2,978
43
2
Solcelletakstein - har noen av dere erfaringer å dele?
124
Bergen
0
Taket må skiftes. Vi vurderer glasert takstein. I lunsjen på jobb i dag ble det nevnt takstein med solceller. Jeg har selvsagt googlet og funnet et par leverandører, men det er vanskelig å finne artikler og diskusjonstråder med folk som har montert dem eller bruker dem i egen bolig. Har noen av dere noen personlige erfaringer å dele?
Solcellepanel er ikke aktuelt - det er takstein med integrerte solceller som er problemstillingen. Jeg har også fått med meg at det rent økonomisk er en usikker investering - det er mest det tekniske, praktiske og estetiske jeg gjerne skulle ha hørt om.
Solcellepanel er ikke aktuelt - det er takstein med integrerte solceller som er problemstillingen. Jeg har også fått med meg at det rent økonomisk er en usikker investering - det er mest det tekniske, praktiske og estetiske jeg gjerne skulle ha hørt om.
Økonomisk er det vel ikke usikkert, det er direkte ulønnsomt, motbevis meg gjerne.
Kommer an på hvilken strømpris du regner med det - nå er vi på rundt 1.50 per kWh i august...
Praktisk så blir taket veldig veldig glatt, naboen la glass i fjor og all snø sklir rett av uansett. Bra for effektiviteten av solcellene, men litt upraktisk med snø i hodet.
Som sagt, vis meg en økonomisk modell hvor solcelle-takstein er lønnsomt.
OT: Det betyr at for direkte oppvarming er p.t. propan billigere.
Ihvertfall om du tar alle avismeldingene for god fisk. Sist natt var spot-energiprisen her nede på 36,16 Euro/MWt, og til natta faller den til 33,80 Euro/MWt. Om du ikke bryr deg om å finregne på Euro-kursen, moms, ulike avgifter og påslaget fra kraftleverandøren din, kan du grovt si at øre/kWt er "noe mer enn" Euro/MWt. Så får du regne ut hva "noe" (mer enn) er med din strøm-avtale og dagens Euro-kurs, for å få en mer presis tommelfinger-regel.
(Jeg la meg til denne tommelfinger-regelen med "Euro/MWt = øre/kWt" på en tid da krona sto adskillig sterkere og det var ganske nær direkte samsvar. Jeg har gradvis måtte øke "noe-faktoren", men det gir fortsatt en omtrentlig pekepinn.)
Du kan ha rett i det - men det gjelder svært mange solcelle-anlegg i Norge, ikke bare solcelle-takstein.
For mange er finspikking på kroner-og-øre-økonomi en underordnet faktor - kanskje helt uvesentlig. Det kan være minst like viktig å ha lys i huset når strømforsyningen svikter - og det vil vi se stadig flere tilfeller av i framtida. Det kan være et ønske om et lavvolt lys-opplegg, både for (lovlig) å kunne endre opplegget selv og for å ha et anlegg med mindre risiko for brann eller elektrisk støt. Og et ønske om å kunne plugge lavvolt-apparater direkte inn i veggen uten noen "murstein" på kabelen.
Hvis man alltid skal ta kortsiktig kroner-og-øre-besparelser som det eneste eller absolutt dominerende kriterium for hva man gjør med sitt hus, da ville nordmenns oppussings-iver falle som en stein. Jeg vil gjette på at minst 2/3 av det som gjøres av oppussing ikke på noen måte "sparer penger". Folk har helt andre grunner for å pusse opp huset sitt.
Skal en låne penger eller en betaler formuesskatt og skatt på avkastning så vil regnestykker se litt forskjellig ut, noe kan være spørsmål om å investere i hus med lave driftskostnader, det kan ha en verdi i seg selv.
Du har noen gode poenger, og det sagt så er solcelletakstein noe jeg faktisk selv vurderer, da vi må bytte tak i den nærmeste fremtiden. Jeg kommer til å gjøre en lønnsomhetsanalyse på det, men kommer nok trolig til å velge solcelletakstein selv om denne skulle vise seg å være litt mindre lønnsom.
Det sagt så opplever jeg at alle som selger solcellepanel/-takstein (og varmepumper, og andre alternative energikilder/oppvarmingsmetoder) presenterer produktet sitt rosenrødt, og de økonomiske modellene de legger frem er fulle av hull, og har en haug med forutsetninger som får deres produkt til å se bedre ut enn alternativet.
Vi snakker tross alt om en investering med levetid på minst 20 år. Da er det ikke urimelig å legge til at man alternativt kan legge til grunn en årlig avkastning på anskaffelseskosten på 7% i aksjemarkedet, sikkert noe høyere også. Det de som selger disse produktene ofte gjør, er at de presenterer en årlig gjennomsnittlig strømproduksjon, og en årlig gjennomsnittlig strømpris. Dette blir selvsagt helt feil, da man med solcellepanel produserer mest strøm på sommeren, når strømprisene historisk sett har vært lavest, og minst på vinteren, da de historisk har vært høyest. I tillegg har jeg sett at de hevder at det er lønnsomt, fordi det gir en besparelse som er høyere enn rentekostnaden, også legger de til grunn at strømprisene skal opp men ikke at rentekostnaden også skal det. I tillegg er ikke rentekostnaden riktig måleparameter, man må hensynta alternativkostnaden, ref investering i aksjemarkedet ovenfor.
Med nettleie på 50 øre i tillegg snakker vi 1.50 per kWh. Dersom man i tillegg legger inn en forventning om at prisen for skal opp ytterligere 3-4% I året og en forutsetning om at man greier å bruke all strømmen selv (elbil etc) så nærmer man seg vel lønnsomhet med rekordfart?
Hvis vi tenker 100' I investering som genererer 5000 kWh per år får vi da 7500 inn. Med levetid 20 år og 0 i restverdi sitter man igjen med anslagsvis 2500 i året, eller 2.5% før man legger inn økning i strømpris etc. Med litt hjelp herfra nærmer man seg forventninger til avkastning i aksjer, selv om jeg ikke helt tror på 7% i snitt neste 20 åra.
Du hopper bukk over at produksjonen i hovedsak skjer når strømprisen (og forbruket) er lavest.
Du kan benytte min takflate som eksempel, den er direkte sørvendt, og perfekt for solceller. Ved bruk av Solkart sin kalkulator får jeg en estimert kostnad på ca. NOK 100.000, og en estimert årlig produksjon på ca. 8.300 kWh. Se vedlagt skjermdump:
Det er vel fornuftig å legge til grunn en levetid på 20 år?
AD avkastning i aksjemarkedet så har f.eks. S&P 500 hatt en årlig avkastning på ca 10-11% de siden oppstart, fant ikke tall for Oslo børs i farten.
Legg gjerne til grunn en økning i strømpris på 3-4% i året, jeg tror også den er høyere enn inflasjon, men ikke glem å hensynta at produksjonen er høyest når vi får minst for strømmen.
Quality Assurance Engineer.
20 års erfaring innen Teknisk Gummi og Polymer.