18,749
43
0
Solfanger, dimensjonering og vannvarming med ved.
5,410
Langhus
0
Vi sitter helt i oppstarten av byggeprosjektet og har tenkt på solfanger.
Norsk Solfanger industri har kommet opp med et anlegg på 24 kvm solfanger for vannbåren + tappevann for 5 personer.
Videre så vurderer vi en peisovn med vannvarmer, for å kunne dra opp tempen på varmelageret vinterstid.
Som siste punkt i varmeanlegget ser vi for oss en elkolbe som gir huset en minimumsvarme vinterstid uten hverken sol eller fyring.
Huset vil bli bygd etter TEK07, 2 1/2 etasje og er på rundt 240 kvm.
Hvis vi legger solfanger opplever jeg v/v varmepumpe som litt for mye (og må i så fall bli istedet for solfanger) Luftbasert varmepumpe har jo samme problem som solfangeren, at de gir lite futt på vinteren når man trenger det.
Innkjøpsprisen (og ikke minst driftskostnaden) på solfanger er jo også trivelig.
----
Så spørsmålene:
24 kvm er jo ganske mye flate, men fordelen er jo selv en "dårlig" dag vil gi dobbelt så mye energi som hvis man bare bruker 12 kvm.
Så det første spørsmålet er:
Er 24 kvm solfanger "overkill"?
Neste spørsmål, er det noen i Norge som er gode på vedbasert oppvarming av vann med "stuemontering"?
Finner veldig lite med fornuftig info på nett rundt vedfyring og vannvarming.
Størrelse på varmelager er også et spørsmål, hvor mange liter er fornuftig (og praktisk) for denne kombo'en?
Norsk Solfanger industri har kommet opp med et anlegg på 24 kvm solfanger for vannbåren + tappevann for 5 personer.
Videre så vurderer vi en peisovn med vannvarmer, for å kunne dra opp tempen på varmelageret vinterstid.
Som siste punkt i varmeanlegget ser vi for oss en elkolbe som gir huset en minimumsvarme vinterstid uten hverken sol eller fyring.
Huset vil bli bygd etter TEK07, 2 1/2 etasje og er på rundt 240 kvm.
Hvis vi legger solfanger opplever jeg v/v varmepumpe som litt for mye (og må i så fall bli istedet for solfanger) Luftbasert varmepumpe har jo samme problem som solfangeren, at de gir lite futt på vinteren når man trenger det.
Innkjøpsprisen (og ikke minst driftskostnaden) på solfanger er jo også trivelig.
----
Så spørsmålene:
24 kvm er jo ganske mye flate, men fordelen er jo selv en "dårlig" dag vil gi dobbelt så mye energi som hvis man bare bruker 12 kvm.
Så det første spørsmålet er:
Er 24 kvm solfanger "overkill"?
Neste spørsmål, er det noen i Norge som er gode på vedbasert oppvarming av vann med "stuemontering"?
Finner veldig lite med fornuftig info på nett rundt vedfyring og vannvarming.
Størrelse på varmelager er også et spørsmål, hvor mange liter er fornuftig (og praktisk) for denne kombo'en?
Signatur
Har 3. driftsdagen min på solfangeranlegget nå, mangler en del isolering på utvendige rør etc, men de går så det freser!
Sola kikket frem i halv 12 tiden i dag, litt tåkete i fjellet første halvtimen. Temperatur på utedelen fra 9:30:
9:30 - 4.5 C
10:30 - 11.3 C
11:00 - 20,9 C
11:30 - 31,0 C
12:00 - 38,4 C
12:30 - 42,7 C
13:00 - 45,2 C
13:30 - 47,4 C
14:00 - 48,3 C
På samme tid har bunnen av tanken min gått fra 23,7 C til 36,3 og toppen fra 30 C til 41 C, litt mer om dette i systemoppsummering.
Har 2 x 30-rørs panel fra Apricus (søk på Apricus 30 tube collector), levert fra Solkraft.no. Overflate for absorbering er 4,8 kvm totalt. Siden det er rør vil de "følge" sola gjennom dagen. Har montert relativt flatt på vegg, de har bilde på solkraft med en tilsvarende instalasjon på vegg.
Styringen+pumpe er Resol Flowcon S + Resol Deltasol BS Plus. Denne styrer også en magnetventil som slipper varmtvann i sluket når varmelageret når ett vist antall grader. Dette for å hindre overoppheting av systemet.
