84,825
214
0
Kombinert solfangar / vedfyrt anlegg - valg av komponentar og styring
5,608
0
Har lese det eg har kome over om tilsvarande anlegg på forumet (og andre plassar), og vil gjerne få diskutert og slakta løysingane eg har tenkt ut før eg bestiller noko som helst.
Har iallefall 50 mål ved ferdig oppkappa, og må rydda tre og pas på garden iallefall, så då kan eg like gode brenna avfallet......
Tenkjer at ved å kombinera ved & solfangarar er den store investeringa akkumulatortank og fordeling felles, og dei andre to ikkje avskrekkande.
Driftsutgiftene (når me ser vekk fra ved) er jo lave.
Planlegg nytt varmeanlegg i eine huset mitt:
Gamalt hus fra 1925, etterisolert med 10cm glava, 2 lags energiglass i dei fleste glasa og for lite isolason i gulv/tak.
Treng nok varme i dei fleste romma, men i starten vert det nok 3-4 viftekonvektorar i stovene og kjøkken + 1 soverom
Vel 250m2 boareal.
I dag elektrisk oppvarming + 2 vedovnar
Har får tilsagn om tilskudd.
Tenkt installasjon:
Vannbåren varme, gulv/vegg og viftekonvektorar
1500-2000 l akkumulatortank
Forvarming av forbruksvatn
25 kW vedfyrt sentralfyr
6 kW el. element
12-18m2 solfangarar
Uttemp.kompensering + romtermostatar (litt i tenkeboksen her, har 9 soverom, men kun 2-3 er i bruk til vanleg. Ynskjer ein enkel måte å kunne slå av/på varmen i et soverom)
Eget teknisk/fyrrom i kjellar. Oppvarming i 1 og 2 etasje.
Skal benytte eksisterende 140l vvb. ( har 2 stk.).
Følgande problemstilling vil eg ta stilling til:
1) Valg av akk. tank type/størrelse
Pga. døråpning (80) & takhøgde (200) må eg sikkert gå for rektangulær akk. tank.
Runde er billegare, men då må eg ha fleire, og er i tvil om serie/paralellkobling av desse vil fungera godt mot ein solfangar.
Størrelse er vel greit 75 l/kW for vedkjele gir 1875 liter, 100l/m2 for solfangar gir 1200-1800 liter.
Mest stemt for en rektangulær, uisolert tank med tappespiral for vv., de andre tilkoblingene direkte.
2) Valg av åpen/ lukka ekspansjonstank
Ein del rekangulære akk. tankar er kun for åpen ekspansjon.
Kva fordeler/ulemper ser de i dette anlegget?
3) Styring
Tenkjer følgande:
3.1) Solfangarstyring må fungera heilt uavhenig av dei andre varmekjeldene.
Hvis den kan produsera varme, gjer den det inntill temp. er høg nok.
3.2) Same med styring av vedovn. Så lenge den brenn, ladar den akk. tanken, etterpå stoppar sirk. pumpa.
3.3) Styring av gulvvarme, så lenge det er behov må anlegget levera varme, om nødvendig med el. patron når turtemp fra tank blir for lav.
Utetemp. kompensering er vel det beste + event. romtermostater. Kun tregulv/vegg skal ha varme + 2-3 små bad med termostøp (20mm byggehøyde) gir rask regulering med romtermostater.
Eg tenkjer dette som 3 standard styringar som i dag kan kjøpast ferdig. Kan også kjøpast som eit integrert system, naturigvis med mykje fancy avlesingar o.l., som forsåhvit er uinteresant for meg
Kva er behovet for at desse 3 styringane kommuniserer med kvarandre?
Aventa sin sentral er jo fin men for et anlegg der de 2 prioriterte systemene ikkje skal styres, er jo ikkje det behov for noko fancy her. El. kasetten er jo siste pri. uansett, og varmer ikkje opp meir enn nødvendig.
