en nettside (ikke Otovo) som mente at Norge var spesielt godt egnet for solceller pga vår "kalde og tørre" klima. Jeg bor i Stavangerområdet. "Kaldt og tørt" er ikke en spesielt nøyaktig beskrivelse, føler jeg. Hvor mye effekt får jeg egentlig fra panelene? Hvordan er erfaringene fra dere som allerede har solceller? Har de levert som lovet? - Kan jeg risikere spenningsproblemer i strømnettet i huset? Det installeres en vekselretter. Hvordan fungerer disse, og påvirker de i praksis strømleveransen til apparater i huset?
Setter pris på alle relevante erfaringer rundt solceller på private tak!
Er det noe Otovo og andre ikke opplyser om på sine nettsider, som jeg som potensiell kunde burde vite/ta hensyn til?
Har litt av samme tanker som deg PSV, så håper det kommer noen bra svar. Overetasjen vår blir veldig varm og når man ser på kost for å endre på taket (idealt sett burde man løftet på alt og hatt et gott luftet kaldloft som buffer) så er det i hvert fall billigt med solceller.
Har dessverre ikke så veldig mye innspill (finnes de som kan dette mye bedre). Panelene festes i hvert fall på rammer og rammene festes i takkonstruksjonen. Et problem for oss vil være at sperrene ligger på alt annet enn standardavstand fra hverandre. Aner ikke om man klarer å finne dem på noen lur måte, men å feste panelene kun i rupanelen tror jeg ikke blir bra Tror muligens lektene til rupanelen ligger rett over sperrene og da går det kanskje å finne spikerhoder med magnet? Vi skal ha snekkere å montere et takvindu på det aktuelle taket, så da håper jeg det er mulig å lære seg mer om hvordan det er bygget opp.
Med 0 grader infallsvinkel får du iaf. begrenset effekt. Sett på hele året er det rundt 45 grader som gir best effekt mener jeg å ha lest. (På vinteren noe mer, på sommeren noe mindre). Finnes sikkert rammer som går å justere vinkel på, men de koster jo en del i både penger og tidsbruk.
Med 0 grader infallsvinkel får du iaf. begrenset effekt. Sett på hele året er det rundt 45 grader som gir best effekt mener jeg å ha lest. (På vinteren noe mer, på sommeren noe mindre). Finnes sikkert rammer som går å justere vinkel på, men de koster jo en del i både penger og tidsbruk.
Total energi du kan hente fra taket ditt er i teori uavhengig av oppvinkling, men du behøver færre paneler om de vinkles opp: Skyggen (på taket) av panelet er lengre enn panelet selv, og viser hvor stor del av innstrålingen på taket panelet fanger opp. Det har ingen hensikt å montere neste panel i skyggen av det som står foran; du setter ikke panelene like tett, men fanger likevel opp all sol som faller på taket.
Skyggen bak et panel avhenger både av tid på dagen og tid på året. Ideelt sett skulle skyggene alltid stå kant i kant på takflaten, men det får du ikke til: Midt på dagen, med høy sol blir det glipper mellom panelene der sola smetter ned på taket og utnyttes ikke. Morgen og kveld kryper skyggene fra ett panel opp på det som står bakenfor, og blokkerer det. (Og den blokkeringen kan være mer alvorlig enn du er klar over: Cellene er koblet i serier, og skygge på én enkelt celle kan blokkere strømmen fra hele celle-raden.) Har du råd til rundt 40% flere paneler (ift. 45° vinkel) unngår du problemet med skygger og tapt lys mellom panelene.
Du slipper også å tenke på orientering øst/vest; vinkler du opp panelene, bør de absolutt stå rett mot sør. Har huset fasade rett mot sør, er det ikke noe stort problem. Er huset dreid i en "vilkårlig" vinkel, må enten radene av paneler gå på skrå i forhold til kanten av taket (noe som kan se rotete ut), og det kan bli vanskelig å utnytte hjørnene godt. Eller du må vri hvert enkelt panel i forhold til de andre i samme rad, og da må du passe på skygging også sideveis.
