Nedgravde energibrønner blir stadig mer benyttet, og til en viss grad har de nok en god effekt. Hvor fortjenesten vil forsvare kostnadene i et privat prosjekt er ikke godt å si.
Tanken blir STOR, trolig 30 kbm, jordkretsen en sløyfe på mellom 300 og 400 kvm på en drøy meters dybde. Det bare "blir sånn" når jeg graver ut kjeller under en stor vinterhage rundt hele stua - ett av de nye kjellerrommene (17 kvm) blir "vannbod", og massen som graves ut bidrar til å heve plenen med 70-100 cm (så jeg slipper fem trappetrin fra stuedøra ned på plenen).
Utfordringen her er nok at du må mye dypere enn 1 meter. Det er minimalt med energi du vil kunne lagre på 1 meters dyp. Jeg syntes referansen til Reodor over gir et mer realistisk syn på hvilke dybder vi prater om for slike energibrønner. Jeg har kun vært involvert i ett prosjekt med slike energibrønner for et større bygg. Dybden på disse energibrønnene er godt over 10 meter, og befinner seg under et teknisk rom som allerede er nedgravd 2 etasjer under bakkenivå.
Jeg vurderte borehull, men ifølge kommunens geologiske kart er det minst 45 meter løsmasse før jeg treffer fjell. Boring i løsmasse er kostbart, grunnet avstivingsbehovet.
Siden jeg likevel skal heve plen-nivået med en snau meter (jeg skaver av 30 cm matjord før den nye fyllmassen legges på, så da er jeg en drøy meter under det nye plennivået) er kostnaden ved å legge en jordsløyfe på den dybden ikke veldig mye mer enn slangen - langt mindre enn for de som eventuelt ønsker å grave ned en jordsløyfe. De fleste referanser til jordvarme sier at sløyfa bør ligge på 90-150 cm dyp, og det er der jeg holder meg.
Så kan det hende at jeg bare får hentet ut "det vanlige" fra jordvarme, at det jeg pumper ned i juli-september har fullstendig forsvunnet når VPen startes i oktober. Men jeg får neppe noe dårligere resultat en de som har jordsløyfe på en meters dybde uten å prøve å pumpe ned varme. Om varmen har forsvunnet som dugg for sola i oktober: Jeg ville ikke hatt noe annet å bruke den til, eller noe annet sted å gjøre av den, så om jeg taper den her, ville den gått tapt uansett. Jeg er i og for seg forberedt på den muligheten - det var derfor jeg spurte om andres erfaringer
Naturligvis skal man være nøktern realist og ikke tro på idealiserte visjoner basert på teoretier som forutsetter null tap og 100% virkningsgrad. Men det får da også være grenser for pessimisme...
Som nevnt tidligere i tråden planlegger jeg to eller tre vakumrør-paneler, 10 eller 15 kvm. De rettes rett mot sør, vinklet opp 60°, ideelt ved jevndøgn. Diverse kilder angir en årlig innstråling i Midt-Norge på mellom 700 og 800 kWt pr kvm. Det vil si at mitt teoretiske potensiale ligger på 7.000 - 12.000 kWt/år.
30 kbm vann kan levere 1200 kWt ved nedkjøling fra 40°C (antatt maks-temperatur) til frysepunktet. Det teoretiske energi-potensialet er 6 til 10 ganger så høyt. Hvis jeg klarer å rote bort 83-90% av energien på vegen, da har jeg gjort en dårlig jobb!
Selvsagt: En del av energien kommer fra solfangere samtidig med at jeg tapper ut varme fra tanken, så det er ikke slik at 83-90% av energien er "overskuddsvarme" klar til å pumpes ned i jorda. Men en så stor andel av de 7-800 kWt/kvm leveres sommerstid, når det ikke tappes varme, og da når man nok opp i 1200 kWt oppfanget ganske tidlig på forsommeren.
(Strengt tatt har jeg ikke tenkt å først fylle opp vannboden, og så sende resten ned i jorda: Den første varmen om våren som jeg ikke trenger til å lune huset, går ned i grunnen for å tine isdannelser der, og gi en ekstra tidlig vår. Utover sommeren vil solfangerne få svært lav tur-temperatur, med maksimal vikningsgrad. Først utpå sensommeren får solfangerne fylle opp vannboden, ideelt sett til makstemperatur 40°C på det tidspunkt sola ikke lenger klarer å trekke den høyere - det gir maksimal virkningsgrad på solfangerne, maksimal varme i grunnen.)