Bruker en Effecta 750 liter tank som varmelager. Dette er en skikttank. Omtrent midt på er det montert en elkolbe, denne har jeg stilt på 60 grader, og alt vann over den vil har den temperaturen. Temperaturen jeg beskrev som "toppen av tanken" er temperatur rett under denne elkolben.
Forbruksvann blir dempet til 55 grader og gulvvarmen har egen blandeventil med uteføler. Må supplere anlegget med termostater for stue etc, for det blir for varmt i huset med ok temperatur på badet og omvendt.
Nå har det vert en tilnærmet perfekt soldag i dag, så det skal bare mangle at det ikke virker. Det jeg derimot liker er at temperaturen steg FØR sola dukket frem fra fjellene. Det kan være en indikasjon på at skydekke ikke nødvendigvis betyr 0 varmeproduksjon. Nå sier værmeldingene sol på hele 10-dagervarselet, så får ikke testet hva skyer betyr helt enda :)
Å ha ved som den andre varmekilden for vannet er en god idee. Det vil gi deg effektiv oppvarming når det er lite sol.
Skulle jeg gjort dette en gang til hadde jeg fått enda større varmelager og ihvertfall doblet solfangerarealet. For dette overgår egentlig de forventningene jeg hadde.
Systemet fungere som juling i oktobersol, fikk for eksempel tilsvarende 6.5kw inn på tanken i går, men slik som i dag med tunge mørke skyer, så løfter ikke solfangerene temperaturen opp til mer enn 21-22 grader. Når da tanken har 25 grader i bunnskiktet så fungerer det dårlig.
Og det er der jeg begynner å tenke. Skikttanken lekker åpenbart varme inn fra bunnen. Den er ikke isolert mot innetemperatur i bunnen, bare på sidene og i toppen. Den er selvsagt isolert mot utetemperatur, men det betyr 1) vannet får minmum romtemperatur, og 2) skulle jeg få hevet temperaturen til "mye" så vil varmen lekke ut i rommet.
Ideelt sett burde tanken derfor ha vært isolert mot en hver form for omgivelser. Den burde vert kasset inn, og alt utstyr inne i kassen beregnet å tåle opp mot 90 grader.
Det andre som slår mer er at "nyvannet" som blir pumpet inn på tanken burde gått gjennom en forvarming. Slik det er nå vil det bli varmet av romvarmen til de ca 23-25 gradene som teknisk/vaskerom til enhver tid holder. Selv om tanken er kasset inn ville det alltid vert "gammel" energi som løftet vannet de første gradene.
Det ville derfor vert praktisk å ha en tank til forvarming, totalt isolert fra enhver innvirkning fra ekstern temperatur. Kaldtvann inn og forvarmet vann til skikttanken.
Da kan styringspanelet velge mellom å gi varme til forvarmetanken, og dermed kunne jobbe også i overskyet vær (kaldtvann 5-6 grader til rundt 20 grader selv med overskyet vær i oktober).
Det ligger en ukjent i den konklusjonen, og det er om temperaturen blir hevet mer ved overskyet vær i sommerhalvåret, og hvor mye det eventuelt blir hevet.
I Bergen er det for eksempel i snitt 1184 timer sol i året. Om vi kan regne 1:1 (igjen vet ikke om sola vil gi enda mer effekt pr minutt om sommeren), 6500 watt på 202 minutter sol tilsvarer ca 32,2 watt pr minutt. Så 2285 kilowatt på ett år. 6kw pr dag i snitt. Hvor mange timer sola er opp totalt, inkludert bak skyene vet jeg ikke, men la oss si det er tilfellet i 3196 timer (ved ekvator er det 4380 timer dagslys - mener å ha lest timer dagslys pr år er konstant uavhengig av posisjon på kloden)
For at det skal være meningsløst å regne på må man vite hvor mye varmtvann man bruker på ett år. Jeg har en pekepinn i mitt hus der jeg varmet kun tappevann med en lånetank i 2 månder. Typisk brukte den mellom 10 og 15 kw pr døgn. For regnestykket, la oss si det tilsvarer å heve 5 grader vann til 55 grader. Da tilsvarer det forbruk på ca 230 liter varmtvann pr døgn. Det er ikke inkludert gulvvarme! Lånetanken var relativt god isolert, merket ikke noe varmetap noe sted fra den. Det er denne vannmengden som kan forvarmes. Teoretisk kan man derfor heve temperaturen på 230 liter vann pr døgn fra 5 grader til 20 grader. Det tilsvarer 4 kw tilført varme. Fort og galt så betyr det at på de 266 dagene solen ikke skinner i Bergen, så kunne man spart 1000 kwh strøm ved å ha en forvarming av kaldtvannet inn på skikttanken i ett solfangeranlegg. Et spørsmål er om 5 kvadratmeter solfangere er i stand til å høste 4 kw i utgangspunktet selv ved lav temperatur. Magefølelsen sier at det er mulig, for temperaturen på kollektoren stiger raskt når dagslyset slipper til.
