Er vel litt i tvil om det som står på oljefri.no generelt, det står bla.:
Vakumsolfangere er glassaktige rør som inneholder sirkulerende vann som er under høyt trykk, og som fordamper når sollyset treffer solfangeren.
Det er frostvæske i dei i alle fall, og i ein del tilfelle ikkje ein gang vatn... Det er vel heller ikkje høgt trykk, det er vel heller vakum som forårsakar fordaming ved såpass lave temperaturar. Vakumet kan også vera eit problem når dette forsvinn, noko som har vore eit problem på vakuumrøyra når dei har vore nokre år.
Så eg tar det som står der med ei (stor...) klype salt, og leiter heller etter litt meir seriøs informasjon.
Har vel ikke konkludert, men det er vel 2 ulike vurderingar:
1) Plate kontra vakumrør
og
2) Trykkløst vs. trykksatt
der dei fleste kjører plate med trykkløst system og trykk på vakumrør utifrå det eg les. Men ser vel ikke noko problem med å kjøre trykk på plater heller hvis dei er dimensjonert for det, og trykkløst på vakumrør hvis ein får til avrenning, noko som skulle vera full mulig. Litt usikker på om vakumrør kan stå utan sikulerande vatn også om sommaren eller om dei må kjølast. Fordeler og ulemper med begge løysingar.
Driv og regner på det, men eg må vel sende ut litt forespørseler får å få nokre prisar.
Pris, komfort og driftsikkerhet er dei styrande parametrane.
Er helt enig med deg i at det er endel merkelig info og forklaringer på hvordan ulike solfangere fungerer, og prinsippene bak de. Solvarme er såpass nytt og lite utbredt foreløpig i Norge at det er ikke å forvente at man må annet enn å bruke noen bøtter med salt på diverse "informasjon". Informasjone på oljefri.no du referer til om vakumrør sier det meste om hvor mye man kan klare å blande sammen ulike typer også.
Begge "hovedtypene" av solfangere har sine fordeler og bakdeler. Kostpris, ytelse, driftssikkerhet, vedlikehold, installasjonsfleksibilitet og spesielt Wife Acceptance Factor må taes hensyn til.
Kostpris og ytelse er første vanskelige avgjørelse fordi reell ytelse sjelden samsvarer med oppgitte tall, og svært mye avhenger av at også resten av systemet er optimalt. Mitt tips er derfor å først velge en god, romslig og fleksibel tank som hjertet i ditt varmesystem til hus og varmtvann. Högskolan i Dalarna har i mange år hatt egen linje for forskning og studier av effektiv energiutnyttelse, og spesielt solenergi. Dalatanken er laget i samarbeid med og etter råd herfra.
Har du en tank som kan ta imot forskjellige energikilder effektivt slipper du å ta denne investeringen flere ganger.
Dalatanken har innebygget spiral for solvarme, så da gir valget seg selv på at dette må være lukket og trykksatt. Lukket og trykksatt system tilsier frostvæske. Lite væskevolum og rask oppstartstid er det kun heat-piper som gir. Det betyr igjen vakumrør. Vedlikehold av disse er i tillegg svært enkelt og rimelig. Både rørene og heat-piper kan skiftes ut til en rimelig penge uten å engang stanse eller tømme systemet. Det er varierende kvalitet på vakumrør og heat-piper, men gode produkter har tilnærmet ubegrenset levetid. I et slikt anlegg er det ingen risiko for at noen rør eller deler av solfangeren tetter seg. Du nevner muligheten for å la solfangerne stå tørre. De blir fryktelig varme, men er det godkjente solfangere iht solar keymark skal de ha bestått slike krav. Likevel vil jo sånt kunne slite unødvendig på materialene over tid så anbefaler heller å vaske bilen med varmtvann eller la en trykk- og temperaturventil i tanken sørge for å slippe ut overskytende varme og samtidig holde avløpsrørene rene
Løsningen på for mykje oppvarming får vera å bygge basseng i hagen for å kjøle ned solfangaranlegget! Det er nok nokon som vert glad for det ja. :D
WAF faktor kan ordnes med å integere fangarane i konstruksjonar som i seg sjølve er ønskte, i dette tilfellet delvis tak over beste uteplassen i hagen. Og solfangarar med 80% virkningsgrad skulle jo ta vekk det meste av varmen også....
Men ein spiral for solvarme kan vel likegodt kjørast med med drainback vel? Eg får sannsynligvis for lite fall til at tømming av eventuelle platsolfangarar kan gjerast i akkumulatortank, så eg treng sannsynligvis spiral uansett.
Svømmebasseng blir ikke bare gratis oppvarmet hele sommeren, det gjør også at solvarmeanlegget kan gjøres så stort at også varmebehovet vinterstid kan dekkes i stor grad. Dette forutsetter selvsagt gode nok solfangere og systemer for 0x2 er fortsatt 0...