Horisontal montering gir andre problemer. På mikro-nivå ligger fotocellene nede i fordypninger i materialet - det er som om du står nede i en dal med bratte, skyggende fjellsider: Det blir skyggefullt nede i dalbunnen lenge før sola går ned i havet. Med oppvinklede paneler er åpningen mye mer rett mot sola. Den kan gå lavere mot horisonten, uten skyggeeffekter. Det skal ikke overdrives for mye: Nyere paneler har ikke like dype groper som eldre, og dessuten: Når skyggene kommer, er strålingen allerede så svak at det ikke er allverdens å hente uansett.
Ideell vinkel avhenger av hvor du bor og hva du skal ha strømmen til. For termiske solfangere har du lite nytte av å enorme mengder varme i juni og juli, når 45° gir mest energi. Du gir heller avkall på maksimal sommer-energi, og optimaliserer for den tid av året når du har bruk for energien. For Trondheim på 63°N, er 63° vinkling ideelt ved vår/høst-jevndøgn, for Tromsø, på nesten 70°N er 70° ideelt: det betyr at panelet peker rett mot sola midt på dagen, når den er på det høyeste. Rundt jevndøgn har du definitivt glede av energien, både vår (20.mars) og høst (22. sept). Det gjelder ikke bare varme: Også el-forbruk er høyere høst og vår, både til belysning og mer innendørs-aktiviteter - og selvsagt om du bruker noe el til oppvarming - enn midtsommers.
Monterer du panelene enda brattere, utnyttes senhøst- og vinter-sola bedre - men det er lite solenergi å hente, mye mindre å vinne enn hva du gir fra deg tidligere på høsten og senere på våren. For egen bruk av energien er trolig optimalisering på jevndøgn, dvs. oppvinkling svarende til hvor langt nord du bor, et godt stalltips.
Satser du på å bli kraftleverandør, og kan få umiddelbar avsetning på alt du klarer å produsere, istedetfor å bruke det selv, vil 45° øke produksjonen midtsommers, med mindre produksjon vår/høst - men ikke så mye redusert som det du får ekstra midtsommers, så årsproduksjonen blir høyere.
Dekker du taket fullstendig med paneler, får du problemer med å komme til for å spa bort snø, feie bort løv etc. Oppvinklede paneler gir deg "gangveier" mellom radene så du kommer til, og verken snø eller løv legger seg like lett på dem.
I Trondheim er kommunen svært negativ til "takinnretninger". Sjekk med din kommune og reguleringsplaner før du setter i gang noe stort. Paneler i flukt med taket er som regel kurant, men oppvinkling kan skape mye diskusjoner.
Etpar kommentarer om andre forhold.
psv021: "Det er interessant å kunne produsere egen strøm til [elbil] på dagtid når strøm er dyrt". Ikke overdriv dette i vurderingene. For det første er variasjonen i strømpris over døgnet langt mindre enn mange tror. For det andre: De fleste elbiler brukes til bykjøring, les: Til jobben. Den står ikke hjemme for å kunne lades opp!
Hvis det faktisk blir større variasjon i prisen over døgnet, er det trolig langt mer økonomisk å lade bilen på natta når strømmen er billig enn å investere i solanlegg for å kunne lade den på formiddagen, bare fordi det hadde vært dyrere om du hadde valgt å lade fra lysnettet da!
psv021: "Vi er plaget med at huset blir for varmt, spesielt i øverste etasje". Ikke forvent altfor mye skjerming fra solpanelene. For det første: Med dagens solpaneler blir 81-83% av energien ikke til elektrisitet, men til varme. For det andre kommer en vesentlig del av oppvarmingen av huset gjennom veggene, og aller mest: Gjennom vinduene. Kanskje solpaneler har noe effekt, men ikke forvent vindundere... (Jeg gjetter på at glasert hvit takstein kunne ha vesentlig større effekt enn svarte solpaneler, men for et flatt tak er ikke det aktuelt.)
At solpaneler er godt egnet i er "pga vårt kalde og tørre klima" viser vel til at de fleste solceller får høyere virkningsgrad om de kjøles ned. Fra en master-avhandling av Eirik Oksavik Lockertsen, NTNU: "The increase in power output from 25°C to -15°C is 14.3 % for the module used in later simulation". Jeg har også andre steder sett antydet rundt 0,3% pr grad. Det er jo litt, men ikke allverdens!
