7,488
21
0
Justerbart oppheng for solfanger - forslag til løysing?
5,608
0
Planlegger et solfangeranlegg 12-18m2 som eg håper kan la seg realisera med litt planlegging, mykje egeninnsats og noko pengar.
Hadde tenkt det 6 m langt, 2-3m høgde/bredde, henglsa på langside.
Eg planlegger å "hengsle" det på veggen slik at en kan justere vinkelen fra 30º om sommeren, og da fungere som tak over utplass, og senke dette til 70-80º om vinteren.
Vekt på fangere er 20-50 kg/m2 som skulle gi opptil 400-1000 kg inkl. ramme etc.
Skal løftes fra ca. 0,6m over bakken til vel 2m.
Forslag til løftemekanisme?
Eg har tenkt på båttilhengervinsj (2 stk.), eller en enkel elvinsj (600/1200 kg) som eg har liggande via blokker oppe i takutstikket.
Alternativt eit jekkesystem, noko tilsvarande det ein brukar på brakker.
Når det er oppe vil det bli montert støtter under det, 4-6 stk.
Noko værhardt, så det må nok vera solide saker, men har mykje stål liggande, både rustfritt & svart.
Ser vel på platevarmeveksler som det mest solide, og vekta er ned mot halvparten kontra vakumsolfanagarar.
Vedlagt skisse. Hvis ein vel sjølvtømmande system uten frostvæske, må ein ha fall fra nedre kant og inn i kjellaren. Dette kan løsyast med å leggja ei sløyfe taket i kjellaren slik at ein kan stikka inn det 2,5m som vert ekstra når ein legg solfangarane ned (alt. 1). Ikkje ideelt, men fullt mulig da dette er ein grovkjellar.
Med eit trykksatt system, kan vassrøyrane ligga som det passar best.
Vatn til/fra må ordnes med fleksible rør (isolerte kulvertrør i PEX?) eller tilsvarende.
Kommentarer & innspel?
Hadde tenkt det 6 m langt, 2-3m høgde/bredde, henglsa på langside.
Eg planlegger å "hengsle" det på veggen slik at en kan justere vinkelen fra 30º om sommeren, og da fungere som tak over utplass, og senke dette til 70-80º om vinteren.
Vekt på fangere er 20-50 kg/m2 som skulle gi opptil 400-1000 kg inkl. ramme etc.
Skal løftes fra ca. 0,6m over bakken til vel 2m.
Forslag til løftemekanisme?
Eg har tenkt på båttilhengervinsj (2 stk.), eller en enkel elvinsj (600/1200 kg) som eg har liggande via blokker oppe i takutstikket.
Alternativt eit jekkesystem, noko tilsvarande det ein brukar på brakker.
Når det er oppe vil det bli montert støtter under det, 4-6 stk.
Noko værhardt, så det må nok vera solide saker, men har mykje stål liggande, både rustfritt & svart.
Ser vel på platevarmeveksler som det mest solide, og vekta er ned mot halvparten kontra vakumsolfanagarar.
Vedlagt skisse. Hvis ein vel sjølvtømmande system uten frostvæske, må ein ha fall fra nedre kant og inn i kjellaren. Dette kan løsyast med å leggja ei sløyfe taket i kjellaren slik at ein kan stikka inn det 2,5m som vert ekstra når ein legg solfangarane ned (alt. 1). Ikkje ideelt, men fullt mulig da dette er ein grovkjellar.
Med eit trykksatt system, kan vassrøyrane ligga som det passar best.
Vatn til/fra må ordnes med fleksible rør (isolerte kulvertrør i PEX?) eller tilsvarende.
Kommentarer & innspel?
Når jeg ser ideen din tenker jeg kanskje jeg også kommer til å lage et tak over min terrasse med solfangere. Men da fast montert med ramme i treverk.
Med platesolfangere ville du også fått minst like mye effekt av å justere horisontalt og ikke bare vertikalt. Vakuumrørene har en fordel i at solen "alltid" vil skinne vinkelrett inn horisontalt.
Når det er sagt, jeg er noen månder fra å kunne si noe om hvordan det påvirker effekten i praksis når solen blir stående høyere på himmelen.
Det er ikkje kun for å få meir effekt om sommaren eg vil tilta fangarane, men for å få brukt den beste uteplassen i hagen, og få delvis tak over den.
Håpar på 40% dekning av oppvarmingsbehov og 70-80% varmtvatndekning viss eg får det til.
Men da må den jo justeres fleire ganger om dagen? Eller misforstår eg?
Takk for gode innspel!
Flytter kun vår & haust ja. Godt forslag med teleskoprør, skal teikna det og sjå kva som lar seg gjera.
http://www.solkraft.no/Ror5.htm
PP er vel bedre mhp. temp, men er vel stivere.
Nok et argument (for min del) for trykkløst system.
Men det kan vel ikkje være ofte uttemp det passerer 100 grader, da må jo inntemp være nærmere 80ºC?? Et trykkløstsystem vil vel da snart tømme seg?
Kan jo godt bruke stive kobberrør også, og lage forlengere med unioner som benyttes kun om sommeren. Det vert vel det enklaste, slepp da 2,5m ekstra røyr oppunder taket i kjellaren.
De du linket til ser jo greie ut, kan sikker bøyes nok (bøyeradius rundt ein meter tenker eg, rullen de leveres er vel i den størrelseorden). Men utmatting kan jo bli et problem etter ei tid, med nokre bøyingar i året, men er det trykkløst er vel ikkje dette noko problem.
Kjem utvatn på platesolfangere ut på mottsatt side av innvatn, eller på samme?
Tenk at hvis eg koblar saman 4-5 stk. vil ein få jevnare fordeling av vatn med å ha det slik, men eg veit ikkje.
Er vel litt i tvil om det som står på oljefri.no generelt, det står bla.:
Det er frostvæske i dei i alle fall, og i ein del tilfelle ikkje ein gang vatn...
Det er vel heller ikkje høgt trykk, det er vel heller vakum som forårsakar fordaming ved såpass lave temperaturar.
Vakumet kan også vera eit problem når dette forsvinn, noko som har vore eit problem på vakuumrøyra når dei har vore nokre år.
Så eg tar det som står der med ei (stor...) klype salt, og leiter heller etter litt meir seriøs informasjon.
Har vel ikke konkludert, men det er vel 2 ulike vurderingar:
1) Plate kontra vakumrør
og
2) Trykkløst vs. trykksatt
der dei fleste kjører plate med trykkløst system og trykk på vakumrør utifrå det eg les.
Men ser vel ikke noko problem med å kjøre trykk på plater heller hvis dei er dimensjonert for det, og trykkløst på vakumrør hvis ein får til avrenning, noko som skulle vera full mulig. Litt usikker på om vakumrør kan stå utan sikulerande vatn også om sommaren eller om dei må kjølast.
Fordeler og ulemper med begge løysingar.
Driv og regner på det, men eg må vel sende ut litt forespørseler får å få nokre prisar.
Pris, komfort og driftsikkerhet er dei styrande parametrane.