Siden ingen med platefangere har noe å rapportere så er det vedlagt noen erfaringstall fra et prosjekt jeg fikk informasjon fra for en god stund siden.
Intressant rapport. 168 m² solfangere og 26500 kWh avgitt gir ca. 154 kWh/m² pr. år. Dette er vel under 1/3 av det rørfangere leverer? Men største ulempa til denne bruken var vel at det gir maks. 40ºC i dette anlegget.
Ja, regnet utifra bruttoarealet under 1/3, men er oppgitt areal "referanseareal" så er det plutselig under 1/6.
Det hjelper ikke så mye med enkle, rimelige produkter/løsninger når det må dimensjoneres mangedobbelt for å få tilsvarende utbytte.
I dette eksempelet ville installasjonskostnadene til et vakumrøranlegg vært ca halvparten for samme produksjon, alternativt doblet produksjon/dekningsgrad for samme totalkostnad.
Installasjonsmessig (plassen det tar) er det vel bruttarealet som er mest interessant, mens avgitt utnytta effekt i forhold til kostnad er vel det økonomiske tallet som er mest interessant.
Installasjonsmessig (plassen det tar) er det vel bruttarealet som er mest interessant, mens avgitt utnytta effekt i forhold til kostnad er vel det økonomiske tallet som er mest interessant.
Enig her. Effekt i forhold til kostnad og effekt i forhold til "okkupert areal" virker mer relevant for forbruker.
Videre ser det vel ut som om systemets oppbygging er et like stort problem som selve solfangeren.
Utfra denne enkle rapporte ser det bl.a ut som om de ettervarmer allt varmtvann til 70 grader kontinuerlig av legionellahensyn?
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det er absolutt de reelle fysiske ytre mål som teller, og reellt forventet effekt utbytte utifra dét som burde være det som teller.
Derimot er det sjelden disse målene som blir oppgitt eller brukt. Da er det aktivt areal, "aperture area" eller såkalt referanseareal som gjelder. Skikkelig forvirrende.
På mange typer vakumrør er ref. areal langt mindre enn brutto, mens det på de fleste platefangere er ca +/- 10% mindre enn brutto. Noen vakumrør har høyere areal enn brutto. Sammenligninger er derfor en matematisk og innsiktsmessig en gymnastisk øvelse iblant.
Kostpris/kvm på vakumrør er plutselig heller ikke så dyrt når hele arealet regnes med.
Kost/Nytte som til slutt betyr noe for den som skal ha dette på taket.
Siden ingen med platefangere har noe å rapportere så er det vedlagt noen erfaringstall fra et prosjekt jeg fikk informasjon fra for en god stund siden.
Det er ganske spekulativt, for å si det pent, at det trekkes frem en erfaring fra en liten norsk produsent og som legges til grunn som referanse for alle flate solfangere. Fraunhofer har gjort utallige målinger på både flate solfangere og vakuumrør. Uten å påstå at du farer med usannheter, så tror jeg det ville være i alles interesse at temaet belyses med objektive data. Hadde svaret vært slik du prøver å fremstille det, så ville det kanskje vært flere som valgte annerledes, men slik er det ikke. I Europa er nær 90% av markedet flate solfangere.
Jeg har ikke nevnt fra hvilken produsent denne type solfangere gjelder, kun vist til et reellt driftsresultat, slik tråden etterspør.
Jeg har også utallige ganger skrevet her inne at det er stor variasjon på produkter og løsninger innenfor solvarme, også innenfor hver produktkategori, som platesolfangere. Det kan også være store variasjoner på vakumrør, men fremfor alt er det systemets helhet som er desidert viktigst for optimalt utbytte.
Jeg har også forsvart dine påstander flere ganger, og at effekten i flate solfangere også kan være veldig god. Jeg tør derimot ærlig og oppriktig påstå at enkelte typer er skikkelig dårlige også, spesielt i et land som Norge, hvor utgangspunktet gjør at det ikke kan tillates å kompromisse med noenting om det ønskes godt utbytte fra sola.
Du kan jo enkelt bevise hvor gode Deres er ved å legge frem noen egne erfaringstall på varmeproduksjon, og om dette mangler foreløpig, kanskje i det minste noen data på hva slags virkningsgrad, varmeledningstap, varmestrålingstap og IAM-faktorer solfangere fra Catch innehar.