80% virkningsgrad er noe de fleste solfangere kan skryte av...
Dette sier derimot lite eller ingenting om hvor mye varme du reellt sett får netto i et anlegg. Varmetap, IAM-factor og oppstartstid teller langt mer ift hva du til slutt får av varme i vannet.
I spesifikasjonene til ulike produkter er det ofte kun de to første som blir oppgitt. IAM-factor forteller hva virkningsgraden må justeres ved skrå innstråling. Det blir ofte fokusert på vakumrørenes fortreffelighet ift varmetap, men den største forskjellen er faktisk IAM-factoren på ca 1,2 kontra 0,7 i snitt. Det betyr at 80% virkningsgrad iløpet av en dag faktisk er henholdsvis 96% mot 56%. En platesolfanger mister altså nesten halvparten av potensialet før både varmetap og oppstartstid regnes inn. Vinterstid når utgangspunktet er dårlig fra før, tar treg oppstart og stort varmetap av seg glatt resten for å sikre sirkulasjonspumpa en lang ferie..
Det er et stort solvarmeanlegg av typen du ønsker med drain-back i nærheten som jeg har fulgt litt med på. Samlet netto årsproduksjon på 150kwt/kvm tilsvarer årsvirkningsgrad på 12-13% og en reell investeringskost pr kwt langt over det dobbelte av hva et anlegg med vakumrør ville kostet. At varmen i tillegg hovedsaklig ble produsert da strømmen er billigst på året gjør ikke regnestykket så veldig mye bedre....
Bettum: mener du alvor at det lar seg gjøre å dekke varmebehovet om vinteren med solfangere. :-\
Oblygre: tipper du kan varme opp hele Lurefjorden på sommeren hvis du bygger det så stort at det dekker varmeforbruket ditt på vinteren. ;D Ikke vet jeg.......... Synes det høres utrolig ut.
Bettum: ser utfra nettsiden deres at vakumrør fungerer bedre ved i utgangspunktet ugunstige takvinkler. Hva tror du om 6 grader takfall og sør-sør/øst vinkling. solen er helt borte fra midten av nov til midten av februar. Målet er å få bidrag til forbruksvann, har egentlig ikke tro på at det kan gi noe tilskudd til vannbåren varme av betydning.
Bettum: ser utfra nettsiden deres at vakumrør fungerer bedre ved i utgangspunktet ugunstige takvinkler. Hva tror du om 6 grader takfall og sør-sør/øst vinkling. solen er helt borte fra midten av nov til midten av februar. Målet er å få bidrag til forbruksvann, har egentlig ikke tro på at det kan gi noe tilskudd til vannbåren varme av betydning.
En ting er sikkert, solfangere fungerer ikke uten sol Takvinkelen din ift sør-sør-øst har ingen merkbar betydning, men derimot vil det være for flatt med kun 6 grader helling for at heat-pipen inne i vakumrørene får optimal varmeavgivelse. Vinkelen bør være mellom 15 og 75 grader. Rørene har ellers lite eller intet tap på nokså skrå vinkel vertikalt inntil 40 grader(kun 4%). Jeg anbefaler uansett å vinkle de nokså godt opp for det gir endel fordeler vinterstid ift indirekte stråling fra is og snø. De vil også unngå å bli liggende under en halvmeter med snø og står de skrått vil dette enkelt rase av ved neste mildvær eller ved hjelp av kosten :)
Du sier ikke noe om hvor mange dere er i husstanden og hvor lenge eventuellt langt hår skal skylles for balsam, så tar utgangspunkt i en normal husstands forbruk.
Den tiden du ikke har solen er ikke da du går glipp av for mye heller, men jeg er overrasket over hvor mye de likevel klarer å gi allerede tidlig i januar. Til hovedsaklig tappevann anbefaler jeg 50-60 vakumrør. Da det var -20 for et par-tre uker siden ga solfangeren i test-anlegget(25rør) over 4 kwt/dag, og nå er det oppe i 6 kwt/dag når sola skinner. Ved overskyet vær nå midtvinters har det vært fra 0-2 avhengig av hvor tett det er. Sent i oktober var det ca det dobbelte, og tilsvarende vil det være fra midten av februar. I et anlegg med 50-60 vakumrør vil du altså hos deg få dekket hele varmtvannsforbruket på 10-15 kwt/dag og i tillegg kan du putte 10-15 kwt i gulvet/eventuelt spare det til dårlige dager. Deretter øker det bare videre på utover våren og sommeren, og siden fyringssesongen tross alt er nokså drøy her i landet kan du faktisk selv med et lite solvarmeanlegg dekke en god andel av forbruket.