Varmen du "sender ned i jorden" vil ikke oppholde seg i jorden over noe særlig tid, pga du ligger i ytre jordsmonn. I følge innleggene dine har du planer om å "skrape av 30 cm", for så å fylle på med en god meter med nytt dekke. Du ligger så langt oppe i jordsmonnet at varmen du pumper ned vil forsvinne i løpet av kort tid.
Dersom du har planer om å lagre varme/energi i jorden over lengre tid (flere uker/måneder) så må du betraktelig lengre ned i jorden for å finne mulighet for slik lagring.
Det er to effekter av det du sier om at varmen rakst forplanter seg ut i jordsmonnet:
Først, dersom etter en kald vinter, med mye belastning på jordkretsen slik at jorda er frossen, vil varmen som jeg forer ned i jorda fra vårsola også forplante seg raskt utover og raskt tine opp jorda. Det er ikke utlukket at det kan "overkompensere" slik at jeg får en tidligere vår enn om jeg ikke hadde hatt noen jordkrets i det hele tatt.
Dernest: Hvis jeg overhodet skal hente tilbake noen varme, bør det skje raskt! Så når jeg starter VPen for høsten, bør jeg fortrinnsvis først tømme jordkretsen for høy varme, framfor å begynne å spise av vannboden min. Den klarer å holde varmen, takket være god isolasjon (og varmetap fra den luner uansett boligen). Så lenge vannboden holder signifikant over retur fra golvkretsene kan jeg rute golvkretsene gjennom vannboden til forvarming, før de får den siste piffen fra VPen. Hvis jorda enda har noe igjen av den varmen jeg sendte ned i løpet av sommeren og høsten, vil COP være bedre enn om jorda ikke var forvarmet. Først når jordkretsen (gjennom varmelekkasje og tapping fra VP) begynner å falle ned til et "naturlig" nivå, slår jeg over VP til å spise energi fra vannboden.
Telen går svært sjelden ned til en meter her i strøket, så når vannboden nærmer seg frysepunktet er trolig jorda enda en håndfull grader høyere - det får tiden vise. Om det skjer senere fordi jeg har pumpet varme ned i grunnen, er det jo bare positivt. Det kan hende at eneste effekt av å skuffe sommersola ned i grunnen er at VP i oktober og november har høyere COP enn den ellers ville hatt. Og det kan hende - som vel er det du antyder - at uansett hvor mye jeg varmer opp jorda i august og september, er den fløyet bort med fuglene i oktober, uten så mye som en fjær etterlatt, så jeg slett ikke får noen høyere COP i oktober. Det kan hende det er slik. I så fall har jeg ei jordsløyfe på en meters dyp som har samme effekt som alle andre jordsløyfer på en meters dyp. Det kan være greit nok, det!
Det skinner vel litt gjennom at jeg ikke føler meg helt overbevist verken den ene eller den andre veien. Siden jordsløyfa blir lagt, uansett, og merkostnaden er i området en varmeveksler og en ventil, ligger det fortsatt an til at jeg vil ta denne merkostnaden. Så får jeg heller konkludere i ettertid med at det viste seg å ikke være noe å hente (bortsett fra at hvis varmen lekker ut som gjennom en sil, da har jeg et godt tilsvar til de som forteller meg skrekkhistorier om permafrost!).
Hvis du kun har kostnaden med en varmeveksler til noen 100-lapper med å få solvarmen til bakken så kan du nå gjøre de. Så får du gjøre erfaringer med hvordan det går.
Jeg skal studere websiden din nøye. Ved et første blikk er det ikke umiddelbart lett å se hvor stort areal av solstrømmen du dekker (antall rør kan vel bety så ymse, ut fra hvordan de er montert, og andre ting), vinkling både øst/vest og vertikalt etc. Dessuten hva slags tur-temperatur du gir rørene, og hvordan du utnytter "resultatet".
Det tar litt tid for meg å skjønne alt du presenterer på websiden. Jeg lurer på enkelte tall: Er det virkelig slik at vi 77% av tiden har sola dekket av skyer i Trondheim? Det høres deprimerende ut... Fra et energi-synspunkt bør jo det vektes mot <i>når</i> det er skydekke: Skyer tidlig morgen, sen kveld og fra midt desember til midt februar betyr ikke så mye energimessig, så lenge det er klarvær fra april til september!