Du kan jo enkelt bevise hvor gode Deres er ved å legge frem noen egne erfaringstall på varmeproduksjon, og om dette mangler foreløpig, kanskje i det minste noen data på hva slags virkningsgrad, varmeledningstap, varmestrålingstap og IAM-faktorer solfangere fra Catch innehar.
Vi har gjort endel målinger ved et anlegg i Sandefjord og disse målingene viser opp til 88% virkningsgrad, men vi er varsomme med å trekke noen konklusjoner basert på disse målingene. Målingene er gjort av oss uten verifisering av 3dje part. Våre solfangere blir testet av Fraunhofer ISE ihht. Solarkey Mark i løpet av 2013 og resultatene vil vi gjøre kjent når de er klare.
Solfangeranlegg Gjennestad.pdf
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
168 m² solfangere og 26500 kWh avgitt gir ca. 154 kWh/m² pr. år.
Dette er vel under 1/3 av det rørfangere leverer?
Men største ulempa til denne bruken var vel at det gir maks. 40ºC i dette anlegget.
Det hjelper ikke så mye med enkle, rimelige produkter/løsninger når det må dimensjoneres mangedobbelt for å få tilsvarende utbytte.
I dette eksempelet ville installasjonskostnadene til et vakumrøranlegg vært ca halvparten for samme produksjon, alternativt doblet produksjon/dekningsgrad for samme totalkostnad.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Enig her. Effekt i forhold til kostnad og effekt i forhold til "okkupert areal" virker mer relevant for forbruker.
Videre ser det vel ut som om systemets oppbygging er et like stort problem som selve solfangeren.
Utfra denne enkle rapporte ser det bl.a ut som om de ettervarmer allt varmtvann til 70 grader kontinuerlig av legionellahensyn?
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Derimot er det sjelden disse målene som blir oppgitt eller brukt. Da er det aktivt areal, "aperture area" eller såkalt referanseareal som gjelder. Skikkelig forvirrende.
På mange typer vakumrør er ref. areal langt mindre enn brutto, mens det på de fleste platefangere er ca +/- 10% mindre enn brutto. Noen vakumrør har høyere areal enn brutto. Sammenligninger er derfor en matematisk og innsiktsmessig en gymnastisk øvelse iblant.
Kostpris/kvm på vakumrør er plutselig heller ikke så dyrt når hele arealet regnes med.
Kost/Nytte som til slutt betyr noe for den som skal ha dette på taket.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Det er ganske spekulativt, for å si det pent, at det trekkes frem en erfaring fra en liten norsk produsent og som legges til grunn som referanse for alle flate solfangere.
Fraunhofer har gjort utallige målinger på både flate solfangere og vakuumrør. Uten å påstå at du farer med usannheter, så tror jeg det ville være i alles interesse at temaet belyses med objektive data. Hadde svaret vært slik du prøver å fremstille det, så ville det kanskje vært flere som valgte annerledes, men slik er det ikke. I Europa er nær 90% av markedet flate solfangere.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Jeg har også utallige ganger skrevet her inne at det er stor variasjon på produkter og løsninger innenfor solvarme, også innenfor hver produktkategori, som platesolfangere. Det kan også være store variasjoner på vakumrør, men fremfor alt er det systemets helhet som er desidert viktigst for optimalt utbytte.
Jeg har også forsvart dine påstander flere ganger, og at effekten i flate solfangere også kan være veldig god. Jeg tør derimot ærlig og oppriktig påstå at enkelte typer er skikkelig dårlige også, spesielt i et land som Norge, hvor utgangspunktet gjør at det ikke kan tillates å kompromisse med noenting om det ønskes godt utbytte fra sola.
Du kan jo enkelt bevise hvor gode Deres er ved å legge frem noen egne erfaringstall på varmeproduksjon, og om dette mangler foreløpig, kanskje i det minste noen data på hva slags virkningsgrad, varmeledningstap, varmestrålingstap og IAM-faktorer solfangere fra Catch innehar.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Vi har gjort endel målinger ved et anlegg i Sandefjord og disse målingene viser opp til 88% virkningsgrad, men vi er varsomme med å trekke noen konklusjoner basert på disse målingene. Målingene er gjort av oss uten verifisering av 3dje part. Våre solfangere blir testet av Fraunhofer ISE ihht. Solarkey Mark i løpet av 2013 og resultatene vil vi gjøre kjent når de er klare.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Har dere ikke også en energimåler montert som forteller produsert kwt i tillegg til kw?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)