Vil uansett påpeke at selvom jeg brenner for solvarme, så mener jeg det smarteste er å først fokusere på et romslig og fleksibelt varmelager/energisentral hvor du praktisk og økonomisk kan kombinere flere energikilder. De fleste energikilder får høyere virkningsgrad av å jobbe jevnt over lengre tid, med dertil bortfall av mange start/stopp og uøkonomisk drift. Mye teknologi, styringer, reguleringer og mikk-makk kan fjernes til fordel for en enkel av/på-knapp som attpåtil kan slås på av samme styring som til solsystemet. At man i tillegg kan dimensjonere etter et energibehov over tid fremfor toppeffekt gjør også sitt til at energikildene blir langt rimeligere å installere. Dermed kan man fint ha råd til å kombinere flere energikilder som utfyller hverandre, og gjør at man hele tiden kan prioritere det som gir rimeligst og best varmekomfort. Mindre driftstimer og slitasje sørger også for lite vedlikehold og lang levetid.
Mitt tips er derfor: Skaff deg en god og romslig tank, monter et par store solfangere stående på taket så de synes godt også for naboen, monter deretter utedusj med varmtvann så naboen irriterer seg ytterligere grønn av misunnelse over dampen derfra i påsken :D
Svaret på ditt første spørsmål: JA, jeg mener for alvor du kan dekke varmebehovet på vinteren med gode nok løsninger. Ikke alt, men en fornuftig tilpasset andel :)
Er helt enig med deg i at det er endel merkelig info og forklaringer på hvordan ulike solfangere fungerer, og prinsippene bak de. Solvarme er såpass nytt og lite utbredt foreløpig i Norge at det er ikke å forvente at man må annet enn å bruke noen bøtter med salt på diverse "informasjon". Informasjone på oljefri.no du referer til om vakumrør sier det meste om hvor mye man kan klare å blande sammen ulike typer også.
Begge "hovedtypene" av solfangere har sine fordeler og bakdeler. Kostpris, ytelse, driftssikkerhet, vedlikehold, installasjonsfleksibilitet og spesielt Wife Acceptance Factor må taes hensyn til.
Kostpris og ytelse er første vanskelige avgjørelse fordi reell ytelse sjelden samsvarer med oppgitte tall, og svært mye avhenger av at også resten av systemet er optimalt. Mitt tips er derfor å først velge en god, romslig og fleksibel tank som hjertet i ditt varmesystem til hus og varmtvann.
Högskolan i Dalarna har i mange år hatt egen linje for forskning og studier av effektiv energiutnyttelse, og spesielt solenergi. Dalatanken er laget i samarbeid med og etter råd herfra.
Har du en tank som kan ta imot forskjellige energikilder effektivt slipper du å ta denne investeringen flere ganger.
Dalatanken har innebygget spiral for solvarme, så da gir valget seg selv på at dette må være lukket og trykksatt.
Lukket og trykksatt system tilsier frostvæske.
Lite væskevolum og rask oppstartstid er det kun heat-piper som gir. Det betyr igjen vakumrør.
Vedlikehold av disse er i tillegg svært enkelt og rimelig. Både rørene og heat-piper kan skiftes ut til en rimelig penge uten å engang stanse eller tømme systemet. Det er varierende kvalitet på vakumrør og heat-piper, men gode produkter har tilnærmet ubegrenset levetid.
I et slikt anlegg er det ingen risiko for at noen rør eller deler av solfangeren tetter seg.
Du nevner muligheten for å la solfangerne stå tørre. De blir fryktelig varme, men er det godkjente solfangere iht solar keymark skal de ha bestått slike krav. Likevel vil jo sånt kunne slite unødvendig på materialene over tid så anbefaler heller å vaske bilen med varmtvann eller la en trykk- og temperaturventil i tanken sørge for å slippe ut overskytende varme og samtidig holde avløpsrørene rene
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
WAF faktor kan ordnes med å integere fangarane i konstruksjonar som i seg sjølve er ønskte, i dette tilfellet delvis tak over beste uteplassen i hagen. Og solfangarar med 80% virkningsgrad skulle jo ta vekk det meste av varmen også....
Men ein spiral for solvarme kan vel likegodt kjørast med med drainback vel?
Eg får sannsynligvis for lite fall til at tømming av eventuelle platsolfangarar kan gjerast i akkumulatortank, så eg treng sannsynligvis spiral uansett.
80% virkningsgrad er noe de fleste solfangere kan skryte av...
Dette sier derimot lite eller ingenting om hvor mye varme du reellt sett får netto i et anlegg. Varmetap, IAM-factor og oppstartstid teller langt mer ift hva du til slutt får av varme i vannet.
I spesifikasjonene til ulike produkter er det ofte kun de to første som blir oppgitt.
