Rapporten fra WWF har ca 20 år i snitt som tilbakebetalingstid. Det de ikke sier noe om, er at man forventer at solceller også produserer strøm ut over de 25 årene (som er for min 80% effektgaranti). Selve etter 40år er det sannsynlig at et 250W solcellepanel produsere over 200W. Så da har du tilnærmet gratis strøm fra solcellene i kanskje 20år (må bytte inverter kanskje hvert 15-20 år).
Til sammenligning leste jeg at luft-luft varmepumpe har tilbakbetalingstid på 7-10 år. Den vi hadde kolapset etter 8 år, og vi måtte kjøpe ny. Altså i prinsipp ingen økonomisk gevinst, selv om tilbakebetalingstiden er kort.
Solcellekomponentene du nevner innledningsvis er veldig standard. Helt greit.
Skal man få økonomi i et solcelleanlegg er man nødt til å gjøre alt selv (bortsett fra å koble til inverter, det må elektriker gjøre). Importere paneler, anskaffe inverter, monteringsmateriell, få paneler opp på taket og strekke ledninger inn til inverter. Da blir det langt rimeligere enn å få et firma til å gjøre det.
Mitt anlegg (se bildet) er på 15,2kWp og produserer over 13.000kWh i året. 68 panelert fordelt på 3 stk. invertere som mater hver sin fase. Total kostnad ble 115.000,- etter fradrag for maks Enova-tilskudd (28.750,-). Altså ca. 7500,- per kWp installert effekt. Over 25 år gir det meg en strømkostnad på rundt 55 øre/kWh fra anlegget med 3% rente (forutsatt at det ikke trengs kostbart vedlikehold).
Hvor kan man handle det man trenger i utlandet da? Og hva er viktig å tenke på hvis man skulle finne på å handle? Har fått med meg at det finnes forskjellige typer cellepanel også? Er dette noe en bør være obs på?
jkirkebo: kan du fortelle litt mer om ditt anlegg, du har f eks. deler av anlegget montert i annen retning enn de andre. Hvordan håndteres dette med skygge/forskjell i ytelse over dagen ?
Det aller meste er montert enten syd-vest eller syd-øst. Fordelen med det er at jeg har produksjon over en større del av dagen enn de som monterer rett syd. Ulempen er litt mindre totalproduksjon. Jeg har også 1,6kW montert (relativt flatt) mot nord-øst, dette fanger morgensola.
Ingen av panelene skygger for andre paneler. Huset er relativt høyt så jeg har heller ingen andre skyggekilder på denne tiden av året. På vinteren, med lavere sol, skygger naboens møne for halvparten av anlegget på bryggerhuset (22 paneler) i slengen.
Syd-øst og syd-vest står på forskjellige invertere, nord-øst står på en som også har paneler i syd-vest retning så der er det lite samtidig produksjon.
Ang. handling fra utlandet anbefaler jeg AcoSolar. Lager i USA, sendes til New Jersey og JetCarrier (med båt) derfra er det greieste. De har også monteringsmateriell men dette sendes stort sett fra Kina og må derfor gå med egen forsendelse. Tror derfor det er like greit å kjøpe dette fra solcellespesialisten.no.
Men du nevner 3 grupper, hvordan er effektfordeling internt i hver gruppe ? Mange effekt innganger slik at skyggepanel ikke ødelegger for de andre ?
Gruppen med 22 paneler SV (inverter nr. 1) består av 2 strenger på 11 paneler. Skygge på ett panel slår derfor ut halvparten av gruppen. Det er denne gruppen som har skyggeproblemer fra naboens møne deler av året.
Gruppen med 20 paneler SØ (inverter nr. 2) består av 2 strenger på 10 paneler og har ingen skyggeproblemer.
Til den 3. inverteren er det koblet 3 grupper av paneler, 2 grupper SV og 1 gruppe NØ. Disse gruppene har bare én streng hver seg, så skygge på ett panel vil slå ut hele strengen (men ikke de to andre strengene). NØ og SV får stort sett aldri sol samtidig. De to SV-strengene får sol samtidig, den ene strengen har aldri skyggeproblemer og den andre kan ha litt vinterstid.
Over 25 år gir det meg en strømkostnad på rundt 55 øre/kWh fra anlegget med 3% rente (forutsatt at det ikke trengs kostbart vedlikehold).
Hvordan regnet du ut kraftprisen?
Jeg tok verdien på investeringen (115k) og regnet på et lån over 25 år med 3% rente. Totalkostnaden ble da 163.600. Regnet så ut forventet produksjon over 25 år med jevn nedgang til 80% restverdieffekt, det er ca. 300.000kWh.
163.300 kroner delt på 300.000kWh er i underkant av 55 øre/kWh.
Mitt anlegg (se bildet) er på 15,2kWp og produserer over 13.000kWh i året.
Hvis du faktisk skal klare å selv utnytte 100% av 15,2kWp når sola er der - midt på dagen, midt på sommeren, ... - uten å også ha en ganske betydelig batteribank, da har du et strømforbruk på årsbasis som ligger godt over gjennomsnitshusholdningen, for å si det forsiktig. Sommerstid bruker min enebolig typisk 13-15 kWt pr. døgn - det ditt anlegg kan produsere på én time. Jeg tar for gitt at 115 KNOK ikke dekker noen gigantsi batteribank (dessuten er det uansett lite realistisk å lagre opp juli-strøm for bruk i desember!)
Kan du angi noen tall for ukeproduksjonen over året, og over ditt totale strømbehov over året? Hvor stor andel av årsbehovet ditt blir faktisk dekket av solpanelene?