Selv sitter jeg akkurat nå og vuderer et "lite" PV-anlegg, primært for belysning, eksplisitt ikke med inverter for å selge strøm til lysnettet. Jeg anser tilbakesalg av strøm for å dekke investeringene som økonomisk risikosport. Enkelte tilbud gir meg reaksjonen "Hvis det lyder for godt til å være sant, er det antagelig det". Vi har for tiden en enorm PV-hype. Jeg mistenker at markedet vil nå et metningspunkt, og tilbudene bli vesentlig dårligere enn dagens super-tilbud (som essensielt er reklame-framstøt!). Dessuten er midtvinters-prisen på strøm levert til deg svært usikker i tida framover, og i des/januar dekker ikke solstrøm mange prosent av behovet i sprengkulda (om du bruker strøm til oppvarming, f.eks. gjennom en LL-VP med COP=1 i sprengkulda). Jeg foretrekker å heller bygge vernende skjold mot jojo-strømpriser
Otovo Nabostrøm har følgende vilkår:
Otovo Nabostrøm er et enkelt og tydelig produkt. Vi tar ingen påslag utover en fastpris på 39 kroner i måneden. Alle andre kostnader med strømmen er det samme som vi har med å levere den til deg: Du får spotpris på strømmen, du får lovpålagte elsertifikatene til prisen slik de settes ved elsertifikatoppgjøret 1. april hvert år og utover det er det ingen påslag.
Finnes her: https://www.otovo.no/nabostrom/betingelser
Nå vil vel Otovo kunne få opprinnelsessertifikater for den strømmen de kjøper av solcellekunder og dermed få en ekstra inntekt på det?
Panelene er for meg åpenbart en dårlig investering, med nedbetalingstid på 25-30 år, avhengig av hvordan man regner. Men det er spesielt to faktorer som gjør at jeg nå tenker mer og mer på dette:
1) Vi får elbil senere i år. Det vil sannsynligvis øke strømforbruket signifikant. Det er interessant å kunne produsere egen strøm til dette formålet på dagtid når strøm er dyrt. Solceller produserer vel dårlig på natten, men på ettermiddag og dagtid i helger, ser jeg for meg at det blir en del lading.
2) Vi er plaget med at huset blir for varmt, spesielt i øverste etasje. Etter å ha installert masse solskjerming, er det fortsatt plagsomt. Jeg tror det er taket som varmes opp, og som fungerer som et svært varmemagasin. Jeg innbiller meg at solceller kan ta mye av brodden av denne uønskede oppvarmingen.
Noen spørsmål jeg ikke har funnet svar på, der denne tråden kanskje kan tilføre noe:
- Hvordan installeres panelene på eksisterende tak? Med flatt tak er jeg allerede litt paranoid ift lekkasjer osv. Blir taket punktert ved installasjon? Hvem har/tar ansvar for evt skader som oppstår som følge av dette?
- Hvordan fungerer paneler på flatt tak? Jeg antar at de tiltes litt mot sør, men får jeg god nok vinkel på dem for å få OK effekt? Eller blir det Syden-montering som antar at solen står mer eller mindre i senit?
- Kikket på en nettside (ikke Otovo) som mente at Norge var spesielt godt egnet for solceller pga vår "kalde og tørre" klima. Jeg bor i Stavangerområdet. "Kaldt og tørt" er ikke en spesielt nøyaktig beskrivelse, føler jeg. Hvor mye effekt får jeg egentlig fra panelene? Hvordan er erfaringene fra dere som allerede har solceller? Har de levert som lovet?
- Kan jeg risikere spenningsproblemer i strømnettet i huset? Det installeres en vekselretter. Hvordan fungerer disse, og påvirker de i praksis strømleveransen til apparater i huset?
Setter pris på alle relevante erfaringer rundt solceller på private tak!
Er det noe Otovo og andre ikke opplyser om på sine nettsider, som jeg som potensiell kunde burde vite/ta hensyn til?
Produserer ca 800 KWh/mnd i sommermåneder. Rundt 100 kWh/mnd om vinteren. (Grov avrunding her.) Årsproduksjon er 3700 kWh.