Jeg har intensjon om å beregne hva jeg <i>kunne</i> fått (gitt mine solfangere og deres vinkling) hvis sola skinte. Så vil jeg bokføre om sola skinner akkurat da (dvs. jeg registerer strålingsintensiteten fra tolv vinkler - en av dem vil dekke forventet solhøyde), time for time eller minutt for minutt. Er mottatt energi mindre enn teoretisk beregnet, og strålingsnivået lavere enn antatt (pga skydekke), håper jeg å kunne sette opp estimater for hvilken energi jeg kan forvente ved et visst skydekke (gitt ved nivået av diffus stråling) - forhåpentligvis parametrisk, slik at jeg kan si at "Javel, nå forteller fotocellene at det så-og-slikt skydekke, da kan jeg ikke forvente mer enn sånn-og-slikt energiutbytte".
Jeg åpnet en tråd for å høre hva andre folk har gjort av detaljert logging i samme gate, men det kom ikke noe svar. Da konkluderer jeg med at det ikke er så mange som har drevet med slikt, og jeg kan ture fram som jeg lyster...
(Om noen aner en viss spydighet i den siste kommetaren: Jeg har sett yrkes-bibliotekarer få overlatt et hav av informasjon om revy-aktivitetene på Høylandet, og dømme det nord og ned fordi informasjonen ikke var registert etter <i>deres</i> standarder. Samme her: Hvis ingen vil spesifisere hva de finner viktig, da loggfører jeg det <i>jeg</i> finner interessant, uten hensyn til hva "fagfolk" mener at er viktig. De holdt kjeft da jeg spurte; da gjør jeg det på min måte.)
Jeg logget masse faktiske data fra mine rør. Sammenholdt med meteorologiske data. Videre brukt info herfra http://verstasjon.net/byasenvgs/ NASA sine data linket til fra min side viser seg å stemme svært bra er min erfaring.
Og med solvarme nå i hus de siste 4 år så kan jeg bekrefte at været i Trondheim er skyet!
Videre med kjennskap til virkningsgrader på vakumrørene, vinkler, trigonometri, NASA data og energimåler på netto fanget solenergi så har jeg kommet til at saker og ting "stemmer". Dvs slik som at NASA sine data er riktige!
Anbefaler at du går inn på http://suncurves.com/no/ og finner solens løp der du bor. (Om det er skygge av omgivelser).
Men det morsomste er å finne ut av saker og ting på egen hånd. Med på kjøpet kommer det at en forstår mer av alt, dog ikke alt, men nok til å slå seg til ro med en egne fakta.
Dette er et tema med mange bastante ytterpunkter av meninger innen fagmiljøet.
På den ene siden vil mange varmepumpeprodusenter/-leverandører gi garanti om det sendes solvarme mot brinekretsen fordi de frykter for høye temperaturer ift de maks 20C varmepumper ofte tåler som maks.
På den andre siden har du de som mener det bare er helt bortkastet fordi energien bare vil forsvinne, og at solfangere i tillegg til varmepumpens fortreffelighet er et helt håpløst regnestykke.
Som med alt annet er det mange variabler, og ikke minst individuelle utgangspunkt i hvert varmeanlegg og husstands forbruk som kan påvirke mye hva fasit til slutt blir.
Det som er helt sikkert er at en varmepumpes effekt, COP og dekningsgrad vil bli høyere, og det vesentlig, om brinetemp er 10c-15c vs -5c-0c
Jeg har ikke så tro på å gå veien da også via et abnormt stort varmelager med lite nyttbar temperatur som likevel vil trenge tilleggsvarme.
Solfangere bør primært produsere mot en tank stor nok for minimum ett døgns forbruk av varme og VV. Sekundært direkte mot VP når innstråling er for lite til å varme tank, men nok til å øke brinetemp til 10-20 grader. tertiært, ved overskudd og oppnådd tanktemp; til bakken.
En viktig faktor å ha med i dette er solas innstråling ift temperatur i bakken. Høyest innstråling er ofte forsommeren med tørrest og klarest vær. Vi kan likevel oppleve frostnetter helt frem mot St. Hans og rim på bakken. Allerede fra nå på ettervinteren begynner det å bli svært god guffe fra solfangerne på taket. Bakken derimot er på sitt kaldeste utover våren. Utover høsten er derimot bakken god og varm mens innstrålingen avtar og tåka legger seg. Bakken har et veldig etterslep ift solas bane, akkurat som havet langs kysten har det med 2-3mnd
Det som også må inn i et slikt regnestykke er nødvendig dimensjonering av kollektor og VP. Om en mindre VP kan levere nok effekt kan også kollektor reduseres, med dertil frostvæske. Det kan også forenkles til å bruke samme glycol i sol- og brinekretsen uten å komplisere med ekstra varmeveksler. Det kan ofte med fordel heller overdimensjoneres på taket for å være heldekket på kun sol i lengre perioder, samt gi ekstra drahjelp resten av året.