En annen side for den som vurderer å ta opp lån for å investere i solanlegg: For 25 år siden var lånerenta på boliglån rundt 14%. Om 25 år kan den være tilbake på et tilsvarende nivå. Totalt tilbakebetalt på lånet vil da bli 410.500 kr - to og en halv gang så mye som med 3% rente. (Begge beløpene regnet uten noen form for etableringsgebyr eller termingebyrer.)
Hvis du tar opp lånet i dag vil totalbeløpet naturiigvis ikke bli så mye, totalt sett: Selv om renten begynner å stige, vil det uansett ta flere år før den er oppe på 14%, og da har du betalt ned noe av beløpet. Men 25 år er lang tid; store endringer kan skje før lånet er helt nedbetalt.
For de som vil finregne på det: Med 14% rente ville du også få en skattereduksjon på 82.700 kr, forutsatt annuitetslån og dagens fradragsregler. Med 3% rente er skattereduksjonen på 13.500.
Til sammenligning leste jeg at luft-luft varmepumpe har tilbakbetalingstid på 7-10 år. Den vi hadde kolapset etter 8 år, og vi måtte kjøpe ny. Altså i prinsipp ingen økonomisk gevinst, selv om tilbakebetalingstiden er kort.
Solcellekomponentene du nevner innledningsvis er veldig standard. Helt greit.
Mitt anlegg (se bildet) er på 15,2kWp og produserer over 13.000kWh i året. 68 panelert fordelt på 3 stk. invertere som mater hver sin fase. Total kostnad ble 115.000,- etter fradrag for maks Enova-tilskudd (28.750,-). Altså ca. 7500,- per kWp installert effekt. Over 25 år gir det meg en strømkostnad på rundt 55 øre/kWh fra anlegget med 3% rente (forutsatt at det ikke trengs kostbart vedlikehold).
Ingen av panelene skygger for andre paneler. Huset er relativt høyt så jeg har heller ingen andre skyggekilder på denne tiden av året. På vinteren, med lavere sol, skygger naboens møne for halvparten av anlegget på bryggerhuset (22 paneler) i slengen.
Syd-øst og syd-vest står på forskjellige invertere, nord-øst står på en som også har paneler i syd-vest retning så der er det lite samtidig produksjon.
Ang. handling fra utlandet anbefaler jeg AcoSolar. Lager i USA, sendes til New Jersey og JetCarrier (med båt) derfra er det greieste. De har også monteringsmateriell men dette sendes stort sett fra Kina og må derfor gå med egen forsendelse. Tror derfor det er like greit å kjøpe dette fra solcellespesialisten.no.
Gruppen med 22 paneler SV (inverter nr. 1) består av 2 strenger på 11 paneler. Skygge på ett panel slår derfor ut halvparten av gruppen. Det er denne gruppen som har skyggeproblemer fra naboens møne deler av året.
Gruppen med 20 paneler SØ (inverter nr. 2) består av 2 strenger på 10 paneler og har ingen skyggeproblemer.
Til den 3. inverteren er det koblet 3 grupper av paneler, 2 grupper SV og 1 gruppe NØ. Disse gruppene har bare én streng hver seg, så skygge på ett panel vil slå ut hele strengen (men ikke de to andre strengene). NØ og SV får stort sett aldri sol samtidig. De to SV-strengene får sol samtidig, den ene strengen har aldri skyggeproblemer og den andre kan ha litt vinterstid.
Hvordan regnet du ut kraftprisen?
Jeg tok verdien på investeringen (115k) og regnet på et lån over 25 år med 3% rente. Totalkostnaden ble da 163.600. Regnet så ut forventet produksjon over 25 år med jevn nedgang til 80% restverdieffekt, det er ca. 300.000kWh.
163.300 kroner delt på 300.000kWh er i underkant av 55 øre/kWh.
Hvis du faktisk skal klare å selv utnytte 100% av 15,2kWp når sola er der - midt på dagen, midt på sommeren, ... - uten å også ha en ganske betydelig batteribank, da har du et strømforbruk på årsbasis som ligger godt over gjennomsnitshusholdningen, for å si det forsiktig. Sommerstid bruker min enebolig typisk 13-15 kWt pr. døgn - det ditt anlegg kan produsere på én time. Jeg tar for gitt at 115 KNOK ikke dekker noen gigantsi batteribank (dessuten er det uansett lite realistisk å lagre opp juli-strøm for bruk i desember!)
Kan du angi noen tall for ukeproduksjonen over året, og over ditt totale strømbehov over året? Hvor stor andel av årsbehovet ditt blir faktisk dekket av solpanelene?
En annen side for den som vurderer å ta opp lån for å investere i solanlegg: For 25 år siden var lånerenta på boliglån rundt 14%. Om 25 år kan den være tilbake på et tilsvarende nivå. Totalt tilbakebetalt på lånet vil da bli 410.500 kr - to og en halv gang så mye som med 3% rente. (Begge beløpene regnet uten noen form for etableringsgebyr eller termingebyrer.)
Hvis du tar opp lånet i dag vil totalbeløpet naturiigvis ikke bli så mye, totalt sett: Selv om renten begynner å stige, vil det uansett ta flere år før den er oppe på 14%, og da har du betalt ned noe av beløpet. Men 25 år er lang tid; store endringer kan skje før lånet er helt nedbetalt.
For de som vil finregne på det: Med 14% rente ville du også få en skattereduksjon på 82.700 kr, forutsatt annuitetslån og dagens fradragsregler. Med 3% rente er skattereduksjonen på 13.500.