Et anlegg hos meg er nett-beregnet av Otovo til å være 3.5 kWp med årsproduksjon på ca 2700 kWh.
Dersom det skalerer lineært osv burde jeg imidlertid forvente produksjon på ca 2400 kWh.
Overetasjen vår blir veldig varm og når man ser på kost for å endre på taket (idealt sett burde man løftet på alt og hatt et gott luftet kaldloft som buffer) så er det i hvert fall billigt med solceller.
Har dessverre ikke så veldig mye innspill (finnes de som kan dette mye bedre). Panelene festes i hvert fall på rammer og rammene festes i takkonstruksjonen.
Et problem for oss vil være at sperrene ligger på alt annet enn standardavstand fra hverandre. Aner ikke om man klarer å finne dem på noen lur måte, men å feste panelene kun i rupanelen tror jeg ikke blir bra Tror muligens lektene til rupanelen ligger rett over sperrene og da går det kanskje å finne spikerhoder med magnet? Vi skal ha snekkere å montere et takvindu på det aktuelle taket, så da håper jeg det er mulig å lære seg mer om hvordan det er bygget opp.
Med 0 grader infallsvinkel får du iaf. begrenset effekt. Sett på hele året er det rundt 45 grader som gir best effekt mener jeg å ha lest. (På vinteren noe mer, på sommeren noe mindre). Finnes sikkert rammer som går å justere vinkel på, men de koster jo en del i både penger og tidsbruk.
Total energi du kan hente fra taket ditt er i teori uavhengig av oppvinkling, men du behøver færre paneler om de vinkles opp: Skyggen (på taket) av panelet er lengre enn panelet selv, og viser hvor stor del av innstrålingen på taket panelet fanger opp. Det har ingen hensikt å montere neste panel i skyggen av det som står foran; du setter ikke panelene like tett, men fanger likevel opp all sol som faller på taket.
Skyggen bak et panel avhenger både av tid på dagen og tid på året. Ideelt sett skulle skyggene alltid stå kant i kant på takflaten, men det får du ikke til: Midt på dagen, med høy sol blir det glipper mellom panelene der sola smetter ned på taket og utnyttes ikke. Morgen og kveld kryper skyggene fra ett panel opp på det som står bakenfor, og blokkerer det. (Og den blokkeringen kan være mer alvorlig enn du er klar over: Cellene er koblet i serier, og skygge på én enkelt celle kan blokkere strømmen fra hele celle-raden.) Har du råd til rundt 40% flere paneler (ift. 45° vinkel) unngår du problemet med skygger og tapt lys mellom panelene.
Du slipper også å tenke på orientering øst/vest; vinkler du opp panelene, bør de absolutt stå rett mot sør. Har huset fasade rett mot sør, er det ikke noe stort problem. Er huset dreid i en "vilkårlig" vinkel, må enten radene av paneler gå på skrå i forhold til kanten av taket (noe som kan se rotete ut), og det kan bli vanskelig å utnytte hjørnene godt. Eller du må vri hvert enkelt panel i forhold til de andre i samme rad, og da må du passe på skygging også sideveis.
Horisontal montering gir andre problemer. På mikro-nivå ligger fotocellene nede i fordypninger i materialet - det er som om du står nede i en dal med bratte, skyggende fjellsider: Det blir skyggefullt nede i dalbunnen lenge før sola går ned i havet. Med oppvinklede paneler er åpningen mye mer rett mot sola. Den kan gå lavere mot horisonten, uten skyggeeffekter. Det skal ikke overdrives for mye: Nyere paneler har ikke like dype groper som eldre, og dessuten: Når skyggene kommer, er strålingen allerede så svak at det ikke er allverdens å hente uansett.
Ideell vinkel avhenger av hvor du bor og hva du skal ha strømmen til. For termiske solfangere har du lite nytte av å enorme mengder varme i juni og juli, når 45° gir mest energi. Du gir heller avkall på maksimal sommer-energi, og optimaliserer for den tid av året når du har bruk for energien. For Trondheim på 63°N, er 63° vinkling ideelt ved vår/høst-jevndøgn, for Tromsø, på nesten 70°N er 70° ideelt: det betyr at panelet peker rett mot sola midt på dagen, når den er på det høyeste. Rundt jevndøgn har du definitivt glede av energien, både vår (20.mars) og høst (22. sept). Det gjelder ikke bare varme: Også el-forbruk er høyere høst og vår, både til belysning og mer innendørs-aktiviteter - og selvsagt om du bruker noe el til oppvarming - enn midtsommers.