4) Valg av solfangartype. Heller til platesolfangar pga. lavare pris, lavare vekt og effekt som er på høgde iht. uavhengige praktiske testar.
Forenklar anlegget hvis ein velger åpen ekspanasjon, ellers må en inn med varmeveksler/solslynge.
Motsett med vakumfangarar.
Andre ting eg må ta hensyn til?
Har iallefall 50 mål ved ferdig oppkappa, og må rydda tre og pas på garden iallefall, så då kan eg like gode brenna avfallet......
Tenkjer at ved å kombinera ved & solfangarar er den store investeringa akkumulatortank og fordeling felles, og dei andre to ikkje avskrekkande.
Driftsutgiftene (når me ser vekk fra ved) er jo lave.
Planlegg nytt varmeanlegg i eine huset mitt:
Gamalt hus fra 1925, etterisolert med 10cm glava, 2 lags energiglass i dei fleste glasa og for lite isolason i gulv/tak.
Treng nok varme i dei fleste romma, men i starten vert det nok 3-4 viftekonvektorar i stovene og kjøkken + 1 soverom
Vel 250m2 boareal.
I dag elektrisk oppvarming + 2 vedovnar
Har får tilsagn om tilskudd.
Tenkt installasjon:
Vannbåren varme, gulv/vegg og viftekonvektorar
1500-2000 l akkumulatortank
Forvarming av forbruksvatn
25 kW vedfyrt sentralfyr
6 kW el. element
12-18m2 solfangarar
Uttemp.kompensering + romtermostatar (litt i tenkeboksen her, har 9 soverom, men kun 2-3 er i bruk til vanleg. Ynskjer ein enkel måte å kunne slå av/på varmen i et soverom)
Eget teknisk/fyrrom i kjellar. Oppvarming i 1 og 2 etasje.
Skal benytte eksisterende 140l vvb. ( har 2 stk.).
Følgande problemstilling vil eg ta stilling til:
1) Valg av akk. tank type/størrelse
Pga. døråpning (80) & takhøgde (200) må eg sikkert gå for rektangulær akk. tank.
Runde er billegare, men då må eg ha fleire, og er i tvil om serie/paralellkobling av desse vil fungera godt mot ein solfangar.
Størrelse er vel greit 75 l/kW for vedkjele gir 1875 liter, 100l/m2 for solfangar gir 1200-1800 liter.
Mest stemt for en rektangulær, uisolert tank med tappespiral for vv., de andre tilkoblingene direkte.
2) Valg av åpen/ lukka ekspansjonstank
Ein del rekangulære akk. tankar er kun for åpen ekspansjon.
Kva fordeler/ulemper ser de i dette anlegget?
3) Styring
Tenkjer følgande:
3.1) Solfangarstyring må fungera heilt uavhenig av dei andre varmekjeldene.
Hvis den kan produsera varme, gjer den det inntill temp. er høg nok.
3.2) Same med styring av vedovn. Så lenge den brenn, ladar den akk. tanken, etterpå stoppar sirk. pumpa.
3.3) Styring av gulvvarme, så lenge det er behov må anlegget levera varme, om nødvendig med el. patron når turtemp fra tank blir for lav.
Utetemp. kompensering er vel det beste + event. romtermostater. Kun tregulv/vegg skal ha varme + 2-3 små bad med termostøp (20mm byggehøyde) gir rask regulering med romtermostater.
Eg tenkjer dette som 3 standard styringar som i dag kan kjøpast ferdig. Kan også kjøpast som eit integrert system, naturigvis med mykje fancy avlesingar o.l., som forsåhvit er uinteresant for meg
Kva er behovet for at desse 3 styringane kommuniserer med kvarandre?
Aventa sin sentral er jo fin men for et anlegg der de 2 prioriterte systemene ikkje skal styres, er jo ikkje det behov for noko fancy her. El. kasetten er jo siste pri. uansett, og varmer ikkje opp meir enn nødvendig.