Det er forutsatt at det ikke produseres mer energi ved overskyet vær i mai pr minutt enn ved overskyet vær i oktober. Det er ett svar som vi er noen månder fra å få svar på enda. Er dette noe jeg vil anbefale? Tja, det er slik jeg ser det ett nullprosjekt i kroner og øre. Det burde derimot vert gitt en god del mer støtte til slikt fra staten. Dette er energi uten CO2-utslipp. For hver enkelt av oss er dette lite, men for Staten hadde det betydd betydelig nedgang i co2-regnskapet.
Her har du tenkt & regnet godt. ;D
Gleder meg til fortsettelsen. Solvarme er interessant.
Ser ikke bort fra at om vi får en typisk april/mai med lengre perioder med blå himmel, nordavind og 3-4 varmegrader så dekker det nesten hele varmebehovet mitt.
For de som bor fritt til uten for mange fjell i horisonten er dette ett glimrende system året rundt. Man bør likevel prøve å la systemet jobbe mot så kaldt vann som mulig over så langt tidsrom som mulig. Akkurat nå har jeg ikke sol nok til å komme opp i mer enn 40 grader før solen forsvinner. De sier det skal presse temperaturen mer opp, men jeg må altså vente noen månder før jeg kan gi førstehånds erfaring med akkurat det. Så ja, jeg gleder meg til mars og våren allerede...
De neste fire måndene hadde nok trådstarters vedkjele tjent meg best, men det får komme i byggetrinn 3. Kanskje. Selv heller jeg mer mot en v/v-pumpe.
Virket forsåvidt heller ikke som om svenskene var så veldig inne på "stuemontert" vedkjele, men på solvarme er de jo langt forbi oss...
Dette er bortkastet energi. Det er mulig å bruke prinsippet om partiell fordampning for å unngå dette. Se vedlegget. En eller annen her inne har brukt dette med suksess - husker ikke hvem.
Alle tanker kan jo være skiktet. Skiktningen avhenger av hvordan man tanker varmen inn i tanken og hvordan man tar den ut. Hovedpoenget er å oppnå minimal omrøring i tanken.
Ref. andre innlegg du har i denne tråden: Er tanken uisolert?
Jeg ser på en løsning med separat kretsløp mellom tanken og solfangerne slik at tanken er i et lukket system. Solvarmen veksles inn i tanken via en varmeveksler, forbruksvann varmes via en en annen og toppvarmes ved behov i en VVB. Varme til gulvene går via en tredje varmeveksler. På denne måten slipper jeg å tenke på forvarming av forbruksvannet og jeg får tilført kaldt vann til bunnen av tanken når vi bruker varmt vann i huset. Det er noe dyrere på grunn av varmevekslerne, men systemet blir veldig robust - tror jeg ;D
Det er moro å høre at det virker. Jeg må bare finne en bra måte å kombinere dette med en VVP for jeg orker ikke tanken på å måtte fyre. :-\
Nja, det er en sikkerhetsventil. Omtrent like lite bortkastet energi som når overtrykksventilen på toppen av tanken drypper litt. Det vil også kun være aktuelt på sommerhalvåret med flere dager i strekk med varmt vær. Energien blir erstattet løpenede fra solfangeren om magnetventilen løser ut. Styringen lar meg stille inn temperatur der det slår ventilen åpner og stenger. Denne innstillingen kan også brukes til å slippe overskuddvarme inn i en viftekonvektor eller annen form for avkjøling. Den måten jeg har fått løst dette på er klart billigste måte.
Tanken er isolert, 9cm rund hele, men har en svakhet i bunnen som ikke er isolert. Det burde stått på en klosse isolasjon for å ikke bli en del av gulvvarmesystemet. Neste gang skal varmvannet ha sitt eget rom og få leve sitt eget liv mellom 20 og 90 grader :p
Når det gjelder planlegging fra grunnen av, så prøv å få en løsning der solfangeren veksler mellom to lager. Ett for overskyet vær og restvarme, dvs kaldtvann inn blir varmet til 20-30 grader og ett annet der solfangeren får jobbe med litt høyere temperatur på godt varme dager.