Monterer du panelene enda brattere, utnyttes senhøst- og vinter-sola bedre - men det er lite solenergi å hente, mye mindre å vinne enn hva du gir fra deg tidligere på høsten og senere på våren. For egen bruk av energien er trolig optimalisering på jevndøgn, dvs. oppvinkling svarende til hvor langt nord du bor, et godt stalltips.
Satser du på å bli kraftleverandør, og kan få umiddelbar avsetning på alt du klarer å produsere, istedetfor å bruke det selv, vil 45° øke produksjonen midtsommers, med mindre produksjon vår/høst - men ikke så mye redusert som det du får ekstra midtsommers, så årsproduksjonen blir høyere.
Dekker du taket fullstendig med paneler, får du problemer med å komme til for å spa bort snø, feie bort løv etc. Oppvinklede paneler gir deg "gangveier" mellom radene så du kommer til, og verken snø eller løv legger seg like lett på dem.
I Trondheim er kommunen svært negativ til "takinnretninger". Sjekk med din kommune og reguleringsplaner før du setter i gang noe stort. Paneler i flukt med taket er som regel kurant, men oppvinkling kan skape mye diskusjoner.
Etpar kommentarer om andre forhold.
psv021: "Det er interessant å kunne produsere egen strøm til [elbil] på dagtid når strøm er dyrt". Ikke overdriv dette i vurderingene. For det første er variasjonen i strømpris over døgnet langt mindre enn mange tror. For det andre: De fleste elbiler brukes til bykjøring, les: Til jobben. Den står ikke hjemme for å kunne lades opp!
Hvis det faktisk blir større variasjon i prisen over døgnet, er det trolig langt mer økonomisk å lade bilen på natta når strømmen er billig enn å investere i solanlegg for å kunne lade den på formiddagen, bare fordi det hadde vært dyrere om du hadde valgt å lade fra lysnettet da!
psv021: "Vi er plaget med at huset blir for varmt, spesielt i øverste etasje". Ikke forvent altfor mye skjerming fra solpanelene. For det første: Med dagens solpaneler blir 81-83% av energien ikke til elektrisitet, men til varme. For det andre kommer en vesentlig del av oppvarmingen av huset gjennom veggene, og aller mest: Gjennom vinduene. Kanskje solpaneler har noe effekt, men ikke forvent vindundere... (Jeg gjetter på at glasert hvit takstein kunne ha vesentlig større effekt enn svarte solpaneler, men for et flatt tak er ikke det aktuelt.)
At solpaneler er godt egnet i er "pga vårt kalde og tørre klima" viser vel til at de fleste solceller får høyere virkningsgrad om de kjøles ned. Fra en master-avhandling av Eirik Oksavik Lockertsen, NTNU: "The increase in power output from 25°C to -15°C is 14.3 % for the module used in later simulation". Jeg har også andre steder sett antydet rundt 0,3% pr grad. Det er jo litt, men ikke allverdens!
Selv sitter jeg akkurat nå og vuderer et "lite" PV-anlegg, primært for belysning, eksplisitt ikke med inverter for å selge strøm til lysnettet. Jeg anser tilbakesalg av strøm for å dekke investeringene som økonomisk risikosport. Enkelte tilbud gir meg reaksjonen "Hvis det lyder for godt til å være sant, er det antagelig det". Vi har for tiden en enorm PV-hype. Jeg mistenker at markedet vil nå et metningspunkt, og tilbudene bli vesentlig dårligere enn dagens super-tilbud (som essensielt er reklame-framstøt!). Dessuten er midtvinters-prisen på strøm levert til deg svært usikker i tida framover, og i des/januar dekker ikke solstrøm mange prosent av behovet i sprengkulda (om du bruker strøm til oppvarming, f.eks. gjennom en LL-VP med COP=1 i sprengkulda). Jeg foretrekker å heller bygge vernende skjold mot jojo-strømpriser