4) Valg av solfangartype. Heller til platesolfangar pga. lavare pris, lavare vekt og effekt som er på høgde iht. uavhengige praktiske testar.
Forenklar anlegget hvis ein velger åpen ekspanasjon, ellers må en inn med varmeveksler/solslynge.
Motsett med vakumfangarar.
Andre ting eg må ta hensyn til?
Hvor ofte ønsker du å løpe til fyrromet i døgnet får å fyre opp?
Du får rektangulære tanker som er for lukket!!
Jeg ville ha prøvd å fått inn 2 stk på 2000liter.
Hvorfor viftekonvektor?
Variotherm Facebook
Med ditt solfangerareal kan du med rette type likevel klare deg med litt mindre, men er uansett alltid tilhenger av å først fokusere på en god og romslig tank så du slipper å være vaktmester og fyrbøter for ofte.
Du bør derfor snu regnestykket ditt og regne min 10-12 liter pr kvm boareal, dvs 3000 liter. Deler du så dette tallet med 75 liter pr kw trenger du 40 kw kjele.
Ikke se deg helt blind på disse måtene å beregne på. Vedvolum i kjelen er egentlig det viktigste siden det er dette som avgjør hvor mye varme du må ha plass til. En kjele med lav effekt ift stort volum kan derfor redusere nødvendigheten for så store akkumulatorvolum.
Stort volum og stor kjel kombinert med et voksent solfangeranlegg er likevel drømmen for den som vil sitte i stua og slappe av fremfor i fyyrommet
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Overraskande at to leverandørar meiner eg har valgt for liten akkumulatortank hehe ;)
Fra spøk til kalde (eller varme..) fakta:
Beregning av oppvarmingsbehov:
Årsenergigradtall for plassen er 2032 (korrigert med 0,55), og for Januar er det 255.
75 W/m2 ved -20ºC er nok oppvaringsbehovet i dette huset.
Alternativ 1:
Reknar 120 m2 oppvarma til +20ºC
og 130 m2 oppvarma til +17ºC
Dette gir et oppvarmingsbehov på ca. 40000 kWh årlig, og 5000 kWh i Januar, og 161 kWh pr. døgn i snitt i den kaldeste måneden.
Varmekapsitet for vatn er 0,0011667 kWh/ºC/liter
For intervallet 40-80 grader er dette 0,04666 kWh/liter.
161 kWh/0,046666 kWh/liter gir ca. 3500 liter basert på at alt oppvarming kjem ifrå akkumulatortank.
Så ja, dobbelt så stor bør den være hvis hele huset skal varmast opp vha. av akk. tank /vedfyr sentralfyr med ei oppfyring i døgnet. Tilsvarande stor kjele naturligvis.
Alternativ 2 slik huset vert brukt i dag:
Reknar 100 m2 oppvarma til +20ºC
og 30 m2 oppvarma til +17ºC
og resten ikkje oppvarma.
Da er snittbehov /døgn i januar 85 kWh.
Da dett akkumulatorbehovet til 1800 liter.
Så skal ein bygga for 100% utnyttelse, eller ta det restereande med vedovn/elektisk når det ein sjeldan gang er fullt i heile huset? Er det 10 besøkande har vel nokon tid til å fyra litt i vedovanane og? ;D ;D
Er det 10 personar i huset gjev dei også ca. 1kW oppvarming og 24kWh i døgnet, ikkje å kimsa av det heller..... ;)
Vi får sjå på prisane eg får inn kva som lønnar seg.
Det er først og fremst komfort som eg gjer dette for, men treng ikkje varme i rom når dei ikkje er i bruk.
Skal ein spara pengar er det kun 2-3 lag ull som lønner seg
Dette prosjektet skal tas over nokre år da eg kun jobbar med dette i snitt ein dag i veka, og eg gjer det meste sjølv.
I første fase er de tenkt til stovene til eg får pussa opp og lagt permanent oppvarming (gulv og/eller vegg). I fase 2 er de tenkt brukt til de større soverommene som ikkje er i bruk til vanleg.