Vi kunne også diskutert hvordan alt overskuddet fra avkastet i ventilasjonsanlegget gjerne kunne vært "gjenbrukt" en gang til også via VP.
Poenget må være å hvertfall gå glipp av minst mulig av det potensialet til utstyret vi faktisk putter inn i huset, sløse minst mulig med mulighetene og tilgjengelig energi.
Vedlagt et eksempel på en effekttabell som illustrerer sammenhengen mellom brinetemp, levert temp, cop og effekt på en væske/vann VP
Utfordringen her er nok at du må mye dypere enn 1 meter. Det er minimalt med energi du vil kunne lagre på 1 meters dyp. Jeg syntes referansen til Reodor over gir et mer realistisk syn på hvilke dybder vi prater om for slike energibrønner. Jeg har kun vært involvert i ett prosjekt med slike energibrønner for et større bygg. Dybden på disse energibrønnene er godt over 10 meter, og befinner seg under et teknisk rom som allerede er nedgravd 2 etasjer under bakkenivå.
Siden jeg likevel skal heve plen-nivået med en snau meter (jeg skaver av 30 cm matjord før den nye fyllmassen legges på, så da er jeg en drøy meter under det nye plennivået) er kostnaden ved å legge en jordsløyfe på den dybden ikke veldig mye mer enn slangen - langt mindre enn for de som eventuelt ønsker å grave ned en jordsløyfe. De fleste referanser til jordvarme sier at sløyfa bør ligge på 90-150 cm dyp, og det er der jeg holder meg.
Så kan det hende at jeg bare får hentet ut "det vanlige" fra jordvarme, at det jeg pumper ned i juli-september har fullstendig forsvunnet når VPen startes i oktober. Men jeg får neppe noe dårligere resultat en de som har jordsløyfe på en meters dybde uten å prøve å pumpe ned varme. Om varmen har forsvunnet som dugg for sola i oktober: Jeg ville ikke hatt noe annet å bruke den til, eller noe annet sted å gjøre av den, så om jeg taper den her, ville den gått tapt uansett. Jeg er i og for seg forberedt på den muligheten - det var derfor jeg spurte om andres erfaringer
Bluesman
Som nevnt tidligere i tråden planlegger jeg to eller tre vakumrør-paneler, 10 eller 15 kvm. De rettes rett mot sør, vinklet opp 60°, ideelt ved jevndøgn. Diverse kilder angir en årlig innstråling i Midt-Norge på mellom 700 og 800 kWt pr kvm. Det vil si at mitt teoretiske potensiale ligger på 7.000 - 12.000 kWt/år.
30 kbm vann kan levere 1200 kWt ved nedkjøling fra 40°C (antatt maks-temperatur) til frysepunktet. Det teoretiske energi-potensialet er 6 til 10 ganger så høyt. Hvis jeg klarer å rote bort 83-90% av energien på vegen, da har jeg gjort en dårlig jobb!
Selvsagt: En del av energien kommer fra solfangere samtidig med at jeg tapper ut varme fra tanken, så det er ikke slik at 83-90% av energien er "overskuddsvarme" klar til å pumpes ned i jorda. Men en så stor andel av de 7-800 kWt/kvm leveres sommerstid, når det ikke tappes varme, og da når man nok opp i 1200 kWt oppfanget ganske tidlig på forsommeren.
(Strengt tatt har jeg ikke tenkt å først fylle opp vannboden, og så sende resten ned i jorda: Den første varmen om våren som jeg ikke trenger til å lune huset, går ned i grunnen for å tine isdannelser der, og gi en ekstra tidlig vår. Utover sommeren vil solfangerne få svært lav tur-temperatur, med maksimal vikningsgrad. Først utpå sensommeren får solfangerne fylle opp vannboden, ideelt sett til makstemperatur 40°C på det tidspunkt sola ikke lenger klarer å trekke den høyere - det gir maksimal virkningsgrad på solfangerne, maksimal varme i grunnen.)
