Snø kan være et problem for alle solfangere, men det kan også være en veldig fordel med snø om solfangerne monteres optimalt.

Solfangerne monteres helst så sørvendt som mulig, og siden mye snø gjerne kommer med nordavinden kan det medføre at det legger seg en fin snøfonn over denne i lesiden på sørsiden. Det betyr svært stusselig med solvarmeutbytte...
Har sett eksempel hos en kunde der snøen i år forsvant sist av alle steder på nettopp solfangerne.

Solen står i tillegg veldig lavt på vinteren, og hele året er både morgen- og kveldssolen lav ift normal takvinkel, så det betyr litt tap ift potensialet dette også.

Anbefaler alltid å vinkle opp solfangerne i bakkant for å gi flere svært merkbare fordeler:

For det første ser vi at nordavinden da heller kommer inn i underkant og det meste av snøen blåser rett igjennom og vakumrørene stort sett blir stående snøfrie. Optimal innståling gjennom hele året oppnåes ved ca 60 grader vinkling. Den potensielt store ekstragevinsten med snø er at denne fungerer som en ekstremt god reflektor fra alle kanter og siden vakumrørene kan motta stråling 360 grader kan dette faktisk sørge for at gode vinterdager overgår sommerdagene i utbytte!

Er det svært lite forbruk, og volumet lite ift solfangere så vil styringen stoppe når akkumulatortanken er nær kokepunktet. Uten sirkulasjon koker det nokså raskt i solfangeren. Rørene tar ikke skade av dette og heller ingen andre deler av solvarmeanlegget da både systemoppbygging og væsken er beregnet for dette uten at det skjer noe som helst.

Integrering kan også gjøres på et vis, men det har vært gjort ved at det på denne delen av taket f.eks brukes metallplater (gjerne blanke for ekstra refleksjon tilbake i rørene) og at selve rørene flukter jevnt med taksteinene ellers på taket. Aller best blir det likevel som jeg beskrev ovenfor.

Mange ønsker av estetiske hensyn å integrere solfangere, og mange produsenter jobber iherdig med å utvikle produkter tilpasset integrering. Jeg har derimot blitt så sol- og yrkesskadet at jeg synes en skikkelig rad med glinsende glassrør er skikkelig stilig på huset Jeg er jo LITT inhabil på dette med feltet da ;)

Her finner du endel forskjellige bilde-eksempler fra våre installasjoner: http://www.solvarming.no/page23/page23.html

Hei.
Nå har jeg 6 mnd. erfaring med anlegget fullt utbygd.
Det er 60 FlexiHeat rør som er løftet litt i bakkant på et tak som i utgangspunktet er på ca 35 grader.
De er orientert ca 30 grader øst for syd.
Vi hadde mye snø i vinter, men det var ikke så stort problem. Mye blåser av  og mye faller mellom.
Ventet til det hadde roet seg og var oppe på taket kun en gang for å feie av snøen.

Overoppheting om sommeren er mer spennende. Systemet virker greit nok: Det bare stopper og venter til tempen synker og det er plass til mer i tanken.  I mellomtiden kan vi få en ganske høy temperatur der oppe.
Det er også en viss trykkøkning, men det ser ut som ekspansjonstanken er riktig dimensjonert så alt viker
å være under kontroll.
Jeg har observert  180 grader på taket, trykkøkning fra 2 bar til ca 3,2 bar.
Jeg mener ekspansjonstanker er på 28 liter.
Dog er det en liten hake: Den originale temperaturføler i kollektoren tåler ikke denne høye temperaturen.
Den simplethen smeltet!  Heldigvis leverte Bettum Solvarme med "Silikon temp føler". Den står der nå og får vi en uke med klarvær i beg. av august så kan vi se om den holder mål.

Takk for tilbakemelding, da dette er et konkret tema mange lurer på!

Det er ingen egen original temperaturføler til solfangerne, disse leveres sammen med kontrolleren. De finnes i pvc og silikon. Det må ha blitt montert feil type på taket i tilfelle, for pvc-typen brukes kun ellers der det er lavere temperaturer, som i og rundt tanken. Silikontypen tåler 180 grader, mens pvc kun tåler 95. Silikonfølerne blir også brukt mot vedovner med vannkappe.

Litt mer info:
Så langt har jeg observert 4 dager med "stopp" (full tank) +  en dag med "smeltet" tempføler-kabel i sommer,
men vi regner ikke sommeren 2011 (så langt) som spesielt solrik.