Viftekonvektorene kan raskt varme opp et kaldt rom da de gir 4-5kW på full guffe. Gulv/veggvarme kan vel gi 1-2kW på et 20m2 rom med 50ºC turvatn.
Da vet du jo hvor ofte du må gå i fyrrommet:)
Selvfølgelig betaler du for komfort.
Det lønner seg aldri økonomisk å velge en større vedkjele og større akkumulatortank.
Noe du bør tenke på er at veden bør kunne kjøres helt bort til fyrkjelen på feks en pall.
Slik at du slipper å bære ved. Det går mye ved når skal varme det huset.
Du synes sikkert det er gøy de 3-4 første mnd å gå til fyrrommet. men tror meg du blir lei.
Gulv/veggvarme beregnes 40 gr til den kaldeste perioden.
Variotherm Facebook
Har fyrt i ovnane i 20 år og er ikkje lei enda...
Og eg håpar at etter 3-4 måndader tar solfangarane over og gje meg fyrefri i 6-7 månader......
Velger du en ovn med stort vedinnlegg ift effekt så reduserer dette også kravet til tankvolum.
Til 161kwt/døgn går det ca 160 liter blandingsved +/- 20% hvis det er hardved eller granved.
Du ønsket å fyre en gang om dagen og da må enten ha en stor kjele som tar så store volum i et jafs, eller en litt mindre du kan etterfylle i utpå kvelden.
Orlan-kjelene har stort ved-inlegg ift effekt og er blant svært få som også kan gi høy virkningsgrad med modulerende drift helt ned til 40% effekt.
Orlan Super 25 har 120 liter vedvolum og brenner i 8-12 timer avhengig av type ved.
Fyrer du opp om ettermiddagen og legger i et halvt ilegg ekstra etter noen timer vil du dermed ha dekket døgnbehovet. Varmeforbruket ditt iløpet av disse ca 15 timene vil være ca 100kwt, så da har du bare ca 60 kwt igjen du må ha plass til i en akkumulatortank. Om du i utgangspunktet ved oppfyring starter med kald tank, så vil faktisk så lite som 750 liter kunne holde for deg som et minimum men da må du virkelig være bevisst på hvordan du fyrer og bruker varmen. Anbefaler alltid større volum pga både komfort og optimal fyring men siden du virker svært så bevisst på dette så tror jeg faktisk det kan være en brukbar løsning for deg. En ekstra slavetank på 750 liter ville nok fortsatt vært praktisk.
Et komplett anlegg for deg med sol og ved ville for denne pakken kostet ca:
Orlan super 25: 20.000,-
Dalatanken 750 liter, 3 slinger isolert: 20.000,-
(Slavetank 750 liter isolert ca 10.000,-)
Tilleggsutstyr tank: 6kw el-kolbe, 2xblandeventiler VV, bivalent shunt: ca 3.500,-
Laddomat eller lignende: 4.000,-
2x30 vakumrørsolfanger: 20.000,-
takfester, pumpegruppe, styring, isolerte rør ca 12.000,-
Total-pakke for sol/ved ca 80.000,-(90.000,-) inkl mva
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Eit par kjappe ting :
Vil ikkje ha el. elementa i akkumulatortanken, vil ha dei ståande ute i turvarmekretsen slik at når det går på el. sirkulerer det kun her ute, og at ikkje returvatn (som ofte held kring 30ºC) vert returnert tilbake til akk. tanken og øydelegg for solfangarane. Hvis desse leverer 20ºC, kan dei forstatt varme opp bruksvatn, men er det 30ºC i tanken fra el. patronene, kan ein gløyme det.
Det må nok ein motorventil (som stenger til tank når ein går over på el. patron) til her eller meir avansert styring av shuntgruppa, begge delar fungrar, men hvis shuntgruppa skal ta det, må ein ha utetemp. kompensering på el.kassetten også...