Dersom du har planer om å lagre varme/energi i jorden over lengre tid (flere uker/måneder) så må du betraktelig lengre ned i jorden for å finne mulighet for slik lagring.
Først, dersom etter en kald vinter, med mye belastning på jordkretsen slik at jorda er frossen, vil varmen som jeg forer ned i jorda fra vårsola også forplante seg raskt utover og raskt tine opp jorda. Det er ikke utlukket at det kan "overkompensere" slik at jeg får en tidligere vår enn om jeg ikke hadde hatt noen jordkrets i det hele tatt.
Dernest: Hvis jeg overhodet skal hente tilbake noen varme, bør det skje raskt! Så når jeg starter VPen for høsten, bør jeg fortrinnsvis først tømme jordkretsen for høy varme, framfor å begynne å spise av vannboden min. Den klarer å holde varmen, takket være god isolasjon (og varmetap fra den luner uansett boligen). Så lenge vannboden holder signifikant over retur fra golvkretsene kan jeg rute golvkretsene gjennom vannboden til forvarming, før de får den siste piffen fra VPen. Hvis jorda enda har noe igjen av den varmen jeg sendte ned i løpet av sommeren og høsten, vil COP være bedre enn om jorda ikke var forvarmet. Først når jordkretsen (gjennom varmelekkasje og tapping fra VP) begynner å falle ned til et "naturlig" nivå, slår jeg over VP til å spise energi fra vannboden.
Telen går svært sjelden ned til en meter her i strøket, så når vannboden nærmer seg frysepunktet er trolig jorda enda en håndfull grader høyere - det får tiden vise. Om det skjer senere fordi jeg har pumpet varme ned i grunnen, er det jo bare positivt. Det kan hende at eneste effekt av å skuffe sommersola ned i grunnen er at VP i oktober og november har høyere COP enn den ellers ville hatt. Og det kan hende - som vel er det du antyder - at uansett hvor mye jeg varmer opp jorda i august og september, er den fløyet bort med fuglene i oktober, uten så mye som en fjær etterlatt, så jeg slett ikke får noen høyere COP i oktober. Det kan hende det er slik. I så fall har jeg ei jordsløyfe på en meters dyp som har samme effekt som alle andre jordsløyfer på en meters dyp. Det kan være greit nok, det!
Det skinner vel litt gjennom at jeg ikke føler meg helt overbevist verken den ene eller den andre veien. Siden jordsløyfa blir lagt, uansett, og merkostnaden er i området en varmeveksler og en ventil, ligger det fortsatt an til at jeg vil ta denne merkostnaden. Så får jeg heller konkludere i ettertid med at det viste seg å ikke være noe å hente (bortsett fra at hvis varmen lekker ut som gjennom en sil, da har jeg et godt tilsvar til de som forteller meg skrekkhistorier om permafrost!).
Jeg har 60 vakumrør her i Trondheim.
Her ser du litt om de: www.nordsol.eu
Hvis du kun har kostnaden med en varmeveksler til noen 100-lapper med å få solvarmen til bakken så kan du nå gjøre de. Så får du gjøre erfaringer med hvordan det går.
Det tar litt tid for meg å skjønne alt du presenterer på websiden. Jeg lurer på enkelte tall: Er det virkelig slik at vi 77% av tiden har sola dekket av skyer i Trondheim? Det høres deprimerende ut...
Jeg har intensjon om å beregne hva jeg <i>kunne</i> fått (gitt mine solfangere og deres vinkling) hvis sola skinte. Så vil jeg bokføre om sola skinner akkurat da (dvs. jeg registerer strålingsintensiteten fra tolv vinkler - en av dem vil dekke forventet solhøyde), time for time eller minutt for minutt. Er mottatt energi mindre enn teoretisk beregnet, og strålingsnivået lavere enn antatt (pga skydekke), håper jeg å kunne sette opp estimater for hvilken energi jeg kan forvente ved et visst skydekke (gitt ved nivået av diffus stråling) - forhåpentligvis parametrisk, slik at jeg kan si at "Javel, nå forteller fotocellene at det så-og-slikt skydekke, da kan jeg ikke forvente mer enn sånn-og-slikt energiutbytte".
Jeg åpnet en tråd for å høre hva andre folk har gjort av detaljert logging i samme gate, men det kom ikke noe svar. Da konkluderer jeg med at det ikke er så mange som har drevet med slikt, og jeg kan ture fram som jeg lyster...