IAM-factor forteller hva virkningsgraden må justeres ved skrå innstråling. Det blir ofte fokusert på vakumrørenes fortreffelighet ift varmetap, men den største forskjellen er faktisk IAM-factoren på ca 1,2 kontra 0,7 i snitt. Det betyr at 80% virkningsgrad iløpet av en dag faktisk er henholdsvis 96% mot 56%. En platesolfanger mister altså nesten halvparten av potensialet før både varmetap og oppstartstid regnes inn. Vinterstid når utgangspunktet er dårlig fra før, tar treg oppstart og stort varmetap av seg glatt resten for å sikre sirkulasjonspumpa en lang ferie..
Det er et stort solvarmeanlegg av typen du ønsker med drain-back i nærheten som jeg har fulgt litt med på. Samlet netto årsproduksjon på 150kwt/kvm tilsvarer årsvirkningsgrad på 12-13% og en reell investeringskost pr kwt langt over det dobbelte av hva et anlegg med vakumrør ville kostet. At varmen i tillegg hovedsaklig ble produsert da strømmen er billigst på året gjør ikke regnestykket så veldig mye bedre....
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Oblygre: tipper du kan varme opp hele Lurefjorden på sommeren hvis du bygger det så stort at det dekker varmeforbruket ditt på vinteren. ;D Ikke vet jeg.......... Synes det høres utrolig ut.
En ting er sikkert, solfangere fungerer ikke uten sol
Takvinkelen din ift sør-sør-øst har ingen merkbar betydning, men derimot vil det være for flatt med kun 6 grader helling for at heat-pipen inne i vakumrørene får optimal varmeavgivelse. Vinkelen bør være mellom 15 og 75 grader. Rørene har ellers lite eller intet tap på nokså skrå vinkel vertikalt inntil 40 grader(kun 4%). Jeg anbefaler uansett å vinkle de nokså godt opp for det gir endel fordeler vinterstid ift indirekte stråling fra is og snø. De vil også unngå å bli liggende under en halvmeter med snø og står de skrått vil dette enkelt rase av ved neste mildvær eller ved hjelp av kosten :)
Du sier ikke noe om hvor mange dere er i husstanden og hvor lenge eventuellt langt hår skal skylles for balsam, så tar utgangspunkt i en normal husstands forbruk.
Den tiden du ikke har solen er ikke da du går glipp av for mye heller, men jeg er overrasket over hvor mye de likevel klarer å gi allerede tidlig i januar. Til hovedsaklig tappevann anbefaler jeg 50-60 vakumrør. Da det var -20 for et par-tre uker siden ga solfangeren i test-anlegget(25rør) over 4 kwt/dag, og nå er det oppe i 6 kwt/dag når sola skinner. Ved overskyet vær nå midtvinters har det vært fra 0-2 avhengig av hvor tett det er. Sent i oktober var det ca det dobbelte, og tilsvarende vil det være fra midten av februar. I et anlegg med 50-60 vakumrør vil du altså hos deg få dekket hele varmtvannsforbruket på 10-15 kwt/dag og i tillegg kan du putte 10-15 kwt i gulvet/eventuelt spare det til dårlige dager. Deretter øker det bare videre på utover våren og sommeren, og siden fyringssesongen tross alt er nokså drøy her i landet kan du faktisk selv med et lite solvarmeanlegg dekke en god andel av forbruket.
Vil uansett påpeke at selvom jeg brenner for solvarme, så mener jeg det smarteste er å først fokusere på et romslig og fleksibelt varmelager/energisentral hvor du praktisk og økonomisk kan kombinere flere energikilder. De fleste energikilder får høyere virkningsgrad av å jobbe jevnt over lengre tid, med dertil bortfall av mange start/stopp og uøkonomisk drift. Mye teknologi, styringer, reguleringer og mikk-makk kan fjernes til fordel for en enkel av/på-knapp som attpåtil kan slås på av samme styring som til solsystemet. At man i tillegg kan dimensjonere etter et energibehov over tid fremfor toppeffekt gjør også sitt til at energikildene blir langt rimeligere å installere.
Dermed kan man fint ha råd til å kombinere flere energikilder som utfyller hverandre, og gjør at man hele tiden kan prioritere det som gir rimeligst og best varmekomfort. Mindre driftstimer og slitasje sørger også for lite vedlikehold og lang levetid.
Mitt tips er derfor: Skaff deg en god og romslig tank, monter et par store solfangere stående på taket så de synes godt også for naboen, monter deretter utedusj med varmtvann så naboen irriterer seg ytterligere grønn av misunnelse over dampen derfra i påsken :D
Svaret på ditt første spørsmål: JA, jeg mener for alvor du kan dekke varmebehovet på vinteren med gode nok løsninger. Ikke alt, men en fornuftig tilpasset andel :)
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)