Styringsmessig er det jo enkelt, men det spørst om det finst ferdig automatikk for det, eller ein må hiva inn ein enkel PLS med eit par PT100 element.
Sjikting er vel og bra, men med høg returtemp. vil ein få redusert utbytte av solfangarane uansett slik eg ser det, skal ein unngå dette må ein nok ha meir avanserte løsyngar (al.a Solvis).
Om solfangerene gir så lite utbytte at de ikke engang kan varme vannet opp 5-10grader så er det neppe mye energi å hente.
En ekstra ekstern elkassett med tilhørende komponenter og styresystem vil jeg tro koster mye mer enn det smaker.
Jeg orker i allefall ikke styre noe voldsomt for å få solfangerene til å kunne levere vann under 35grader.
Det første er den praktiske innplasseringen. Aventas rektangulære sentraler er laget nettopp for å kunne fraktes inn dører før isolering/mantling. Opp til 1500 liter er bredden 65 cm på råtanken. Fra 2000 liter er det imidlertid dobbel bredde. Den rektangulære utformingen gir også selvsagt best forhold mellom volum/fotavtrykk.
Videre etterlyser du en styring som nærmest er en ren beskrivelse av Aventas integrerte styring. Nemlig en dynamisk regulering av tanktemperaturen som automatisk starter og stopper el-kolben etter en beregnet utekompensert tanktemperatur. Er det 4 grader ute holdes midten av tanken på 32 grader. Er det -10 grader kalkuleres samme tall til 40 (bare et eksempel). El.kolben sørger for dette, med mindre det er annet bidrag som leverer varme (sol eller ved). I tillegg inneholder styringen en solstyring som bruker føleren i bunnen av tanken hvor vannet er kaldere og turvannet til solfangeren hentes. Attpåtil er styringen en integrert romregulering som også styrer all gulvvarme i boligen - utekompensert. Den gjør altså termostatpakka overflødig. Styringen av innhøsting av varmen fra vedkjelen må tas utenom. Dette bør være en enkel 'omvendt termostat' som bare starter pumpene på hver side av varmeveksler når temperaturen i vedkjelen når et satt nivå, f.eks. 45 grader.
Imidlertid er det er par ting som ikke passer helt inn i kriteriene dine. Du sier at du skal ha viftekonvektorer, men skal samtidig installere gulv/veggvarme? Aventas sentral er laget for lavtemperatur distribusjon (i praksis gulv/veggvarme), og rørføringer og styring er "tunet" inn for dette. En vesentlig høyere turtemperatur enn 35-40 grader vil ødelegge mye av systemeffektiviteten og uansett gjøre solfangere mindre interessant. Videre så oppfyller vi ikke ønsket om at den elektriske oppvarmingen skal foregå utenfor tanken (!). Kolben sitter i tanken, fordi vi ønsker å levere en komplett sentral (og fordi man i sin tid tenkte seg et kraftmarked med natt-tariff på strøm så man kunne lade tanken nattestid og bruke på dagtid. Dette har ikke skjedd ennå, men er noe man fremdeles diskuterer). Når det gjelder skiktning vil åpen sirkulasjon strengt tatt forstyrre skiktningen noe i perioder når både sol- og gulvvarmeanlegget går, men det er innvendige innordninger i tanken for å minimere omrøring. Uansett slipper man varmetap over veklsere/spiraler når systemvannet sirkulerer direkte opp i solfanger og ut i gulvet. Mot ekstern brenner bruker vi veksler (denne kretsen må vanligvis være trykksatt). Tappevannet forvarmes også via en innertank med vesentlig bedre varmeoverføring enn spiraler.
Det ser ut til at ditt ideelle anlegg er umulig å levere uten en rekke individuelle (og fordyrende) tilpasninger på stedet, men at AventaSolar har løsninger som ligger svært tett opp til en del av dine viktigste systemkriterier.
Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen (ansatt i Aventa AS).