(Om noen aner en viss spydighet i den siste kommetaren: Jeg har sett yrkes-bibliotekarer få overlatt et hav av informasjon om revy-aktivitetene på Høylandet, og dømme det nord og ned fordi informasjonen ikke var registert etter <i>deres</i> standarder. Samme her: Hvis ingen vil spesifisere hva de finner viktig, da loggfører jeg det <i>jeg</i> finner interessant, uten hensyn til hva "fagfolk" mener at er viktig. De holdt kjeft da jeg spurte; da gjør jeg det på min måte.)
Jeg logget masse faktiske data fra mine rør. Sammenholdt med meteorologiske data.
Videre brukt info herfra http://verstasjon.net/byasenvgs/
NASA sine data linket til fra min side viser seg å stemme svært bra er min erfaring.
Har en lang tråd her om min fanger: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg635827
Likeså en lang tråd om en egenbygget sak her: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger
Og med solvarme nå i hus de siste 4 år så kan jeg bekrefte at været i Trondheim er skyet!
Videre med kjennskap til virkningsgrader på vakumrørene, vinkler, trigonometri, NASA data og energimåler på netto fanget solenergi så har jeg kommet til at saker og ting "stemmer".
Dvs slik som at NASA sine data er riktige!
Anbefaler at du går inn på http://suncurves.com/no/ og finner solens løp der du bor. (Om det er skygge av omgivelser).
Men det morsomste er å finne ut av saker og ting på egen hånd. Med på kjøpet kommer det at en forstår mer av alt, dog ikke alt, men nok til å slå seg til ro med en egne fakta.
På den ene siden vil mange varmepumpeprodusenter/-leverandører gi garanti om det sendes solvarme mot brinekretsen fordi de frykter for høye temperaturer ift de maks 20C varmepumper ofte tåler som maks.
På den andre siden har du de som mener det bare er helt bortkastet fordi energien bare vil forsvinne, og at solfangere i tillegg til varmepumpens fortreffelighet er et helt håpløst regnestykke.
Som med alt annet er det mange variabler, og ikke minst individuelle utgangspunkt i hvert varmeanlegg og husstands forbruk som kan påvirke mye hva fasit til slutt blir.
Det som er helt sikkert er at en varmepumpes effekt, COP og dekningsgrad vil bli høyere, og det vesentlig, om brinetemp er 10c-15c vs -5c-0c
Jeg har ikke så tro på å gå veien da også via et abnormt stort varmelager med lite nyttbar temperatur som likevel vil trenge tilleggsvarme.
Solfangere bør primært produsere mot en tank stor nok for minimum ett døgns forbruk av varme og VV. Sekundært direkte mot VP når innstråling er for lite til å varme tank, men nok til å øke brinetemp til 10-20 grader. tertiært, ved overskudd og oppnådd tanktemp; til bakken.
En viktig faktor å ha med i dette er solas innstråling ift temperatur i bakken. Høyest innstråling er ofte forsommeren med tørrest og klarest vær. Vi kan likevel oppleve frostnetter helt frem mot St. Hans og rim på bakken. Allerede fra nå på ettervinteren begynner det å bli svært god guffe fra solfangerne på taket. Bakken derimot er på sitt kaldeste utover våren. Utover høsten er derimot bakken god og varm mens innstrålingen avtar og tåka legger seg. Bakken har et veldig etterslep ift solas bane, akkurat som havet langs kysten har det med 2-3mnd
Det som også må inn i et slikt regnestykke er nødvendig dimensjonering av kollektor og VP. Om en mindre VP kan levere nok effekt kan også kollektor reduseres, med dertil frostvæske. Det kan også forenkles til å bruke samme glycol i sol- og brinekretsen uten å komplisere med ekstra varmeveksler. Det kan ofte med fordel heller overdimensjoneres på taket for å være heldekket på kun sol i lengre perioder, samt gi ekstra drahjelp resten av året.
Vi kunne også diskutert hvordan alt overskuddet fra avkastet i ventilasjonsanlegget gjerne kunne vært "gjenbrukt" en gang til også via VP.
Poenget må være å hvertfall gå glipp av minst mulig av det potensialet til utstyret vi faktisk putter inn i huset, sløse minst mulig med mulighetene og tilgjengelig energi.
Vedlagt et eksempel på en effekttabell som illustrerer sammenhengen mellom brinetemp, levert temp, cop og effekt på en væske/vann VP
Effekttabell Actea.pdf
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)